I Sirdal kommune står allerede 51 vindturbiner. Nå er det planer om ytterligere 50, ikke langt fra bygda Virak.
Grunneier Andreas Liland tror vindparken vil gi mange fordeler. Han har signert avtale med utbyggeren.
Det samme har Sandnes-ordfører Stanley Wirak gjort. Han eier denne gården. 20 grunneiere har inngått avtale med Norsk Vind Energi AS.

Stanley Wirak sier nei til mer vindkraft i Sandnes. I Sirdal er han en av grunneierne som sier ja

I sirdalsbygda Virak kjenner alle hverandre. Også på Tonstad er det små forhold. Mange kjenner en grunneier som har fått en gunstig avtale med en utbygger. Vindkraft splitter sirdølen.

  • Camilla Bjørheim
    Journalist
  • Birgitte Flote
    Journalist
Publisert: Publisert:

Kanskje svinger du innom Bens kafé på Helleland for en porsjon kjøttkaker på veien mot Tonstad. På Helleland legger du bak deg E39 og kjører videre på riksvei 42 mot kommunesenteret i Sirdal. Rett før Tonstad sentrum, svinger du mot Sira.

Nå er du på Viraksveien. Den smale fylkesvei 901 på vestsiden av Sirdalsvatnet snirkler seg oppover mot den lille bygda Virak, 12 kilometer sør for Tonstad.

En svak dis smyger mot en klynge hus, de fleste eldre og hvite, med tilhørende røde løer. Sauer beiter i markene.

I horisonten snurrer vindturbinene i Tonstad vindpark.

Slike kan det bli flere av. Vindkraftutbyggeren Norsk Vind Energi AS ønsker nemlig å bygge 50 vindturbiner i Bergeheia, et fjellområde vest for Sirdalsvatnet, ved Øykjeheia Naturreservat.

Turbinene kan bli mellom 200 og 250 meter høye.

De kan bli synlige på 40–50 kilometers avstand i klarvær.


Vindturbinene i Tonstad vindpark kan ses fra Virak.

20 grunneiere i Sirdal og Lund kommuner har signert avtale med Norsk Vind Energi AS.

20 grunneiere kan få en årlig sum på kontoen i minst 25 år.

Samtidig forbereder hyttefolk, fastboende og politikere kampen mot det som kan bli det neste store vindkraftverket i regionen. Mange av dem har brukt mye tid på å kjempe mot de 51 vindturbinene i Tonstad vindpark – til liten nytte.

Elfrid Ovedal har brukt mye tid på å kjempe mot vindturbiner i Tonstad vindpark. Her sammen med Jan Egil Øksendal (til venstre) og Carl Omlie.

– Det er tøft å stå i en sak som splitter bygda på denne måten. Vindkraft-saken skaper splittelse mellom naboer og innad i familier, sier Elfrid Ovedal.

I 2009 startet hun kampen mot Tonstad vindpark. Timevis med arbeid ligger bak underskriftskampanjer, protestbrev, høringsuttalelser og infomøter. Men i dag snurrer vindturbinene. Nå håper Ovedal at yngre krefter orker å ta opp kampen mot de planlagte turbinene i Bergeheia.

Skuffet bonde

Bonde og grunneier Andreas Liland (27) har parkert traktoren, åpner døren og stiger ut på gårdstunet. Like ved ligger et lite jorde, innrammet av skog. Lenger nede i bygda sildrer en elv. Det kan se ut som Liland er den eneste på Virak denne dagen.

Bonde og grunneier Andreas Liland.

Han er en av få bønder som driver aktivt landbruk i denne bygda. Gårdene her er små, og bonden er avhengig av å leie jord fra naboene.

Liland er tydelig frustrert over vindkraftmotstanden. Han er skuffet over manglende forståelse for at han takker ja til et gunstig tilbud fra vindkraftutbyggeren.

– Jeg skal jo leve av denne gården.

Avtalen han har signert, vil kunne sikre han faste inntekter i minst 25 år.

– Så klart det er et økonomisk aspekt i dette, men det handler ikke bare om det, sier bonden.

Anleggsveier i en eventuell vindpark vil bli plassert slik at det gagner bøndene, har de fått løfter om. Det totale lengden anleggsveier er anslått til 38 kilometer. Veier vil gjøre jobben lettere for Liland, som primært driver med ammekyr.

