Forskere: De som trenger det mest, er mest skeptiske til at myndighetene driver med forebyggende helsearbeid.

Nordmenn flest er positive til at myndighetene iverksetter sykdomsforebyggende tiltak. Men folk som lever usunt, er mer skeptiske til slike tiltak enn andre.

Publisert: Publisert:

Martin Gundersen (t.v.) og Øystein Skistad mener de har fått god nok informasjon om hva som er sunt og ikke sunt, men utelukker ikke at andre kan trenge mer informasjon fra myndighetene. Foto: Espedal, Jan Tomas

  • Solveig Ruud
    Journalist
  • Jan Tomas Espedal (foto)

– For min del har myndighetene informert nok. Jeg vet hva som er sunt. Det har vi lært mye om både på skolen og i idretten. Men det kan godt hende andre trenger slik informasjon, sier Martin Gundersen fra Solbergelva i Buskerud.

– Helt enig, sier Øystein Skistad. Aftenposten treffer dem idet de bestiller en litt sen lunsj på «Texburger» på Vækerø i Oslo.

Begge er elektrikere og på farten. I dag blir det hamburger.

Elektrikerne gir uttrykk for at de opptatt av å leve sunt, og mener det er fint om myndighetene bidrar med informasjon. Alternativet er ifølge Gundersen at all informasjon kommer fra dem som tjener penger på det de selger.

– Da er det lurere at myndighetene gjør det, sier han.

Et par kilometer unna, i Frognerparken, går sykepleier Sol Grevstad tur med niese og hund.

Hun ønsker mer informasjon fra myndighetene om helsefremmende tiltak, spesielt om betydning av å være i bevegelse.

– Alt som får folk mer motivert, er bra. Men det må gjøres på en positiv måte. Man må få frem hvor viktig det er å røre på seg. Moderat gange hver dag har en kjempeeffekt, sier hun.

  • Les også: Forskning viser at det sunneste er å løpe i moderat tempo.

Sol Grevstad ønsker mer offentlig informasjon om den positive effekten av å være i bevegelse. Men hun ønsker ingen belærende tone fra myndighetenes side. Foto: Espedal, Jan Tomas

Folk flest er moderat positive

For første gang har forskere undersøkt hva folk egentlig synes om at myndighetene via informasjonskampanjer informerer om hva som er sunt og usunt og iverksetter ulike tiltak i et forsøk på å påvirke folk til et sunt levesett.

To hovedfunn skiller seg ut:

  • Nordmenn flest er positive til at myndighetene driver med sykdomsforebyggende tiltak.
  • Men de som i størst grad er målgruppe for tiltakene: folk som røyker, lar være å trene og har et usunt kosthold, er mest skeptiske til at myndighetene driver med slikt.

Har kartlagt holdningene til 2700

Funnene kommer frem i en analyse utført av et forskerteam fra Universitetet i Oslo og NTNU. De har fått tilgang til data der bortimot 2700 nordmenn har svart på en rekke spørsmål om egne matvaner, røykevaner, inntak av alkohol og fysisk aktivitet. De spurte har også fått spørsmål om hvordan de betrakter egen helse og hvilket parti de stemmer på.

Når forskerne konkluderer med at folk flest uttrykker en moderat støtte til en aktiv folkehelsepolitikk, altså en politikk som går litt lenger enn bare å informere, har de blant annet summert svarene på spørsmålene nedenfor med ytterligere et spørsmål om i hvor stor grad myndighetene har et ansvar for å ta vare på folks helse.

– Vi har slått sammen svarene på fem spørsmål og laget en indeks. Den beskriver om man er positiv eller negativ til at myndighetene skal drive med forebyggende helsearbeid, opplyser stipendiat Gloria Traina ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo. På en skala fra 1–5 har forskerne funnet ut at nordmenn ender på 3,4.

Ut ifra det beskriver de holdningen til om staten aktivt skal forsøke å påvirke folks helse som moderat positiv.

Alders- og kjønnsforskjeller

Forskerne har også funnet ut at:

  • kvinner har en mer positiv holdning enn menn
  • folk over 61 år i mindre grad enn andre er tilhengere av slike tiltak
  • det er ikke signifikante utslag ut ifra politisk tilhørighet
  • folk som selv oppgir at de har usunne spisevaner, røyker og er fysisk inaktive, er mindre positive enn dem som oppgir en sunnere livsstil, til at det offentlige aktivt skal drive med helseforebyggende tiltak.

– De som i størst grad trenger forebyggende helsetiltak, er mest negative, poengterer Traina.

Vil ikke høre fordi de har dårlig samvittighet?

Sol Grevstad, som gir uttrykk for en «alt-med-måte-holdning» når det gjelder å spise sunt, har en teori om hvorfor de som trener lite, røyker og har usunne matvaner er mest skeptiske til helseforebyggende tiltak fra myndighetene.

– De har dårlig samvittighet, sier hun.

– Mange vil ikke la seg påvirke. De orker ikke høre om det de ikke gjør, legger hun til.

Selv om elektrikerne Gundersen og Skistad er positive til helsefremmende informasjon, har ikke minst Gundersen en klar oppfatning av hvor grensen går for helsemyndighetenes rolle.

– Røykeloven? Den er litt drøy. Men at det skal være aldersgrenser på alkohol og tobakk, det er jeg for, sier han.

Mindre støtte til lovendringer

– Det er mindre oppslutning om at myndighetene skal «vedta flere lover som påvirker folks helse», sier Traina.

Men hun legger til at spørsmålsstillingen gjør det litt vanskelig å vite hva folk tenker når de svarer. Det kan dreie seg om alt fra hvorvidt man ønsker en røykelov eller lover om miljørettet helsevern til lover som regulerer annen adferd.

– Her har vi ikke entydige data, sier hun.

Spørsmålene forskerne har hatt som utgangspunkt for sin studie, ble opprinnelig utarbeidet via et samarbeid mellom Sintef og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke i 2015.

Borgerlige velgere: Folk med usunn livsstil bør betale økt egenandel

Stipendiat Gloria Traina opplyser at folk flest tydelig gir uttrykk for at ansvaret for egen helse ligger hos den enkelte. Men når det kommer til konsekvensene av en slik holdning, spriker holdningene.

  • Bortimot en tredjedel av de spurte er enig i at folk som velger en usunn livsstil, bør betale en høyere egenandel for behandling enn andre, f.eks. for sykdom som skyldes røyking.
  • Drøyt halvparten av de spurte er uenige i en slik kobling mellom valgt livsstil og betaling for behandling.

– Her er det signifikante resultater som viser at de som stemmer på Høyre, Frp og KrF er mer positive enn Ap-velgere til at folk med «selvpåførte» sykdommer bør møtes med økte egenandeler, sier Traina.

Listhaug i utakt med folket?

Sylvi Listhaug uttalte da hun tiltrådte som eldre- og folkehelseminister at hun ikke ville være noe « moralpoliti» og at «folk skal få lov til å røyke, drikke og spise så mye rødt kjøtt de bare vil.» Men hun la til at myndighetene gjerne kan informere slik at folk kan ta «informerte valg».

På spørsmål om undersøkelsen viser at folkehelseministeren er litt i utakt med flertallet, svarer Traina at det ser ut til at folk ønsker at staten skal ha en noe mer aktiv rolle enn Listhaug signaliserte.

– Ja, ut ifra slik man kan tolke uttalelsen hennes fra i vår, ser det ut til at folk kan tenke seg en politikk som går litt mer aktiv til verks og ikke bare informerer, men også legger bedre til rette for sunnere livsstil uten at den blir for innskrenkende eller invaderende, sier forskeren.

Listhaug: Trenger ingen moraliserende pekefinger

Sylvi Listhaug kommenterer via e-post undersøkelsen ved å påpeke at det ikke er noe i den som « tilsier at folk ønsker at staten skal overstyre hva folk skal spise, drikke eller bestemme hvordan de lever sine liv»

– Det er mitt poeng, folk må få lov til å bestemme over eget liv, sier hun. Hun mener undersøkelsen understreker hvor viktig det er at rådene gis på en riktig måte og ikke oppfattes som moraliserende og inngripende.

– Mange av dem som røyker, drikker for mye alkohol, spiser usunt og beveger seg lite har dårlig selvfølelse fra før. Det siste de trenger er en moraliserende pekefinger, sier hun.

Hun viser ellers til at myndighetene både jobber med å informere og å legge til rette for sunn livsstil. Konkret nevner hun alt fra bygging av sykkelveier til arbeidet med å få næringsmiddelindustrien til å bruke mindre fett, sukker og salt i maten.


Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Stor leteaksjon på sjøen etter mann i natt - hadde svømt i land

  2. Gjestene vil aldri i si levetid gløyma bryllaupet til Kjersti og Stian Sletten frå Sandnes

  3. Her har hytte­salget doblet seg i sommer

  4. Leter etter John Olav med full styrke

  5. Steinar var veldig ensom. Løsningen han valgte, fikk mye større konsekvenser enn han hadde ant.

  6. Publikum lå strekk ut på hver sin matte

  1. Alkohol
  2. Tobakk