17 tonn tung tysk radar restaurert

Den tyske radarkjeden dekket under krigen hele fronten fra Pyreneene til Kirkenes. Nå har Flyhistorisk museum på Sola fått overta en av de gjenværende tyske krigsradarene og satt den i fullgod stand.

Publisert: Publisert:

Ledelsen i Flyhistorisk museum foran den tyske radaren fra krigens dager som nå preger inngangen til museet i Sola Sjø. Fra venstre leder for historiegruppen Johan P. Petersen, driftsleder Egil Endresen og Birger M. Strand som er leder for stiftelsen Flyhistorisk museum. Foto: Jan-Petter Helgesen

  • Jan-Petter Helgesen
iconDenne artikkelen er over åtte år gammel

— Radaren, som er av typen Würzburg Riese, var blant de første større radaranlegg som det tyske forsvaret etablerte i Norge under krigen. Anlegget som nå er kommet på plass på Sola, ble i 1941 plassert på Vigra utenfor Ålesund, opplyser driftsleder Egil Endresen i Flyhistorisk museum, Sola, til Aftenbladet.

Etter krigen ble radaren demontert på Møre og sendt til Nordlysobservatoriet i Tromsø. Når perioden med nordlysovervåkingen var slutt overtok Forsvarets flysamling på Gardermoen anlegget som da var nedrustet og i elendig stand.

I Sola Sjø

For 12 år siden havnet radarrestene på Sola. Også her ble de lenge liggende urørt i Sola sjø.

Lite så ut til å skje med den tyske krigsradaren før en tidligere dansk seilflyger meldte seg. 71 år gamle Thorkild Jørgensen hadde jobbet i oljeindustrien i Rogaland i en årrekke, men var blitt enkemann og pensjonist og trengte noe å fordrive tiden med.

De neste tre årene brukte han store deler av sin fritid på å sette radaren i stand. Nå er arbeidet endelig ferdig.

Store mål

Det er store dimensjoner over den nyeste museumsgjenstanden i Sola sjø. Totalt veier hele stasen 17 tonn.

Som blikkfang ved inngangen til flymuseet, viser radarskjermen godt igjen. Den er 7,5 meter i diameter. Flyhistorisk museum har dermed fått en ny og sjelden gjenstand til samlingen.

— Thorkild Jørgensen har gjort en flott jobb. Han har hele tiden jobbet alene med gjenoppbyggingen av radaren. Resultatet er blitt så bra at anlegget i dag sviver mekanisk som den gjorde som ny i krigsårene, understreker Egil Endresen.

Driftslederen for museet opplyser at også i Rogaland satte tyskerne opp en Würzburg Riese-radar under krigsårene. Anlegget sto på Nærbø, men ble fjernet etter krigen.

Første forsvarslinje

I Norge finnes det i dag bare rester av to radaranlegg av tilsvarende type. Ingen av dem er gjenoppbygget på en fullgod måte. De to befinner seg på Lista og Arquabus krigshistorisk museum i Førdefjorden på Haugalandet.

Würzburg Riese-radaren var blant de første tyskerne satte opp i den såkalte atlanterhavslinjen for å bli varslet tidligst mulig om fiendtlige flyangrep. Ved hver stasjon ble det plassert to radaranlegg med forskjellige oppgaver. Det ene skulle oppdage fiendtlige fly, mens det andre skulle lede egne flystyrker mot angriperne.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. – Du skal ikke ha kniv fra Ikea, sier far

  2. Tesla målt til 221 km/t: Eieren får førerkortet beslaglagt inntil mai neste år

  3. 17 flygninger til Norge med koronasmitte

  4. Prins Harry og hertuginne Meghan har bosatt seg i Santa Barbara

  5. For farlig å dykke i elva nå, håper på lavere vannstand

  6. – Man kan få symptomer etter at man har testet negativt. Da bør man teste seg på nytt

  1. Sola