Nye bunnkart skal gi økonomisk boost

Bedre og mer detaljerte kart av havbunnen skal gi grobunn for videre utvikling av små og store kystsamfunn. Mandag gikk startskuddet utenfor Stavanger.

Publisert: Publisert:

Kartverket starter kartlegging av Stavangers kystsone. Kartverkets båt «Hydrograf» til venstre og målebåten «Lomvi» til høyre. Foto: Kristian Jacobsen

  • Tollef Jacobsen
    Journalist

Bak det treårige prosjektet står Kartverket, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Havforskningsinstituttet (HI). Ferden starter utenfor Stavanger, og fortsetter videre til fylkene Møre og Romsdal og Troms og Finnmark.

Prosjektet «Marine grunnkart i kystsonen» skal bidra til styrking av sjøbaserte næringer, og til en bærekraftig utvikling av små og store kystsamfunn. Pilotprosjektet har fått 13,8 millioner kroner fra regjeringen. Sammen med investeringene gjort av andre parter ligger budsjettet på 84,6 millioner kroner.

– 30 prosent av kysten er oppmålt med moderne målemetoder, men vi har likevel ikke god nok kunnskap om havbunnen her. God sjøinformasjon reduserer sjansen for arealkonflikter, sier Kartverket-direktør Johnny Welle.

Les også

Listhaug frykter krise langs kysten uten strakstiltak

Les også

Bærekraft i den nye normalen

Morten Innvær sjøsetter en undervannsdrone som brukes i de grunneste områdene av kartleggingen. Foto: Kristian Jacobsen

– Lønnsomt for norsk økonomi

I 2017 gjennomførte konsulentselskapet Metier en forenklet samfunnsøkonomisk analyse for oppdrettsnæringen i de tre fylkene nevnt over. Denne kom fram til at investeringer i marine grunnkart, detaljerte kart over havbunnen, vil blant annet bidra til å skape nye sjøbaserte arbeidsplasser. Dette mener direktørene i Kartverket, NGU og HI vil være lønnsomt for den norske økonomien.

– Det er snakk om å finne områder som egner seg for havbruksproduksjon, fiske, fornybar energi, turisme og annen næringsvirksomhet, og vi kan identifisere sårbare naturtyper som det er viktig at vi verner for fremtidige generasjoner. Samtidig hjelper vi kommunene i framtidige prosjekter, sier Welle.

Dette går blant annet ut på trasévalg for rør og ledninger, samt utbygging av kai- og havneanlegg. Med økt sjøtransport og utvikling av autonome skip følger også et økende behov for god maritim infrastruktur med gode data om ferdelsvei langs kysten og ankringsforhold.

Ifølge direktørene vil kartene bidra til bedre oversikt over marine ressurser og over områder som er egnet for eksempel til høsting av sjømat. I tillegg vil kartleggingen skape verktøy som kan tas i bruk med tanke på klimatilpasning, beredskap og lokalisere sårbar og verdifull natur. Direktørene håper på lang sikt at dataene de samler inn, vil tillate dem å kartlegge hele norskekysten.

Les også

Skulle kåre Norges mest bærekraftige bedrift: – Det er jo ingen

Båten «Hydrograf» brukes for å kartlegge de dypeste områdene. Her er den fotografert utenfor Rennesøy. Foto: Kristian Jacobsen

Tre år lang seilas

Prosjektet er en dugnad hvor andre fagmiljøer også deltar, og kommune og fylkeskommune bidrar i finansieringen. De vil i løpet av perioden samle inn, forvalte og formidle data om havbunnens geologiske, biologiske og kjemiske tilstand.

– Vi skal samtidig ta i bruk nye metoder og ny teknologi for innsamling og behandling av data, sier direktørene til Aftenbladet.

– Det er store datamengder som samles inn: vi ser på automatisering av behandling av dataene gjennom kunstig intelligens og maskinlæring. Data som er samlet inn med gamle målemetoder egner seg ikke til produksjon av marine grunnkart, sier Welle.

På spørsmål om hvilke typer ny teknologi som skal utvinnes, svarer Welle at de især ser på kartlegging gjennom fly og droner for grunne områder. For alle dyp ses det på automatisert og ubemannet datainnsamling og tverrfaglig samtidig datainnsamling. Det siste gjelder å kartlegge alt på en gang, og ikke i rykk og napp.

Budsjett på 85 millioner

Det omfattende prosjektet dekkes av flere offentlige etater. I tabellen under kan du se hvordan pengene fordeles på partene, men det kan komme forskyvninger. Den totale summen per år fra 2020 til 2022 er 27,8 millioner, 40,8 millioner og 16 millioner kroner. Til sammen utgjør dette et budsjett på 84,6 millioner kroner.

– For å kunne få til dette prosjektet, har vi engasjert flere forskjellige fagfelt, men vi invitere inn næringslivet i referansegruppene i pilotområdene, sier Welle.

202020212022Sum
KMD13,820,8842,6
KMD/Kartverket37212
NFD/Havofrskningsinstituttet3216
NFD/Norges geologiske undersøkelse3216
KLD/Miljødirektoratet1,51,51,54,5
SD/Kystverket0,50,50,51,5
Sum spleiselag1420842
Sum pilotprosjekt27,840,81684,6
Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Se direkte fra oljebrannen i Mekjarvik

  2. Medarbeider ved SUS har testet positivt for korona

  3. Se videoer fra storbrannen i Mekjarvik

  4. «Snakk om å svare på tiltale, Berntsen»

  5. Overgrepssaken på Lye: Politiet ønsker kontakt med gutt som satt på denne steinen

  6. Kampen om p-plassene: Ikea tapte i retten

  1. Bærekraft
  2. Sjøfart
  3. Havforskningsinstituttet
  4. Kartverket