Har investert 16 millioner i nytt fruktpakkeri i Ryfylke

20 fruktdyrkere har gått sammen om storsatsing i Årdal.

Ryfylkefrukt DA har bygd et nytt næringsbygg på 2000 kvadratmeter. Tomta er på 10 dekar, så det er rom for utvidelse. Geirmund Helgøy, til venstre, Oddbjørn Sæbø, Svein Hia og Andreas Kvame driver dugnad før oppstart.
  • Tor Inge Jøssang
    Tor Inge Jøssang
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

I et svært, nytt næringsbygg i Årdal er en håndfull fruktdyrkere på dugnad, mens elektriker er i sving med å montere et produksjonsbånd for epler, plommer og pærer.

LES OGSÅ:

Les også

Stenger Preikestolen i ni dager for Tom Cruise

– Vi har kjøpt det brukt fra Nederland, forteller Svein Hia.

Han bodde i Suldal og jobbet som avdelingsleder ved Hiimsmoenkollektivet, et behandlingssted for rusavhengige, da han fikk tilbud om å være daglig leder i Ryfylkefrukt SA i hjembygda.

Ny giv

– Det er en ny giv blant fruktdyrkerne. Mange satser på nyplanting, mange vurderer å begynne - og dette virker svært spennende, sier Hia, som skal lede fire lokale sesongarbeidere når anlegget starter opp i slutten av august.

Det nye pakkeriet er bygd på Svadberg industriområde, nær munningen av den planlagte Årdalstunnelen. Lørdag 5. august er det planlagt åpningsfest.

Det har vært en kort og hektisk byggeperiode. Første spadestikket på tatt i januar og målet har vært å ha pakkeriet klart til kommende frukthøst. Ryfylkefrukt DA skal hente frukt på gårdene. Etterpå skal plommer, epler og pærer kjøles, pakkes og leveres til Coop i Stavanger. Med hjelp av bedre lagringsteknikk skal ryfylkebøndene kunne levere epler helt fram til påske. Det som ikke selges i butikkene går til safting.

LES OGSÅ:

Les også

Ingen avklaring om rutene i Tau-sambandet

Svein Hia er daglig leder for det nye pakkeriet til Ryfylkefrukt DA.

Fruktbonde Øystein Tuntland Kleppa er styreleder.

– Tidligere ble frukten pakket på et tomatpakkeri på Rennesøy. Vi så at volumet ville øke de kommende årene, og at dette pakkeriet ville bli for lite. Det var i tillegg tungvint logistikk, med mye transport, og vi manglet en samlingsplass for produsentene. Alt dette har vi ordnet med å bygge et eget pakkeri, forteller Kleppa.

Øker til 30

Han er en av de 20 fruktdyrkerne som har dannet et samvirkeforetak. De neste årene regner de med at antallet øker til 30. I gjennomsnitt er det et par sesongarbeidere på hver fruktgård, så det skapes noen nye arbeidsplasser.

Investeringen på 16 millioner kroner har gitt et næringsbygg med stor pakkehall, hvor det ved behov er plass til en ekstra linje. Det er også lager, utkjøringshall, møterom og kontorer. Om fem år skal det gå minimum 800 tonn frukt gjennom anlegget. Altså 800.000 kilo. Mengden er nok til å fylle cirka 40 vogntog. Da vil omsetningen ligger mellom 15 og 20 millioner kroner årlig.

– Vi har fått et godt og framtidsrettet pakkeri. De første to årene blir volumet for lite til å dekke kostnadene vi har hatt, men etter hvert vil vi komme opp i et volum som vi kan være komfortable med, sier Øystein Kleppa.

En stund leverte Ryfylke cirka 1 av 10 epler til det norske markedet. Etter en lengre nedgang er leveransene mye lavere i dag. De siste årene har fruktbøndene i Ryfylke bare høstet 200–300 tonn. Et møte på Hjelmeland i 2014 ble starten på en snuoperasjon.

– De som var til stede erkjente at noe måtte skje. Flere gårder stod foran generasjonsskifte. Enten måtte det satses på nyplanting, eller så ville flere gårder gå ut, forteller Kleppa.

Ny teknikk

Nye dyrkingsteknikker adoptert fra Syd-Tirol er en viktig grunn til at det satses. Stikkordene er nye trær og teknikk. Det plantes tettere, faktisk helt ned mot 50 centimeter mellom stammene. Avstanden mellom radene er redusert til bare 3,5 meter. Mens fruktdyrkerne i Ryfylke tidligere hadde maksimalt 167 trær per mål, har de nå 400–500. Nye sorter, som sommerred og rubenstep, er andre årsaker til at produksjonen allerede er firedoblet for de som har satset. Og målet er å komme enda høyere.

Trengs penger

For å komme i gang må det investeres cirka 100.000 kroner per mål. Dermed trenger ikke brukene ikke være så store før det blir lønnsomt, det holder med 25 dekar. Produksjonen er automatisert med datastyrt vanning og gjødsling, og det går i retning av maskinell høsting.

Det ligger an til å bli et normalår for plommer, kanskje litt i overkant. Eplehøsten er blitt rammet av hagl. Minst 100 tonn er ødelagt, mener Kleppa. Gjermund Helgøy fra Helgøy i Hjelmeland tror det er mer. De alene har fått haglskader på 70 tonn. Mye av frukten som er skadet ender som drikke.

– For 10 år siden hev vi haglskadet frukt på bakken, det hadde null verdi. Nå får vi 7 kroner per kilo, inkludert produsenttilskuddet på 1,5 kroner, sier Kleppa.

SE OGSÅ: Andre saker om Ryfylke

Rogaland fruktdyrkarlag, Norsk landbruksrådgiving, Ryfylke IKS og Fylkesmannen i Rogaland støtter prosjektet. 15-20 fruktdyrkere har fått investeringsmidler fra Innovasjon Norge.

Publisert:
  1. Ryfylke

Mest lest akkurat nå

  1. Disse 19 Sola-flyene er innstilt onsdag

  2. Sandnes-gjeng gikk på isbreen tre dager før dødsulykken: – Blir jo helt satt ut

  3. Tok avskjed med Tor Martin (19) fra Hommersåk: – En gledesspreder

  4. – Vi har alltid stilt opp for selskapet når det trenger det

  5. Bil brant på Randaberg

  6. – For mange Michelin-stjerner? Slettes ikke!