Forsvarsministeren kutter flere tusen HV-soldater i Rogaland og Agder

Rogaland og Agder rammes hardest av kutt i Heimevernet.

Publisert: Publisert:

Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide (t.h.) og finansminister Siv Jensen avbildet tidligere i år med oberst og sjef Karl-Henrik Fossmann hos HV-02 - Oslo og Akershus heimevernsdistrikt. Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

  • Geir Søndeland
    Journalist
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Allerede i februar var Forsvarsdepartementet åpen om den kommende nedprioriteringen av Sør-Norge.

Det skjedde etter at det hadde kommet en rekke bekymringer i Agder og Rogaland for svekket beredskap-, sikrings- og bistandsevne for HV-08.

Les også

22 ordførere i Rogaland krever full stopp i kutt i Heimevernet

Les også

Forsvarsministeren innrømmer nedprioritering av Sør-Norge

Les også

Forsvarsministeren må svare for "katastrofale" HV-kutt i Rogaland og Agder

Kutter flere tusen soldater i sør og vest

Fredag kom landmaktutredningen som bekrefter dette bildet.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) nevnte ikke HV-08 konkret i sin presentasjon.

Sjefen for Heimevernet, generalmajor Tor-Rune Raabye, opplyser imidlertid til Aftenbladet at HV-08 er det HV-distriktet i Norge som nå blir rammet hardest av kuttene som Heimevernet må gjennomføre.

Han anslår mannskapsreduksjonen i HV-08 til flere tusen mannskaper.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide presenterte fredag landmaktutredningen. Her hilser hun på HV-sjef Tor-Rune Raabye. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix

Raabye viser til at dette ikke er særlige endringer fra føringene i langtidsplanen. Men når Aftenbladet ber HV-sjefen ta utgangspunkt i nå-situasjonen, så blir svaret noe annerledes.

– Det som har ligget siden langtidsplanen ble vedtatt for cirka et år siden, der tallet ble 38.000, så er det åpenbart at vi må prioritere. Det innebærer at noen deler av Sør-Norge vil få færre HV-soldater i framtiden.

– Kan du være mer konkret? Hva med HV-08?

– HV-08 er jo en del av den reduksjonen som skal gjøres i Heimevernet sør for Trøndelag, for å si det litt enkelt. Nesten alle HV-distriktene får noen reduksjoner, men HV-08 er nok det som får de største reduksjonene. Hva tallet blir, har jeg ikke eksakt foran meg ennå.

– Kan du gi et intervall eller et anslag?

– Basert på prioriteringene og det som ligger i våre planer, er det ikke usannsynlig at 08 må ned med noen tusen soldater.

– Fra i dag?

– Fra det som har vært nivået i dag.

– Og man vet hva nivået er i dag? Det har vært en del fram og tilbake rundt de tallene.

– Her er det spørsmål hvilke tall man tar utgangspunkt i. 38.000 er fasiten. Det er der vi skal til, og det er det jeg nå må arbeide mot.

– Men vet du hva du har?

– Jeg vet hva jeg har, og jeg tror at å spekulere nå rundt disse tallene, fører ikke til noen konstruktiv debatt. Det jeg forholder meg til nå, er at jeg skal ned på 38.000, og det er det.

– Men du vil ikke si hva «fra-tallet» er?

– Nei, det har jeg ikke lyst til å ta en diskusjon på, fordi det blir en lite fruktbar diskusjon.

– Det gjelder også HV-08?

– Ja, jeg må få lov til å være litt mer nøyaktig senere når jeg har fått tatt en opptelling av hva jeg faktisk ender med, sier den avtroppende HV-sjefen.

Operative konsekvenser

Dette er hva Raabye kan si om operative praktiske og beredskapsmessige konsekvenser for HV-08 uten å røpe gradert informasjon.

- Det som kommer til å skje i HV-08, er at vi er nødt til å prioritere beinhardt, og fordi strukturen blir mindre, blir det mindre utholdenhet over tid. Men vi kommer til å passe på det vi er bedt om å passe på. Det vil vi også kunne gjøre i framtiden.

- Passe på færre objekter?

- Nei, vi skal passe på de objektene vi faktisk har planer om å skulle passe på.

- Færre øvingsdøgn, mindre til våpen og utstyr?

- Det ser ikke ut til at det blir noen færre øvingsdøgn og treningsdøgn i det som skal være igjen i HV-08.

- Og utstyr og våpen?

- Utstyret driver vi og oppgraderer nå i hele HV med nye håndvåpen, uniformer og slikt, så der blir det ikke noe forskjell. Der får HV-08 det samme som resten.

- Og din siste arbeidsdag er?

- 30. november. Da er det ny mann.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) presenterte fredag landmaktutredningen. F.v.: Søreide, forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen, sjef forsvarsstaben, Erik Gustavson, sjef hær, Odin Johannessen, og sjef HV, Tor-Rune Raabye. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix

Trolig snakk om 2600 stillinger

Aftenbladet har tidligere omtalt at det skisserte stillingskutt for HV-08 i Agder og Rogaland utgjør hele 44 prosent av et nasjonale kutt – desidert mest av HV-distriktene i Norge.

Flere kilder har vist til at det allerede i januar ble presentert kuttplaner om å fjerne 2600 stillinger i HV-08 pluss 206 i Sjøheimevernet.

Aftenbladet har grunn til å tro at dette fortsatt er presise plantall.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Oberst Bjørn Arild Siljebråten, sjef i HV-08, sier han har vært forberedt på å kutte i størrelsesordenen som det Raabye nå referer til.

– Vi er det største HV-distriktet, og det er ikke unaturlig at vi må ta betydelige kutt slik saken står nå. Jeg er optimistisk, og vi har en plan for hvordan vi skal gå fram.

– Nedskaleringsplanen er klar?

– Ja, den måtte vi lage for å være forberedt på kuttene som kunne komme. Jeg er forberedt på at beslutningen kan bli i størrelsesorden som det Raabye overfor deg påpeker at den kan bli, sier han og understreker at dette er en politisk beslutning.

– Eksakte størrelser vil ikke være riktig for meg å gå ut med, men vi som jobber med dette til hverdags, kjenner jo de graderte tallene, og hvis det ikke blir endringer, blir konsekvensene betydelige. Det er åpenbart. Vi er det største distriktet, og vi må følgelig ta vår andel, avslutter han.

Millionkutt allerede neste år

Allerede neste år får HV et budsjettkutt på 136,5 millioner, en reduksjon på 10 prosent, i forslag til statsbudsjett.

Men i budsjettet fortsatte forvirringen om mannskap som har preget debatten om Heimevernet i lang tid.

Overfor aldrimer.no beklaget Forsvarsdepartementet en skrivefeil om at Heimevernet skal ha 30.000 mannskapet i 2018.

Det riktige tallet på 38.000 ble bekreftet fredag, hvorav 3000 mannskaper er i innsatsstyrken.

Styrker tilstedeværelsen i nord

Det gjøres ikke vesentlige endringer i Heimevernets struktur sammenliknet med langtidsplanen. Det betyr å styrke kapasiteten for HV i Finnmark på bekostning av Sør-Norge.

Forslaget innebærer investeringer i nytt materiell og infrastruktur for 60 milliarder kroner fra nå og framover de kommende årene frem til 2034.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide setter av 180 milliarder til drift og investeringer i Hæren og Heimevernet fram til og med 2034.

Hæren og Heimevernet videreføres som to separate organisasjoner.

11 HV-distrikter videreføres med tilhørende ansvarsområder i et landsdekkende Heimevern.

Kapasiteten til HV i Finnmark skal styrkes utover det som ligger i langtidsplanen.

Økt kapasitet i kombinasjon med Heimevernets høye reaksjonsevne vil ifølge forsvarsministeren gi Forsvaret økt operativ evne i Finnmark i en tidlig fase av en konflikt.

HV-ledelsen skal disponere styrker på tvers av distriktene for innsats «der behovet er størst».

Nedleggelsen av Sjøheimevernet ligger fast.

Halvannet års verneplikt

Det foreslås en ny modell på lengden på førstegangstjenesten.

De minst kompetansekrevende stillingene vil få 12 måneders tjeneste som i dag, og regjeringen foreslår å gi de mest kompetansekrevende stillingene 16 måneders tjeneste.

Heimevernets ramme på 19 måneders verneplikt endres ikke.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide presenterte fredag landmaktutredningen. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix

Forsvarsministeren vil ikke kommentere tall nå

Søreide har vektlagt økt kampkraft og reaksjonsevne i Hæren og Heimevernet.

– Det er de to største utfordringene vi har hatt i Hæren og Heimevernet i veldig lang tid og som vi nå griper fatt i på en veldig god måte, sier hun.

– Vi investerer i helt nytt, moderne materiell som nye stridsvogner, nytt artilleri, mer luftvern og langttrekkende presisjonsvåpen som gir Hæren kampkraft. Og så gjør vi noen organisatoriske endringer ved at vi blant annet ønsker å innføre 16 måneders førstegangstjeneste for en del av de mest kompetansekrevende stillingene i Hæren. Vi har gjort veldig vellykkede forsøk med 18 måneders førstegangstjeneste, og det ser vi at gir en utrolig god effekt for «operativiteten», sier forsvarsministeren.

Hun forklarer at Hæren og Heimevernet i nord styrkes med å opprette en egen kavaleribataljon på Porsangmoen, Heimevernet styrkes i nord og det blir en felles ledelse av Hæren og Heimevernet i Finnmark, som vil bidra til en bedre operativ evne, ifølge Søreide.

– Når du styrker HV i nord, hva skjer da i Sør-Norge?

– Det vi allerede har gjort i langtidsplanen er å styrke HV i Troms og Finnmark. Og så er det en faglig vurdering hvordan styrkene i områdestrukturen best kan fordeles. Det arbeidet går jo i gang nå som vi har lagt strukturen med 11 HV-distrikt og lagt størrelsen med 38.000 til sammen. Da er det viktig at man gjør vurderinger av hvor behovene er størst, hvilke nøkkelobjekter man skal passe på, hvor det er behov for nært samarbeid med sivilsamfunnet og hvor vi har forpliktelser med vertslandsstøtte. Noe av det HV gjør mest av, er jo å ta imot allierte styrker blant annet. Det vil være avgjørende for hvordan fordelingen av styrkene blir.

– Raabye sier at HV-08 er nok det distriktet som må ta mest i antall reduksjoner. Han har ikke tallet klart, men tror det kan ligge på flere tusen?

– Jeg mener det er altfor tidlig å snakke om det foreløpig. I dag har vi en HV-struktur som ligger omtrent på det nivået der den skal ligge. Så blir det eventuelt en omfordeling internt mellom de forskjellige områdene. Hvordan den omfordelingen ser ut, den kan man egentlig ikke ta for seg, før Stortinget har endelig landet at det skal være 38.000 og at vi skal ha 11 HV-distrikter.

– Hva har du å si til dem som er bekymret for at man får en dårligere beredskap, kan gjøre mindre og sikre færre objekter med dette forslaget?

– De vurderingene som vi har lagt til grunn her, er de faglige vurderingene som både lå i langtidsplanen og som er gjentatt nå om at en struktur på 38.000, inkludert innsatsstyrker, skal være tilstrekkelig for å håndtere de oppgavene Heimevernet har, inkludert objektsikring og samarbeid og samvirke med sivilsamfunnet og politiet særlig, sier hun og fortsetter:

– Det vi har vært veldig opptatt av i de fire årene vi nå har bak oss, er at det Heimevernet vi har, skal være godt trent, godt utrustet og ha nye og moderne systemer. Alle de tingene har vi gjort, og vi innfører i tillegg nye feltvogner for over en halv milliard kroner slik at de blir mer mobile. Det er også en viktig side av det å kunne håndtere store områder og bli mer mobile, sier statsråden.

– Så dette er en faglig vurdering av at dette er et antall for å håndtere de oppgavene Heimevernet har.

– Er det for tidlig å si om Heimevernet klarer å sikre like mange objekter som i dag?

– Antallet objekter går veldig opp og ned. Antall nøkkelobjekter, som er det vi bruker sikringsstyrker til, har gått ned over tid. En av årsakene til det er jo særlig at vi har gått fra gamle radiolinjesystemer til fiberkabler, som trenger beskyttelse på en helt annen måte enn det vi har vært vant til. Dermed forsvinner noen punkter ut,og så kommer det nye til. De militære nøkkelobjektene er i all hovedsak innafor leire og beskyttede områder allerede. Derfor hjelper vi også sivilsamfunnet og politiet med en del objekter som er sivile og som de ønsker å håndtere med sikringsstyrker, sier Søreide.

Regjeringen har bevisst lagt det opp slik at proposisjonen om landmakten kan behandles av Stortinget også etter at statsbudsjettet er vedtatt.

Derfor blir det neppe stortingsvedtak før i neste år i saken.

– Vi lagde det som en egen proposisjon, i stedet som en del av budsjettet, av den enkle grunn at dersom Stortinget ønsker lenger tid på å behandle den enn budsjettet, så har de mulighet til det. Budsjettet avgis jo tidlig i desember, og det er ikke så veldig lenge til.

Publisert:

Les også

  1. Frp-politiker går i krigen for HV

  1. Heimevernet
  2. Forsvarsdepartementet
  3. Landmaktutredningen