– Jeg får en helt annen tilgang til heia. Nye veier vil føre til at jeg kan bruke og dyrke i heia. Ammekyrne mine vil beite ned terrenget godt. Det gror fullstendig igjen. Det er tett skog overalt, sier Liland.

Grunneierne ser flere fordeler med vindparken og mener den blant annet vil bidra til å hindre fraflytting. I dag drives fire gårdsbruk i Virak-bygda.

Ennå er det lenge til hans egne barn skal ta stilling til om noen av dem vil overta bruket og bli boende på Virak.

– Jeg tror ikke neste generasjon vil se like lyst på å jobbe så hardt som vi gjør i dag for å få det til å gå rundt. Sånn sett vil noen vindmøller absolutt hjelpe på når beslutningen skal tas, sier Liland.

Han forteller at det i dag er 17 fastboende på Virak. De var flere før.

Den lille Sirdals-bygda Virak ligger 12 kilometer fra Tonstad.

Wirak møtte vindkraftdemonstranter

La oss skru tiden tilbake til en solskinnsdag våren 2019. Søndag 12. mai har flere hundre demonstranter samlet seg i Vågen i Sandnes. De danner en vindturbin på 190 meter.

Naturlyder, turbinlyder, trompet og trommer supplerer den bevegelige turbinen som snor seg over havneområdet.

Mai 2019. Vindkraftmotstandere samler seg i Sandnes sentrum.

Det er Forum for Natur og Friluftsliv og Stavanger Turistforening som arrangerer markeringen mot vindkraft. Det er utbyggingen av Vardafjellet vindkraftverk som har fått mange til å heve røsten.

En av dem som møter demonstrantene, er ordfører Stanley Wirak. Han gjør det klart at han i framtiden vil sette foten ned for mer vindkraftutbygging i Sandnes – selv om bystyret sa ja til Vardafjellet vindkraftverk i 2013.

Stanley Wirak møtte demonstranter i Vågen i Sandnes i mai 2019.

– Vi sa ja fordi vi trodde at det var en god og bærekraftig løsning, men nå har vi kommet dit at vi ikke vil støtte vindkraft lenger, sier Wirak til Aftenbladet denne søndagen.

Og fortsetter:

– Det som er satt i gang er satt i gang. Det viktige nå er at flertallet i Sandnes ikke ønsker at det gis konsesjon til flere.

En måned senere sier et enstemmig bystyre nei til mer utbygging av vindkraft i Sandnes.

Wirak grunneier i vindpark

Men det var i mai og juni.

Noen måneder senere, 27. september 2019, er Wirak en av de 20 grunneierne i Bergeheia vindpark i Sirdal og Lund som sender en høringsuttalelse.

Denne går til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og er en kommentar til forslaget om en nasjonal ramme for vindkraft på land.

Sandnes-ordfører Stanley Wirak eier denne gården på Virak i Sirdal.

Grunneierne gjør det klart at de ønsker seg en vindpark i Bergeheia. Det har snart gått ett år siden de signerte leiekontrakter med utbygger Norsk Vind Energi AS. Nå er de litt utålmodige:

«Vi som grunneiere har brukt mye tid og krefter på å sette oss inn i hva et
prosjekt på Bergeheia faktisk vil kunne innebære for oss som grunneiere i området, der vi har veid fordelene opp mot tenkbare ulemper. Når alle grunneiere, etter en grundig prosess først har gått inn for å utrede vindkraft i området fremstår det veldig spesielt hvis sentrale myndigheter eller kommunene vil legge en stopper for en konsekvensutredning som vil sikre et best mulig beslutningsgrunnlag for om området er egnet for vindkraft eller ikke».

Les hva Stanley Wirak svarer lenger nede i saken.

Vindparken vil gi grunneierne solide leieinntekter gjennom konsesjonsperioden, og kommunen vil få eiendomsskatt i «flere millionersklassen årlig», skriver grunneierne videre.

God tone med utbygger

Sigmund Sverre Virak leder grunneierlaget. Han forteller at leiekontraktene ble signert høsten 2018.

– Alle møter mellom utbygger og grunneiere var felles – for å unngå ulike kontrakter. Grunneierne har vært positive. Vi har kommet til at det er flere plusser enn minuser ved å bygge ut vindparken, sier Virak.

Veien opp mot Bergeheia.

I høringen lister grunneierne opp en rekke positive effekter vindparken vil kunne ha:

  • Hindre fraflytting: fordi inntekter fra parken vil gi økt investering i bygda.
  • Flere veier: vil gi verdiøkning for grunneiere blant annet gjennom enklere skogpleie.
  • Turisme: erfaringer tilsier at områder blir benyttet mer etter vindparkene blir anlagt pga. bedre tilgjengelighet.
  • Arbeidsplasser: anleggsfasen vil gi muligheter for lokalt næringsliv.

Grunneierne trekker ellers fram at det er «begrenset med uberørt natur i området», ettersom det allerede fins regulerte vann, høyspentlinjer og veier. De mener vindkraft må ses som en mulighet for distriktskommuner til å utvikle bærekraftig, lokal verdiskaping.

Her er de på kollisjonskurs med mange av sambygdingene sine.

– De som tror inntektene fra vindkraft kan kompensere for merkevaren Sirdal, tar grundig feil. Dette er en utrolig dårlig investering for Sirdal, sier Per Øyvind Grimsby i Sirdal Venstre.

Motstandere klare for ny kamp

I Tonstad sentrum er det rolig denne formiddagen. En bil passerer, hjulene treffer våt asfalt. I bygdas samlingspunkt, Tonstad Bakeri, møtes lokalbefolkningen over en kaffe.

Fire demonstranter er samlet for å snakke om erfaringene med kampen mot vindkraftverkene. Noen har lagt ned stor innsats i forsøk på å stanse byggingen av Tonstad vindpark.

En av dem er Elfrid Ovedal.

– Det er tøft å stå i en sak som splitter bygda på denne måten, sier Elfrid Ovedal fra Tonstad.
I 2009 startet hun kampen mot Tonstad vindpark. I dag står det 51 turbiner i vindparken.
En ny stortingsmelding gir Per Øyvind Grimsby håp om at det neste vindkraftprosjektet i Sirdal kan stanses.

Ovedal har kjempet for et levesett hun opplever at mange byfolk ikke forstår. Det handler om følelsen av å være i og nær naturen. Det er derfor de bor her. Mye av gleden med å være i heia har forsvunnet fordi roen er borte.

– Vindkraftanleggene blir sett ett og ett, men for oss som bor her henger det sammen. Vi har allerede Tonstad vindpark med 51 turbiner og nå kan vi få vindpark på den andre siden av Sirdalsvatnet også. Hvorfor gjør de det? Fordi noen langt vekke har sett på kartet og tenkt at «her kan det være fint». Så kommer utenlandske investorer og kjøper opp. Jeg orker ikke mer nå, jeg er utslitt. Vi har vunnet så lite. Noen yngre må ta over kampen, sier Ovedal.

Betent tema

Blant dem som står klar til å brette opp ermene, er nevnte Per Øyvind Grimsby i Sirdal Venstre. Han lister opp følgende argumenter mot utbygging av Bergeheia vindpark:

  • Lite lønnsomt: Kommunen vil totalt sett tape mer enn de tjener på prosjektet. På lengre sikt skaper reiseliv flere arbeidsplasser enn vindkraft, mener han.
  • Turisme: Vindkraft vil ikke fremme turisme, slik grunneierne hevder. Tvert imot kommer folk til Sirdalsheiene for å oppleve urørt natur.
  • Urørt natur: Konsekvenser for artsmangfoldet. Når vindturbinene tas ned, kan man ikke gjøre om til urørt natur igjen.
  • Ikke nødvendig: Vindkraftproduksjon blir fremstilt som et samfunnsansvar, men er ikke egentlig nødvendig for å forsyne norske elbiler med strøm.

Grimsby trekker også frem at vindturbinene ofte blir større enn først planlagt, og viser til Tonstad vindpark. Utbygger søkte konsesjon for vindturbiner på 140 meter, men høyden ble 200 meter.

Per Øyvind Grimsby har erfaringene fra Tonstad vindpark ferskt i minnet. Med et knapt flertall (11–8) stilte Sirdal kommunestyre seg i 2013 positivt til vindkraftverket, mot Ap og Venstres stemmer. Anlegget med 51 turbiner, er nå i drift.

Grimsby er bekymret for konsekvensene for innbyggerne.

– For grunneierne er det store verdier i dette, og jeg kan forstå hvorfor de velger å takke ja. Men det skaper en folkelig motstand som splitter bygda. Det er belastende for dem det gjelder, sier han.

En som bevisst lar temaet ligge, er en annen Grimsby, Rolf André.

– Det er betent. Tonstad er et lite sted og du vil komme borti folk som enten kjenner eller er i slekt med grunneiere i vindparkene. For å unngå dårlig stemning, dropper jeg ofte temaet, sier Rolf André Grimsby.

– Frykten er til stede

Ordfører i Sirdal, Jonny Liland (Ap), opplever også at vindkraft engasjerer.

– Jeg har hyppige besøk på kontoret av sirdøler som har spørsmål, innspill, frykt, bekymringer – noen også positive innspill – knyttet til vindkraft. Frykten for flere parker er absolutt til stede, sier Liland.

Ordfører Jonny Liland (Ap) sier nei til flere vindparker, og var også imot det den gang et knapt politisk flertall i Sirdal sa ja til Tonstad vindpark i 2013.

Liland respekterer eiendomsretten og har forståelse for at grunneierne vil forvalte eiendommene.

– Men det spesielle med vindparker er at de berører så mange flere enn grunneierne. I heia ser du turbinene nesten overalt. De blinker, gir fra seg lyd og så har du dette med iskast, sier Liland.

I kalde perioder kan det dannes is på turbinene, som kan falle ned eller kastes ut i luften. Det kalles iskast.

– Personlig kommer jeg til å kjempe mot vindparken med nebb og klør. Og jeg har et godt politisk utgangspunkt for å få flertall, sier Liland.

Ap-politikeren var blant mindretallet som stemte nei til Tonstad vindpark i 2013.

Øyner håp for å stanse prosjektet

Foreløpig har Bergeheia vindpark ikke fått konsesjon, og venstrepolitiker Per Øyvind Grimsby tror det er mulig å stoppe prosjektet. Årsaken er det pågående arbeidet med Stortingsmeldingen «Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen».

Regjeringen foreslår en kraftig innstramming. Det kan føre til en rekke endinger i konsesjonsbehandlingen, blant annet på følgende områder:

  • Bedre lokal og regional forankring.
  • Bedre ivareta hensynet til beboere i nærområdet, og til berørte næringsinteresser.
  • Sterkere vekt på miljø, for eksempel ved terrenginngrep.
Jan Egil Øksendal, Elfrid Ovedal og Carl Omlie har vært sentrale i folkeopprøret mot vindkraft i Agder.

NVE avventer behandlingen av stortingsmeldingen. Konsesjonssaker for vindkraftverk på land er derfor satt på vent.

– Jeg tror regjeringen har tatt lærdom av folkeopprøret, sier venstrepolitiker Per Øyvind Grimsby, som mener utbyggere så langt bevisst har valgt steder de tror vil gi dem lite motstand.

En fersk meningsmåling som Opinion har gjort for NRK, viser at et klart flertall ønsker at kommunene skal ha det endelige ordet når det gis tillatelse til å bygge ut vindkraftverk.

Rettssak mot etablert vindpark

Sirdal kommunestyre har enstemmig vedtatt å stevne Tonstad vindpark for retten for det de mener er brudd på avtaler. Kommunestyret har også vedtatt en høringsuttalelse som sier nei til videre utbygging av vindkraft på land. Uttalelsen ble vedtatt mot Senterpartiet og Høyre sine stemmer.

– Jeg mener Stortinget gjorde en stor feil ved å starte storstilt nedbygging av norsk natur, gjennom vindkraft, uten å ha på plass et lovverk som verner viktige interesser. Kommunene ble overlatt til seg selv med utbyggerne. Olje- og energidepartementet og NVE opplevdes til tider som svært utbyggingsvennlige. Sentrale myndigheter har ikke tatt det påkrevde ansvaret. Nå ser vi resultatet av ansvarsfraskrivelsen. Kommuner, lokalsamfunn og natur lider, sier sirdalsordfører Jonny Liland.

– Er det også noe positivt med vindparken på Tonstad?

– Ja, parken gir oss skatteinntekter, og grunneierne får selvsagt inntekter. Parken ga også arbeid i anleggsperioden. Men de negative konsekvensene er flest, sier Liland.

Sirdal kommune fikk eiendomsskatt pålydende 7,9 millioner kroner fra Tonstad vindpark i 2020. Eiendomsskatt for 2021 vil sannsynligvis øke med et par millioner kroner.

Også Lund kommune har vedtatt en høringsuttalelse. Der ber de om at Lund ikke blir regnet blant ”de mest egnede områdene for lokalisering av vindkraft”. Hensynet til lokaldemokratiet må vektlegges tungt, skriver de.

Kan bli 250 meter høye

Bergeheia vindpark har ikke fått konsesjon ennå, men utbygger ønsker seg 50 turbiner på 200 til 250 meter. Rotordiameter vil ligge mellom 130–160 meter. Turbinene vil merkes med høyintensitets hinderlys.

– Det visuelle inntrykket av området vil med andre ord endres kraftig, og vindturbinene vil være synlige på god avstand fra prosjektområdet, heter det i forhåndsmeldingen.

Til sammenligning er det sju turbiner i Vardafjellet vindkraftverk i Sandnes. Disse er i underkant av 150 meter høye.

De sju turbinene i Vardafjellet vindkraftverk i Sandnes er satt i drift. Dette bildet er tatt fra Noredalen.

–Bergeheia er en storskala vindpark. Størrelsen på turbinene vil avhenge av hvilken teknologi vi velger, men historisk har det vært en oppskalering av den fysiske størrelsen. Flere ganger har vi sagt at vi nærmer oss grensen av hva som kan installeres, men det har vist seg at den grensen ikke er nådd ennå, sier konsulent Arne Fredrik Lånke.

Han er engasjert av Norsk Vind Energi AS for å utvikle vindparken.

– Så det er ingen grunn til tro av turbinene blir mindre enn i andre vindparker?

–Nei, jeg tror ikke atkomsten til Bergeheia er særlig til hinder, sier Lånke.

Forhåndsmeldingen fra Norsk Vind Energi AS ble sendt inn januar 2019, og er første trinn i konsesjonsbehandlingen.

Neste milepæl er at NVE tar melding til behandling. Da vil den komme på høring, og det vil bli arrangere folkemøte.

Godt egnet område

– Hvorfor egner områdene i Sirdal og Lund seg så godt?

– Det handler både om vindressursene og om muligheten til å koble det til nett. Foreløpig er vi ikke kjent med forhold som tilsier at konsekvensene for naturmangfoldet er uakseptable. Konsekvensutredningene vil avdekke om prosjektet kan komme i konflikt med for eksempel sårbare arter. Videre egner området seg til en vindpark av et visst volum, og det vil være mulig å holde en akseptabel avstand til støyfølsom bebyggelse, sier Lånke.

Han sier grunneierne får en vesentlig godtgjørelse, men vil ikke røpe mer. Lederen i grunneierlaget Sigmund Sverre Virak vil hellere ikke uttale seg om leiekontraktene.

–Jeg vil ikke ødelegge for grunneierne

På en skyfri dag kan Stanley Wirak se 10–12 av turbinene i Tonstad vindpark fra gården sin på Virak.

– Vi hører dem også, når det blåser rette veien, sier Wirak.

I 2013 spurte Aftenbladet hva Wirak mente om Tonstad vindpark, som var under planlegging. Han uttalte at han synes vindturbiner er en god idé forutsatt at folk ikke blir plaget av støy.

– Hør mest på de lokale, sa han.

Vindturbiner i Tonstad vindpark.

Han er en av de 20 grunneierne i Bergeheia vindpark. Høsten 2018 signerte han avtalen som kan føre til 50 vindturbiner i heiene ikke langt fra Virak. Turbinene vil ikke bli synlige fra gården, men fra stølen hans.

Blir parken bygget, vil grunneierne få faste inntekter i minst 25 år.

– Hadde jeg stått helt fritt, hadde jeg nok kanskje ikke signert. Men når hele bygda ønsker dette, vil ikke jeg komme å være høy og mørk og ødelegge for de andre. Jeg signerte kontrakt i etterkant av et møte med utbygger. Utover det har jeg ikke involvert meg. Og da avtalen ble signert, hadde ikke den store motstanden mot Bergeheia bygget seg opp, sier Wirak.

– Vi burde blitt involvert

– Lokalbefolkning og hyttefolk ble involvert i prosjektet altfor sent – først etter at grunneiere hadde signert avtaler. Utbyggerne holder det hemmelig så lenge de kan for å unngå motstand. Vi burde vært involvert fra starten av, sier Oddvar Aamodt i «Nei til vindkraft i Sirdal og Lund».

Norsk Vind Energi på sin side, svarer at det ikke er naturlig at andre enn grunneierne blir opplyst om vindkraftplaner i en så tidlig fase.

– Når høringsrunden starter, kan alle gi tilbakemelding. Det blir to offentlige høringer, folkemøter og samrådsprosesser. Jeg tror det er en misforståelse at innbyggerne blir for seint involvert, sier Arne Fredrik Lånke i Norsk Vind Energi.

Helt ukjent med vindpark-protester var Wirak nok likevel ikke da han signerte avtalen høsten 2018. Januar samme året møtte han bekymrede vindkraft-naboer på rådhustrappa i Sandnes. Den gangen gjaldt det Vardafjellet vindkraftverk. Samtidig hadde motstandsgruppen i Sirdal kjempet mot Tonstad vindpark i snart ti år.

LES SAKEN HER: Naboer protesterte: Frykter støy fra ny vindpark

Bekymrede naboer frykter for nattesøvnen. Januar 2018 demonstrerte de utenfor rådhustrappa.

–Kunne du sagt nei til å signere?

– Ja, men når alle vil, er det ikke bare å komme som byas og si «nei, dette vil ikke jeg». Mange ville synes det var underlig om jeg var den som stoppet Bergeheia vindpark, sier Wirak.

– Vi har sett kart som tyder på at det blir én vindturbin på din eiendom?

– Ja, det kan stemme. Jeg har ikke blandet meg oppi det.

Hemmelige avtaler

Wirak vil ikke vise fram leieavtalen. Men litt røper han:

– Jeg er omtrent den minste grunneieren. Jeg skal ha 2 prosent av beløpet som grunneierne eventuelt vil få. Det er en liten sum.

På spørsmål om hvilken sum det er snakk om, viser Wirak først til at avtalen er hemmelig, så sier han at han ikke har gjort regnestykket.

– Det har jeg rett og slett ikke satt meg inn i. Det foreligger prognoser og inntekt er avhengig av produksjon og priser.

– Du satte deg vel inn i hvor stor sum dette kunne bli da du signerte?

– Dette er ikke den viktigste inntekten min. Jeg lever greit uten. For de med store eiendommer er det større beløp.

– Kan vi få se avtalen?

– Nei, den er konfidensiell.

Grunneiere får ofte 2 prosent

Norsk Vind Energi ønsker å utrede et prosjekt på 300 megawatt (MG) i Bergeheia.

– Det betyr at anlegget vil kunne produsere 1 terawattime (TWh) i året, sier Espen Borgir Christophersen, konsulent for Norsk Vind Energi AS

1 TWh er omtrent så mye strøm som det blir brukt i Drammen i løpet av ett år. Norges forbruk lå på 130 TWh i 2015.

– Dersom vi legger til grunn en kraftpris på 30 øre per kilowattime (KWh), vil vindparkens omsetning ligge på 300 millioner kroner årlig, sier Christophersen.

Til sammenligning ligger produksjonen i Tonstad vindpark på 0,7 TWh i året.

Stanley Wirak er ordførere i Sandnes og grunneier i Sirdal.

Jan Egil Øksendal fra Tonstad deltok på et av de første møtene i Bergeheia grunneierlag høsten 2018.

– Representanten fra Norsk Vind Energi opplyste at i øvrige prosjekter er avtalen at 2 prosent av vindparkens omsetning går til grunneierne.

Øksendal ble kalt inn til møte grunnet en misforståelse. Det viste seg senere at hans eiendom ikke er en del av planområdet. Øksendal er glad for det.

Advokat Øyvind Kraft, partner i advokatfirmaet Wahl-Larsen, har blant annet vindkraft som sitt spesialfelt. Han bekrefter at det ikke er uvanlig at 2 prosent av omsetningen i en vindpark går til grunneierne.

– Når grunneiere leier ut til vindparker, skal de ha betaling for tiltakene. Det enkleste er å utbetale dem en andel av brutto omsetning som en årlig leie, det er ikke uvanlig med 2 prosent. Det er heller ikke uvanlig at de i tillegg får et engangsvederlag, sier Kraft.

Kraft har ikke hatt oppdrag knyttet til Bergeheia vindpark.

Kan dreie seg om 120.000 til 160.000

Hvis vi legger til grunn at grunneierne i Bergeheia har inngått en avtale om å få 2 prosent av omsetningen, er det mulig å beregne forventet inntekt.

Gitt en nøktern kraftpris på 30 øre KHh, vil omsetningen til parken bli på 300 millioner kroner i året. Da vil beløpet til grunneierne bli på 6 millioner kroner i året (2 prosent).

En grunneier med en andel på 10 prosent vil da få utbetalt 600.000 kroner.

Stanley Wirak, som sier hans eierandel er på 2 prosent, vil kunne få utbetalt 120.000 kroner i året.

Dersom kraftprisen er 40 øre per KWh, vil det årlige beløpet til Wirak bli 160.000 kroner.

Wirak har sett beregningene Aftenbladet har gjort. Han kommenterer dem slik:

– Aftenbladets regnestykker er vel ikke helt på jordet. Men det er selvsagt avhengig av framtidige priser og framtidig produksjon. Jeg har ingen forutsetninger for å kunne vurdere godheten i forutsetningene og usikkerheten.

Sandnes-ordføreren har en fritidseiendom med tilhørende beiter på Virak. Nabobønder bruker jordene hans til beite, og slår markene for han. Wirak eier også noen skogteiger, oppstykkede beiter, fellesbeite og en støl i området.

Sier nei til vindkraft i Sandnes

Samtidig som Wirak har signert en avtale som vil kunne gi han private inntekter fra vindkraft i Sirdal i 25 år, har han som ordfører i Sandnes sagt tydelig nei til mer vindkraft i Sandnes. Han synes ikke det er motstridende.

– Nei, overhodet ikke. Det har ikke streifet meg at vindmøller på stølen vår er det samme som vindmøller der hvor folk bor.

–Det er annerledes med vindturbiner i Sandnes enn i Sirdal?

– Vesensforskjell. Det bor ikke et eneste menneske der vindmøllene skal være. I Sandnes ligger de tett på folk. Nærhet til folk er grunnen til at vi har sagt nei til flere vindparker i Sandnes. Jeg kan ikke tenke meg noe sted i Sandnes der de ikke vil komme nær folk, sier Wirak.

– Det er en del motstand mot vindparker i Sirdal, hva tenker du om det?

– Nå tror jeg Bergeheia er dødt. Det blir ikke noe av. Sirdal, Lund og Rogaland fylkeskommune – sier alle nei.

– Har du satt deg inn i hvor høye turbinene i Bergeheia kan bli?

– Den gangen (2018, red.anm.) var vi ikke der at vi snakket om høyde, sier Wirak.

– Unner du grunneierne at det blir noe av Bergeheia?

– Ja, selv om det går utover meg. Personlig kan jeg godt være uten vindmøllene når jeg reiser opp på stølen for å få fred og ro, men de som bor der oppe, de lever av naturen.

Publisert:

Vardafjell-utbyggingen

  1. – Alt handler om penger og profitt. Myndighetene bryr seg ikke om oss

  2. Vindkraftselskapet har inngått avtaler som skal løse tv-problemene - nå sviver turbinene på Vardafjell igjen

  3. Strengere støykrav på Vardafjell: – Fylkesmannens avgjørelse er feil

  4. Nå har Vardafjellet Vindkraft stoppet alle turbinene

  5. TV-problemene ikke løst – vindturbiner stanset på Vardafjell

  6. TV-signalene skal tilbake straks – ellers må Vardafjellet Vindkraft stoppe turbiner

  1. Vardafjell-utbyggingen
  2. Vindkraft
  3. Stanley Wirak
  4. Jonny Liland
  5. Tonstad

Mest lest

  1. Trond Giske innlagt på sykehus

  2. Legevikar skal ha vaksinert folk på parkerings­plass og tatt med seg brukte vaksine­glass hjem

  3. Dette sier advokater om Inger-Tone sin sak

  4. Mette må beskytte seg mot vind, og dusjing er som piske­slag: – Smerter styrer livet mitt