Statsbudsjettet: Innfører tarmkreftscreening og tetter medisinsmutthull

HELSE: Tarmkreftscreening for alle 55-åringer og store sykehusinvesteringer, blant annet i Haugesund, er blant de store nyhetene på helsebudsjettet.

Publisert: Publisert:

1,6 milliarder mer til drift av sykehusene og 12 milliarder til sykehusutbygginger er med på statsbudsjettet for 2018. Det er helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) fornøyd med. . Foto: Bøe, Torstein / NTB scanpix

  • Margunn Ueland
    Journalist
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Sykehusene får en vekst i økonomien 1,6 milliarder kroner. Det er en vekst på to prosent, altså mer enn den demografiske veksten på 1,5 prosent tilsier.

– Det gjør vi for å gi sykehusene rom for å håndtere økte medisinkostnader, fortsatt redusere ventetiden og kunne klare nye investeringer, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie til Aftenbladet.

– Dyre og nye medisiner som ikke inndekket via statlige overføringer utgjør 23 millioner kroner for SUS ifølge styreleder Terje Vareberg i Helse Vest. Blir mer dekket inn i dette statsbudsjettet?

– Vi har ikke en egen pott til dette, ikke nå, og det kommer heller ikke i dette budsjettet. Men jeg har gitt oppdrag til Helsedirektoratet om at den inntektstyrte finansieringen bør endre seg raskt og ta opp i seg nye behandlingsmetoder. Det har vært problem at det tar for lang tid til nytt legemiddel tas i bruk til finansieringsordningen justeres. Jeg har gitt beskjed om at den må justeres raskere, svarer Høie. Meningen er at det skal skje i 2018.

– Sykehusene kan også spare penger på medisiner om de raskere skifter til like gode, men billigere medisiner der det fins. Det er nemlig slik at en del medisiner blir betydelig billigere når de går av patent, dessuten bruker vi gode anbud, tilføyer han.

Sykehusbygging

Utbygging av nytt sykehus blir svært krevende for Helse Stavanger. Sykehuset må sette av penger (årlige overskudd på driften) for å spare opp nok egenkapital (30 prosent). De resterende 70 prosentene kommer som statlige lån. Både Helse Vest og de andre helseforetakene har bedt regjeringen hjelpe til med å forlenge avdragstiden og redusere kravet til egenandel fra 30 til 20 prosent. De blir ikke bønnhørt:

– Det blir ingen endringer i dette budsjettet. Det vi gjør i årets budsjett, er at vi legger til rette for store nye sykehusinvesteringer: Nærmere 12 milliarder kroner nasjonalt til nybygg og oppgradering av bygg, utstyr og IKT. Det er betydelig. Vi setter i gang tre nye store investeringer i tillegg til nytt sykehus i Stavanger og Drammen: Utbygging og modernisering av sykehuset i Haugesund, nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet og nytt sykehus i Møre og Romsdal. Bare disse tre utgjør 7,6 mrd kroner i låneramme, svarer Høie.

– Nivået vi ser på investeringene viser at dagens modell ikke hindrer nybygg og renovering, tvert om, investeringene er rekordhøye, legger han til.

Han sier videre at han vil sette ned et utvalg for å se på hvordan midlene fordeles mellom sykehusene og regionene, slik som Kvinnslandutvalet har anbefalt.

Les også

Dette får Rogaland

Godt nytt for Stavanger

Regjeringen setter av 20 millioner kroner til etablering av en undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten.

– Dette er en nyhet mange i Stavanger har ventet på. Dette er et resultat av arbeidet vi hadde på sikkerhet og kvalitet.En slik kommisjon skal gå inn i de alvorligste sakene for å se på hvilke faktorer som førte til at feilen kunne skje, sier Høie.

– Skal denne kommisjonen være i Stavanger?

– Vi har ikke konkludert på lokalisering, men Universitetet i Stavanger er tydelige på at de vil ha det. Det som er viktig nå, er at før sommeren fikk vi vedtatt loven, nå kommer pengene. Lokaliseringen blir avgjort om ikke så lenge.

De beste nyhetene

-Hva mener du er de beste og største nyhetene på helsebudsjettet?

- De store i budsjettet er de store sykehusinvesteringene og styrkingen av sykehusøkonomien. En annen viktig nyhet er at vi setter i gang tarmkreftscreening av alle 55-åringer. – Jeg er også glad for at selv om dette er et stramt budsjett, er helse en av de klare vinnerne. Vi har funnet rom til å prioritere fortsatt god vekst i sykehusene, rus og psykisk helse og eldreomsorg, tilføyer Høie.

Tarmkreftscreening

– Målet er å oppdage tarmkreft tidligere. Dette blir vår neste store screening på kreft etter mammografi. Norge ligger på verdenstoppen i forekomst av tarmkreft, og risikoen øker med alder. Vi vet at screening kan redusere dødelighet, og at man kan oppdage kreften tidlig. Derfor vil vi at alle skal få screening det året de fyller 55 år, sier helse- og omsorgsministeren.

Tarmkreft rammer både menn og kvinner, særlig fra 55 års alder. Hvert år rammes 4300 nordmenn, og 1500 dør av sykdommen. Screening for tarmkreft vil kunne redusere dødelighet med 14-28 prosent avhengig av metode. Hvis man benytter tarmkikkertundersøkelse (skopi) vil man også kunne oppdage forstadier til kreft. Fra 2012 har det vært et pilotprosjekt for screening ved Moss og Bærum sykehus. De gode resultatene fra pilotprosjektet er grunnlag for forslaget om nasjonalt program.

Regjeringen vil innføre et nasjonalt program for screening av tarmkreft fra 2019. For å forberede dette foreslår regjeringen å øke bevilgningen til screening med 18 millioner kroner i 2018.

De nye midlene i statsbudsjettet for 2018 skal gå til utvikling av nytt IT-program, rekruttering av personell, skopiskole og investeringer i skopisentre.

Forslaget er i tråd med anbefaling fra Helsedirektoratet og innebærer at programmet gjøres landsdekkende i løpet av en femårsperiode, der tilbudet gis til alle kvinner og menn det året de fyller 55 år.

Rusomsorgen

– Hva er den dårligste nyheten?

– Det er alltid slik at man kan ønske seg mer til noen områder. Selv om vi setter av 300 millioner kroner til videre opptrapping på rusfeltet, er det mindre enn i 2017 og 2016 da vi bevilget 500 millioner årlig. Dette betyr at vi må øke i de to årene framover skal vi nå målet vårt om en total styrking på 2,4 milliarder fra 2015 til 2021.

Tetter medisin-»smutthull»

– Hva tror du blir den mest omstridte nyheten på helsebudsjettet?

Vi innfører prioriteringsmeldingen sine prinsipper om å stille krav om at alvorlighet, effekt og kostnad skal alltid vurderes når man tar i bruk legemidler. Det skjer fra 1. januar av. Samtidig øker vi fullmaktsgrensen fra 25 millioner til 100 millioner kroner. Det betyr at de legemidlene som tilfredsstiller disse kravene, vil pasientene kunne ta i bruk raskere. I dagens ordning finnes der smutthull som gjør at legemidler som ikke har tilfredsstilt kravene har blitt kunnet dekket på andre områder. Det setter vi nå en stopper for på nye legemidler.

– Det blir altså slutt på individuell refusjon?

– For nye legemidler. For pasientene vil det være positivt, fordi det vil sikre at ressursene blir brukt riktig, det vil sikre at medisinene går gjennom samme metodevurdering og hevet fullmaktsgrense vil gjøre at de raskere kan tas i bruk, svarer Høie.

Må effektivisere

Samtidig som regjeringen øker bevilgningene til sykehusene, fører avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen som gjelder for alle statlige virksomheter) til at bevilgningene til regionale helseforetak reduseres med 687 millioner kroner. Men, i motsetning til i andre statlige virksomheter, skal mesteparten av det som tas ut på denne måten føres tilbake til sykehusene. 516 millioner kroner av det foretakene sparer inn på slike tiltak, skal tilføres basisbevilgningene til foretakene for å gi rom til blant annet investeringer og anskaffelser.

«Dette legger til rette for at reformen ikke påvirker de regionale helseforetakenes muligheter til å investere i nytt utstyr og bygg i 2018», heter det på side 20 i budsjettforslaget til Helse- og omsorgsdepartmentet.

Ikke fornøyd: Torstein Tvedt Solberg (Ap) Foto: Carina Johansen

Arbeiderpartiet og stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg er ikke fornøyd med helsebudsjettet, særlig ikke med sykehusøkonomien:

– Det må tas større grep for å sikre at den nye sykehuset i Stavanger skal bli bygget. Vi er skuffet over at regjeringen ikke vil forbedre finansieringsmodellen for nye sykehus, altså redusere egenkapitalkravet, sier han til Aftenbladet.

– Jeg har merket meg at Ap var ute med det i valgkampen. Men det ville ikke ha tilbakevirkende kraft for SUS og de andre som allerede har fått lån, lyder Bent Høies reaksjon.

– Det kan det jo, det er jo opp til regjeringen og Stortinget, er Tvedt Solbergs svar på det igjen.

Terje Vareberg som er styreleder i Helse Vest, har tidligere uttalt til Aftenbladet at SUS må kutte 23 millioner kroner i år på grunn av ABE-reformen.

Til det sier Høie:

– Det som skjedde, var at Stortinget økte prosentsatsen i ABE-reformen, uten å føre den økningen tilbake til sykehusene. Det var de 23 millionene. Men det er ikke sånn at SUS fikk mindre penger i 2017 enn i 2016. De fikk ikke kutt, men mindre vekst enn det regjeringen hadde foreslått som følge av endringen i Stortinget.

Terje Vareberg er styreleder for Helse Vest Foto: Jon Ingemundsen

Vareberg både fornøyd og skuffet

Styreleder Terje Vareberg i Helse Vest gir både ros og ris til helsebudsjettet:

– Det er et stramt opplegg i 2017 som videreføres i 2018. Jeg håper at vi ikke får ytterligere innstramming i Stortingets behandling slik som vi fikk i fjor.

Det er positivt at regjeringen slår fast at nåværende organisering i helseforetak videreføres. Det bekrefter vårt syn om at det ikke er noe å hente med en omfattende omorgansiering.

Det er positivt at det nedsettes et utvalg for å vurdere inntektsfordelingen mellom helseforetakene. Det har de ikke gjort på ti år. Det er viktig.

Det er positivt at den inntektsfinansierte finansieringen skal tilpasses nye behandlingsmåter og nye medisiner. Statsråden erkjenner at det har gått seint, det er et syn vi deler.

Jeg er også glad for at vi får godkjent lånefinansiering for modernisering i Haugesund. En hake ved det er at renten på lån for prosjekter som godkjennes fra og med 2018, økes med cirka ett prosentpoeng. Det betyr at det ikke rammer utbyggingen i Stavanger, men andre sykehusprosjekt som blir godkjent i 2018.

Det er skuffende at det ikke blir endret innretning på krav til lånetid og egenkapital som vi har tatt opp, men vi gir ikke opp det da, avslutter Vareberg.

Publisert:

Les også

  1. Statsbudsjettet: Sykehuset taper 30–40 mill årlig på rask pasientbehandling

  2. – De svake kan tape kampen om helsekronene

  3. Politikerne krangler om sykehusregningen

  4. Legger ned senger for å spare til nytt sykehus

  5. Styrelederen: - Utfordringen er ikke uoverstigelig

Mest lest akkurat nå

  1. Venter «graverende rapport» etter konsert i Egersund

  2. FHI vil stille klare krav til hjemmesydde munnbind

  3. Oslo er nå «rødt» ifølge FHIs smittekrav til andre land

  4. To nye smitte­tilfeller i Stavanger

  5. Høie bekymret etter store fester – har plan for ny nedstenging

  6. Savnet mann (74) funnet i god behold

  1. Statsbudsjettet
  2. Stavanger Universitetssjukehus (SUS)
  3. Helse
  4. Helse Stavanger
  5. Helse Vest