For dyrt å snu på flere steiner

IVAR-styret nikket og bukket fredag da administrasjonen la fram tall som viser at kjøring av steinmasser til Skurve nå ikke bare er blitt den rimeligste løsningen. Den skal også være den mest miljøvennlige.

Publisert: Publisert:

En ny lastebil på vei mot Gjesdal og Skurve. Massetransporten vil vare til oktober. Foto: Fredrik Refvem

Utvidelsen av IVARs renseanlegg i Mekjarvik fører til økt trafikk på distriktets veier. I stedet for å dumpe massene rett utenfor tunnelåpningen, der det skal fylles ut et stort område i sjøen, velger det interkommunale selskapet å kjøre 250.000 kubikkmeter stein til Skurve i Gjesdal.

Når steinkjøringen også har alle formelle tillatelser på plass, oppsummerte styreleder Stanley Wirak (Ap) med at deponeringen får gå som den går, men at selskapet for framtiden må bruke mer tid når så store prosjekter skal planlegges.

Låst kontrakt

Administrasjonen dokumenterte at det vil bli svært dyrt å stoppe anleggsarbeidet nå, og deretter vente på nødvendige tillatelser fra fylkesmannen.

Les også

12.400 lastebiler må kjøre 43 kilometer

Det skyldes først og fremst IVARs kontrakt med Kruse Smith om arbeidene i fjellet i Mekjarvik. Kruse Smith lå 82 millioner kroner under nest laveste anbud, men en forutsetning for anbudet var at arbeidet skulle påbegynnes 10. februar. Riggen som selskapet bruker til tunnelboring, er bortbestilt til andre oppdrag allerede i juli. Skulle IVAR annullere den opprinnelige kontrakten, og vente til fylkesmannen kunne ferdigbehandle søknaden midt i mars, måtte IVAR påregne en langt dyrere kontrakt med et annet selskap, i tillegg til eventuelle erstatninger til Kruse Smith.

Dyr stein

Les også

Ordfører hardt ut mot IVARs steinkjøring

Sjøfylling i Mekjarvik ville isolert sett ha kostet 20 millioner kroner, mens kjøring til Gjesdal koster 29 millioner. Siden arbeidet alt er godt i gang, er det første alternativet allerede uaktuelt. Dermed gjenstod et alternativ med å kjøre halvparten til Skurve og beholde halvparten i Mekjarvik. Da denne beslutningen ble tatt av IVAR i begynnelsen av januar, var prislappen på dette alternativet 31,4 millioner.Forklaringen fra plan— og utbyggingssjef Tor-Inge Kjellesvik tok store deler av tiden under IVARs styremøte fredag.

Klimaregnskap

Han presenterte også foreløpige tall for klimautslipp ved de to alternativene:

De viser at deponering på Skurve gir klimautslipp på 800 tonn CO2. Da er kjøringen en vei medregnet, siden transportør Risa til en viss grad tar IVAR-massene som returlast i forbindelse med andre anleggsoppdrag. Deponering i sjøen ved Mekjarvik ville ifølge rapporten utløse klimautslipp tilsvarende 1132 tonn CO2.

Rapporten er utarbeidet av Norconsult, men Kjellesvik understreket at tallene ennå ikke er kvalitetssikret.

Frikjenner

Lars Andres Myhre (Ap) mente det er snakk om et "forsvarlig miljømessig prosjekt", som i tillegg gir gode landbruksarealer på Skurve som et samfunnsnyttig sluttprodukt.

Odd-Jo Forsell (H) mente også han hadde hørt nok til å frikjenne IVAR både når det gjaldt økonomi og miljøbelastning, men mente likevel at planleggingen av tiltaket burde kommet i gang før.

— Hadde vi visst det vi vet i dag, hadde vi gått i gang før. Vi kom i gang for seint. Vi ønsker selvfølgelig ikke å kjøre massene lenger enn nødvendig, sa Kjellesvik.

Jan Sigve Tjelta (KrF) var opptatt av trafikkavviklingen. Anleggstrafikken fra Mekjarvik omfatter om lag 100 lastebiler om dagen, og arbeidene vil strekke seg helt fra til oktober.

— Hvordan vil dette bli når de skal stenge Byhaugtunnelen i to måneder i sommer. Var dere klar over det, ville Tjelta vite.

— Nei. Det ble først kjent nå nylig. Risa jobber nå for å finne andre deponimuligheter i den perioden, slik at man slipper å kjøre om Tananger og Sola for å komme til Skurve, opplyste Kjellesvik.

Ikke fornøyd

Advokat Morten Cruys Magnus Sagen representerer Helge Todnem, som er nabo til anleggsområdet i Mekjarvik. Han viser til at Todnem alt i april 2011 henvendte seg til IVAR med forespørsel om de ville fylle ut i sjøen på hans eiendom.

— De hadde hatt all mulig tid til å skaffe de nødvendige tillatelser til en slik løsning hvis de hadde gått i gang tidligere. Da ville de altså kunne spart seg selv for 9 millioner kroner og samfunnet for en masse unødvendig kritikk, sier Sagen til Aftenbladet.

— Min klient har for øvrig ennå arealer som kan brukes til mellomlagring, hvis det skulle være ønske om det, legger han til.

Publisert: