Stortingspolitiker: Forstår ikke hvordan en 10 år gammel gutt kan behandles slik

Leder i familie- og kulturkomiteen på Stortinget mener oppfølgingen Alex fikk dagene etter at han ble tatt fra sin mor er sterkt kritikkverdig.

Kristin Ørmen Johnsen mener vi må lære av saken om Alex. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

  • Tove M. E. Bjørnå
    Tove M. E. Bjørnå
    Journalist
Publisert: Publisert:

Kristin Ørmen Johnsen (H) er leder i familie- og kulturkomiteen på Stortinget. Hun reagerte kraftig da hun første gang leste om den akutte omsorgsovertakelsen av 10 år gamle Alex i Aftenbladet. Sju politibetjenter deltok i aksjonen på barnevernets kontor. Alex ble lagt i bakken og kjørt til institusjon i cellebil. Når har hun lest om oppfølgingen han fikk dagene etterpå, og hun er rystet.

Les også

Hva skjedde med Alex?

Les også

Barnevernet startet politiaksjon mot 10-åring

Kom galt ut fra start

Hun understreker at hun ikke tar stilling til selve omsorgsovertakelsen.

– Jeg kan ikke forstå hvordan en gutt på ti år kan behandles slik. Prosessen rundt overtakelse og videre forløp er sterkt kritikkverdig, sier Ørmen Johnsen. Hun mener saken kom helt galt ut fra start.

– Vi påførte gutten traumatiske opplevelser. Så ser vi at hendelsesforløpet ikke blir bedre, men verre. Det sier vel alt når barnet forteller andre at han er «et voldelig barn», sier Ørmen Johnsen.

Lederen i familie- og kulturkomiteen sier hun får klump i magen av å lese hvordan Alex blir behandlet etter alt han hadde vært gjennom. Hun ser at ansatte ved Stavanger akuttsenter gjør en innsats for å trygge gutten. Men mener planen som blir lagt, og vurderingen underveis vitner om manglende forståelse for barnets situasjon, og manglende kompetanse.

Viktig innblikk

Kristin Ørmen Johnsen sier det er viktig at saker som denne blir fortalt, og at fortellingen om det Alex har opplevd gir et viktig innblikk i kritiske situasjoner for barn. Et innblikk som skal brukes av ansatte i tjenestene og politikere til å forbedre tjenestene.

Aftenbladet lørdag 4. juli.

Hun har flere forslag. Blant annet ønsker hun at ansvaret for omsorgsoverdragelser skal ligge hos spesialisthelsetjenesten i helseforetakene.

– Disse har høy tverrfaglig kompetanse og erfaring med personer i krise. Dette kan være med å dempe konflikter og ivareta barna og familiene som blir berørt under en omsorgsovertakelse. Hun ser for seg en todeling av barnevernet, der ansvaret for veiledning og forebygging blir værende i kommunene.

Ørmen Johnsen forventer at det gjøres et stort arbeid med og for «Alex» .

– Han vil bære med seg disse traumatiske situasjonene resten av livet. Profesjonelle må bidra til å sikre at han får bearbeidet alt han har vært gjennom, sier hun.

Les også

UiS må satse på velferdsforskning!

Utdanning skal heve kvaliteten

Hun mener at saken om Alex viser behovet for å heve kompetansen både blant barnevernspedagoger og i ledelsen.

– Vi må få på plass en femårig masterutdanning for barneverntspedagoger, med stort fokus på praksis. De som leder barnevernet i kommunene må ha utdanning på masternivå, sier Ørmen Johnsen. Hun er sikker på at mer utdannelse blant ansatte vil bidra til å heve kvaliteten.

– Så hvilke endringer og forbedringer har dere fått til etter at vi skrev om Alex første gang i februar?

– Siden vi leste den første saken om Alex, har vi lovpålagt en årlig rapporteringsplikt fra barnevernet i kommunene. De skal nå legge fram antall saker, bekymringsmeldinger, veiledning og oppfølging, hvordan de jobber, vise hvilken kompetanse de besitter og forklare for politikerne hvordan de rigger tjenestene. Barne- ungdoms og familiedirektoratet, Bufdir, er i gang med å utarbeide en veileder for hvordan det skal rapporteres, sier Ørmen Johnsen.

Samtaler skal øke forståelsen

– Samtidig vedtok vi en samtaleprosess hos fylkesmannen ved omsorgsovertakelser. Dette for å bringe partene sammen slik at man kan kartlegge de faktiske forhold og konflikttemaer, og legge til rette for midlertidig eller delvis løsning av saken til barnets beste. Dersom saken ikke løses gjennom en samtaleprosess, vil det bli vanlig saksgang.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad er ute i pappapermisjon, men når han er tilbake, vil Ørmen Johnsen ta opp dialogen om hvordan den nye barnevernsloven og barnevernstjenesten kan forbedres.

Les også

Barneombudet bekymret over forhold i barnevernet, ifølge rapport

– Vi må blant annet snakke videre om hvordan vi kan styrke den barnefaglige kompetansen i politidistriktene.

– Mange viser til at en presset bemanningssituasjon i barnevernet fører til et høyt stressnivå og dårligere kvalitet på tjenestene. Er dette noe dere gjøre mer med, utover det som allerede er vedtatt?

- Kommunene har fått økte fri midler. Flere kommuner har prioritert å ansatte flere i barnevernet. Antallet årsverk har økt med 1300 nye stillinger fra 2013 til 2018. Tallene for 2019 vil foreligge i juli. Det er også statlige øremerkede stillinger i barnevernet.

Ny vurdering

Kristin Ørmen Johnsen har også spilt inn flere forslag for å heve kvaliteten i barnevernet til Høyres programkomite. Blant dem:

– Alle barn som har kontakt med barnevernet skal gis anledning til å ha med seg en person de har særlig tillit til, i møter med barnevernet.

– Barns skal høres og deres syn skal vedtaksføres.

– Autorisasjonsordning i barnevernet må innføres og innrettes etter dagens ordning for helsepersonell.

– Når staten skal overta omsorgen for et barn, skal alltid foretas en «second oppinion».

Publisert:

Barnevernet og maktbruk

  1. Målet er ingen flere Alex-saker i kommunen

  2. – Vi ber topp-politikerne i Stavanger kommune om å iverksette en uavhengig gransking av barnevernet i kommunen

  3. – Vi påførte gutten traumatiske opplevelser. Så ser vi at hendelses­forløpet ikke blir bedre, men verre

  4. Barnepsykolog om Alex-saken: – Avdekker svikt på svikt på svikt

  5. – Heller psykisk helsevern til ansatte i barnevernet, ikke foreldrene?

  6. «De fleste politifolk vil vi aldri kjenne oss trygge på»

  1. Barnevernet og maktbruk
  2. Kristin Ørmen Johnsen
  3. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet