Gigantskattekrav mot menneskerettighetsleder

Ligningsmyndighetene hevdet GNRD-president Loai Deeb i løpet av tre år hadde private inntekter på 36 millioner kroner. Menneskerettighetslederen mener han blir forfulgt av norske myndigheter.

Publisert: Publisert:

Fra 2013 begynte plutselig millioner av kroner fra emiratene å strømme inn på kontoen til den ukjente menneskerettighetsorganisasjonen GNRD i Hillevåg. Skattemyndighetene mener en god del av beløpet gikk til lederen av organisasjonen. Foto: Lars Idar Waage

Denne artikkelen er over to år gammel

På vegne av sin klient, har advokat Erik Torall fra advokatfirmaet EBT klaget det gigantiske skattekravet inn for skatteklagenemnda.

– Vår klient oppfatter at Skatteetatens oppfølging og skjønnslikning har sammenheng med Økokrims siktelse og etterforskning mot ham siden høsten 2014. Fortsatt har det ikke kommet noen tiltale, sier Torall.

Aftenbladet har skrevet en rekke artikler om Global Network for Rights and Development (GNRD) etter at Økokrim i mai 2015 aksjonerte mot menneskerettighetsorganisasjonens hovedkontor i Stavanger.

Pengestrøm

Fra 2013 begynte det å strømme inn flere titalls millioner kroner på kontoene til den da ukjente organisasjonen i Hillevåg. Pengene ble overført via banker i emiratene, men ifølge politiet og ligningsmyndighetene har millionoverføringene ukjent opphav. Loai Deeb er siktet for hvitvasking og underslag av GNRD-midler som angivelig skal være brukt til internettgambling. GNRD-presidenten har avvist alle anklager.

Store deler av overføringene ble frem til politiaksjonen brukt til å bygge opp en internasjonal organisasjon med rundt 140 ansatte i Norge, Sveits, Belgia, Jordan, De forente arabiske emirater, Spania og England.

Men skattemyndighetene hevder at en betydelig del av pengene også endte hos GNRD-president Loai Deeb personlig. I mai i fjor mottok menneskerettighetslederen sjokkravet. Ligningsmyndighetene mente Deeb skal skattlegges for en inntekt på nær 9,7 millioner i 2013, for nesten 15,5 millioner kroner i 2014 og drøyt 11,7 millioner i 2015.

Klaget

– Han tjente 1,56 millioner kroner i året som leder av GNRD. Han har helt siden 2013, da aktiviteten i organisasjonen økte, gjort forutgående henvendelser til Skatteetaten om sine kommende inntekter, og stilt spørsmål rundt beskatning av disse. Svaret fra ligningsmyndighetene er et helt vilkårlig skjønn. Min klient oppfatter dette som et klart maktmisbruk og en forfølgelse av ham også fra Skatteetaten, som sees i sammenheng med den øvrige negative oppfølgingen mot ham personlig, sier Torall.

Han mener GNRD-presidenten blir tillagt omfattende private inntekter som i realiteten var overføringer til menneskerettighetsorganisasjonen.

Før jul mottok Deeb og advokatene hans et brev om at klagen på skjønnlikningen var mottatt. Ifølge Torall vil det erfaringsmessig ta rundt åtte måneder før Skatteklagenemnda avgjør saken.

– Men det kan gå fortere hvis Skatteetaten helt eller delvis finner å etterkomme de innsigelsene vi har kommet med. Vi har allerede fått medhold i at kravet fra 2013 skal senkes med mer enn fem millioner kroner. De store endringene i likningen av min klient bærer preg av at det er et svært vilkårlig skjønn som har vært utøvet, mener Torall.

Endret forskuddsskatt

Han forteller også at Skatteetaten «gjorde full retrett» da hans klient i fjor fikk utskrevet forskuddsskatt i millionklassen – selv om GNRD ble slått konkurs sommeren 2016.

– Vår klient har allerede fått betydelige innrømmelser fra Skatteetaten, men mye gjenstår fortsatt. Han har imidlertid tro på at han vil oppnå en rettferdig ligning til slutt, selv om det vil kunne ta tid, sier Torall.

Teamleder Linda Stangervåg-Helligsøe i Skatt vests stab for kommunikasjon og samfunnskontakt opplyser at Skatteetaten ikke kan kommentere konkrete virksomheter eller personer sine forhold på grunn av taushetsplikten.

Publisert: