Kjetil fant gullring fra middelalderen

På et jorde i Klepp fant Kjetil Særheim en gullring fra middelalderen med metallsøker. Gullringen er trolig mellom 600 og 900 år gammel.

Denne artikkelen er over tre år gammel

– Den så ut som om den hadde ligget i jorda i 2-3 uker, ikke i 700-800 år, forteller Kjetil Særheim til Jærbladet, som først skrev om ringen.

Funnet er også er omtalt på Facebook-siden Klepp før i tiå og på nettsidene til Norges metallsøkerforenings Museum på nettet.

Les også

Rogalands største sølvskatt er tilbake etter 250 år: – Nå er vi Ringenes Herre

– Det er vanskelig å veie funn opp mot hverandre. Jeg har funnet gjenstander som er eldre enn denne, men i historisk verdi kan denne ringen være veldig verdifull, og det var veldig stas å finne den, sier Kjetil Særheim til Aftenbladet.

I midten av november var han ute med metallsøkeren sin på dyrket mark i området Nese-Horpestad i Klepp. Mer nøyaktig hvor han fant ringen, vil han helst ikke røpe.

– Jeg kan bare spekulere på hvem den kan ha tilhørt. Men det er nok ingen bønder på Jæren som har gått rundt med denne ringen, sier Særheim.

Gull holder seg godt

Eksperter er også begeistret over funnet.

– Gull er et edelmetall som holder seg godt. Du kan se på denne ringen at det er veldig reint gull, og da ser det nesten nytt ut. Dette er en veldig vakker fingerring fra middelalderen. Ringen er formet som en stigbøyle, som foran danner en spiss med en smykkestein på toppen. Gullet har veldig gul farge, som vil si at det har høyere karat enn det som er vanlig i dag. Steinen er blå og slipt til en femkant. Sannsynligvis er det snakk om en safir, sier førsteamanuensis Håkon Reiersen ved Arkeologisk Museum, Universitetet i Stavanger.

Identisk ring i Oslo

Lignende ringer også funnet andre steder i Nord-Europa, og fra Norge er det funnet en nesten identisk ring ved utgravninger i gamlebyen i Oslo. Slike ringer tidfestes gjerne bredt fra 1100-tallet til 1400-tallet.​

​- Det er vanskelig å tidfeste den mer nøyaktig når den er funnet alene uten annen informasjon. Fra Rogaland er det bare kjent en håndfull gullringer fra middelalderen, og vi har fra før her bare én ring med bevart smykkestein, sier Reiersen.

Heller ikke han kan si sikkert hvem ringen har tilhørt.

– Den må ha tilhørt noen av de som sto høyest på rangstigen i samfunnet. Det er naturlig å tenke presteskap eller rike byborgere. Men det kan også være rike storbønder eller jordeiere som vil vise at de er like gode som de er i byen. På Jæren er det veldig god jordbruksjord som gir grunnlag for rikdom, sier Reiersen.

Får finnerlønn

For Kjetil Særheim venter det også en finnerlønn​

– Metallsøker gjør en viktig jobb og får en påskjønnelse for viktige funn. I dette tilfellet er finnerlønnen basert på gullverdien pluss 10 prosent, og den må deles mellom grunneieren og finneren. Man blir ikke rik av å gå med metallsøker, men i dette tilfellet er det snakk om noen tusenlapper, sier Reiersen.

​Etter loven har man plikt å levere inn alle jordfunn eldre enn reformasjonen (år 1537) til arkeologiske myndigheter. Det er også viktig å følge retningslinjene og at det ikke er tillatt å søke etter gjenstander på kjente og uberørte arkeologiske funn.

– Kjetil Særheim har gjort alt riktig, og ringen blir nå levert inn til Rogaland fylkeskommune for registrering før det kommer til Arkeologisk museum og blir en del av våre samlinger.​ Dette er et viktig funn, og jeg er ganske sikker på at gullringen blir en del av utstillingen vi om et par år skal lage om Rogaland i middelalderen, sier Reiersen.