— Det bør snarest settes ned et utvalg som kan se på regelutforming og rettssikkerhet for barn i institusjoner. Regelverket slik det foreligger i dag har flere svakheter. Det er lovgivers ansvar å følge dette opp, slik at disse barnas rettssikkerhet blir ivaretatt, sier Havre til Aftenbladet.
Juristen er i dag førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), og forsker selv på blant annet tvangsbruk i institusjoner som ivaretar barn på vegne av det offentlige.
Etterlyser handling
Tilsynsmyndighetenes rapport i Glassjenta-saken har allerede fått stor oppmerksomhet hos myndigheter og i fagkretser. Barne- og familieminister Solveig Horne og helseminister Bent Høie vil i nær fremtid kalle inn til et møte for å diskutere forholdene i barnevernet.
Etter å ha lest Glassjenta-rapporten, har Merete Havre flere innspill til forhold som bør diskuteres i møtet statsrådene skal arrangere med sine fagdirektorater, Statens helsetilsyn og tilsynslederen i Glassjenta-saken.
— Selv om rapporten er knusende og viser store svakheter i mange ledd, er det ikke nytt det som fremkommer her. Svakhetene har i lang tid vært påpekt i andre tilsynsrapporter, av Barneombudet og i forskningsrapporter. Det er grunn til å spørre hvor mange ganger vi skal se dette før det gjøres noe, sier Havre.
Les om granskingen her:
Overmoden
Hun mener for eksempel at tiden er overmoden for at det skal stilles uttrykkelige kompetansekrav til alle som skal arbeide i barneverninstitusjoner.
— Dette bør nedfelles i lovverket. I tillegg må reglene om fysisk tvangsbruk gjennomgås på nytt. Om man i det hele tatt skal godta former for fysisk tvangsbruk, må reglene utformes bedre og annerledes enn i dag, og også oppfylle menneskerettighetskonvensjonens krav. Utydelige regler fører til avmakt, sier forskeren.
Hun mener tvangstiltakene mot Glassjenta er så mange at en uavhengig jurist burde gått gjennom hvert enkelt vedtak og fylkesmennenes kontroll av disse.
— Det absurd høye tallet tvangstiltak over Ida burde gi større grunn til bekymring for om reglene, både etter nasjonale regler og etter menneskerettskonvensjonen, faktisk følges i praksis, mener Havre. Les hele Glassjenta her
Politibruk
Merete Havre er også skeptisk til barnevernets og institusjonenes bruk av politiet.
— Disse reglene må ses grundig på. I saken om Glassjenta blir det ekstra tydelig. I nødsfall vil man alltid kunne ringe politiet, men å bruke tjenestemenn som flyttehjelp kan ikke være riktig. Uansett bør bistandsanmodninger til politiet fattes som enkeltvedtak der det foreligger en begrunnelse hver gang, mener førsteamanuensisen.
Tilsynsrapporten etter Glassjenta-saken har pekt på nødvendigheten av å finne botilbud i nærheten av barnas nærmiljø etter omsorgsovertakelse. Dette gjelder selv om barna har spesielle behov. Førsteamanuensisen mener flyttinger må underlegges strengere kontroll. Dessuten bør det finnes klagemuligheter for barna.
— Jeg vet om tilfeller hvor barnevern og barn er enig om plassering, men hvor Bufetat likevel velger flytting langt bort. Jeg mener loven må endres slik at det blir et krav om at flyttetiltak blir brakt inn for Fylkesnemnda til vurdering. At det ikke er slik i dag, kan etter min mening være et brudd på artikkel 8 i menneskerettighetskonvensjonen, sier Havre.
Endringer
Også fylkeslege Helga Arianson i Hordaland, som har ledet tilsynsarbeidet i Ida-saken, er opptatt av at rapporten nå ikke ender i en skuff.— Det viktige er at både tjenestene, fylkesmennene og andre statlige myndigheter studerer våre tilrådinger og bidrar til endringer. Da snakker jeg om endringer i alt fra lovverk til kompetanse og forståelse av barns språk og ytringsform. Dessuten må vi som tilsynsorgan følge med på barnevernsinstitusjonene på en helt annen måte enn i dag, sier Arianson.
Barne- og familieminister Solveig Horne sa onsdag til Aftenbladet at hun og helseminsiter Bent Høie
Torsdag ble det også klart at
. Det skjer etter at Senterpartiets helsepolitiske talsperson Kjersti Toppe fremmer saken som en interpellasjon til statsråd Solveig Horne.