– På et tidspunkt var Trollpikken mer omtalt i USA enn Donald Trump

Sverre Garpestad, mannen som gjenreiste Trollpikken, har fått Retriver til å analysere alt som skjedde rundt Trollpikken i tre sommermåneder. Hvor mange oppslag tror du Aftenbladet hadde om saken i denne perioden?

Ketil Bentsen under Trollpikken.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Sverre Garpestad, styreleder i Bertelsen & Garpestad, har brukt 25.000 kroner på å analysere Trollpikken. Hva skjedde? Hvor stor ble Trollpikken? Nå har han tallene og en del av svarene.

– Det er i hovedsak Norge og Sverige som er analysert, men vi satte våre egne folk i USA på å analysere situasjonen. Der registrerte de at på et gitt tidspunkt var Trollpikken mer omtalt i USA enn Donald Trump, sier Garpestad.

Stor verdi

Tallene til Retriever forteller at det i løpet av tre sommermåneder var 1489 oppslag. 1000 av disse i Norge. Trollpikken er omtalt i 39 land og i 185 ulike internasjonale medier. Interessen har vært størst i Norge, Sverige og Tyskland. Retriever tror at så mange som 500 millioner mennesker kan ha lest om steinformasjonen i Egersund.

Les også

Utrolige Rogaland: Eventyret om trollgutten som ble til fjell

– Verdien av dette rent markedsføringsmessig blir estimert til 138 millioner kroner, sier Sverre Garpestad.

Han forteller at Trollpikken er beskrevet i kjente medier som New York Post, The Guardian, The Sund, Die Welt, Spiegel og Huffinton Post.

Aftenbladet

Lokalt i Rogaland er det naturlig nok Dalane Tidende som har skrevet mest om steinen. På nett og papir har de omtalt den 139 ganger i løpet av sommeren. Stavanger Aftenblad er på en klar andreplass med 97 ganger. På tredjeplass kommer NRK Rogaland med 44 ganger.

Reiselivsdirektør Elisabeth Saupstad forteller om tilblivelsen av ikonet. Hun var på et møte i Egersund for å snakke om Kyststi Dalane. Vel og bra, sa hun, men vi skulle hatt et ikon, en attraksjon som kunne fronte det hele.

– Da dro Ketil Bentsen fram et bilde av Trollpikken. Yes, sa jeg. Der har vi det vi trenger. Så ble det søkt om penger og saksbehandleren i kommunen trodde det var en feilstavelse, at det var snakk om Trollpiken. Planen var at vi sakte, men sikkert skulle jobbe fra Trollpikken som attraksjon, sier hun.

Slik ble det ikke. Interessen eksploderte. Kommunen, som hadde vendt tommelen ned til å opparbeide 5-6 parkeringsplasser, måtte nå snu seg rundt og skaffe 100 parkeringsplasser. Skilt og sti kom på plass i løpet av et par uker.

– Veldig imponerende av kommunen og friluftsrådet, men alt skjedde i i feil rekkefølge. Attraksjonen ble stor i kraft av seg selv. Det hele ble ukontrollerbart. Kommunen fortjener applaus. Det er sånn det skal være, men det er sjelden vi opplever det sånn, sier Saupstad.

Satsing

Hun forteller om da Trollpikken ble tatt ned av vandaler og sjokket hun opplevde.

– Jeg heiv meg på telefonen til Ketil Bentsen, men han var umulig å få tak i. Han satt i telefonintervju med BBC. Så kom gjenreisingen, og alt som hadde vært stort med Trollpikken ble plutselig mye større. Nå blir Trollpikken en av våre store satsinger. I Norge blir det satset på sammen med andre ikoner som Trolltunge, Prekestolen og Kjerag. Den er som ikon hinsides bra, sier hun.

Publisert: