Britenes mareritt

Et enslig tilfelle av kugalskap er ingen katastrofe, mener britene.

  • Niels-victor Christiansen
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over 20 år gammel

LONDON: De har hatt 175.000 tilfeller av sykdommen alt i alt, og stadig konstateres flere hundre i året, etter at EU har eklært det britiske oksekjøttet sikkert og eksportverdig.

For britene har kugalskapen stått som en skrekkvisjon i snart halvannet tiår, siden de første uhyggelige tv-bildene av sykdommens herjinger satte seg fast på netthinnene.

En kvige på en gård i Kent i Sør-England var den første til å bli offisielt diagnostisert med bovine spongiform encephalopathi, BSE, som bryter ned hjernen, påvirker temperamentet og muskelkontrollen, og som alltid dreper.

Til nå er 175.000 tilfeller konstatert i den britiske kvegbestanden, hvor kampen mot BSE-epidemien har ført til masseslakt av flere millioner stykker storfe, tre års eksportforbud og tap og kostnader for britisk industri og skattebetalere på opp imot 50 milliarder kroner.

Etter at antallet av BSE-tilfeller nådde toppen omkring 37.000 i 1992, er forekomsten nå nede på noen få hundre i året. BSE ventes så godt som utryddet i 2002.

Men katastrofens endelige omfang er det ennå for tidlig å gjøre opp. Altfor tidlig. For mens den britiske oksekjøttindustrien kjemper som en BSE-rammet ku for å komme på fote igjen, er de menneskelige lidelsene kanskje nettopp begynt.

I mars 1996 vakte den daværende britiske konservative regjeringen internasjonal panikk da den erkjente en sannsynlig forbindelse mellom kugalskapen hos kveget og 10 tilfeller av en ny variant av Creutzfeldt-Jakob-sykdommen, v-CJS, blant britiske forbrukere. Formodningen om en direkte forbindelse ble omsider vitenskapelig bekreftet for tre måneder siden gjennom forsøk med mus.

Blant de britiske forbrukere av BSE-infisert oksekjøtt er foreløpig 52 omkommet av v-CJS. En enkelt franskmann er også død av sykdommen. Sykdomsforløpet, som hittil fortrinnsvis har rammet folk fra tenårene opp til førtiårsalderen, likner skremmende på forløpet blant dyrene.

Mens misdannede såkalte prionpartikler går til angrep på hjernen og forårsaker svampaktige hull i den, rammes pasienten av depresjoner, hukommelsestap, store humørsvingninger og voksende tap av kontroll med lemmene, inntil hjernenedbrytingen ender i koma og død. Det typske forløp av v-CJS varer et drøyt år.

Sykdommen krevde tre dødsofre i 1995, 10 i 1997 og 17 i 1998. Men selv om det foreløpig oppgjorte antall dødsfall i 1999 er falt til 11 og har gitt en smule håp, konstaterer den britiske regjeringens vitenskapelige rådgiver at det ennå er et par år for tidlig å vurdere om den nye sykommen i det lange løp vil kreve hundrevis, tusener, titusener eller sågar hundretusener av dødsofre.

For inkubasjonstiden hos mennesker anslås å være mellom 5 og 20 år. Lederen av to års høringer om kugalskapskrisen, lord Phillips, mener fremdeles at de 52 døde bare er toppen av et isfjell av ukjent størrelse.

Utvalget under lord Phillips sender ut sin rapport om kugalskapskatastrofen i løpet av denne måneden. Den vil gi de ubehagelige detaljene om hvordan britiske myndigheter, bønder og slakterier først unnlot å ta kugalskapen alvorlig, og siden løy om skandalen helt opp til øverste nivå i regjeringen.

Den daværende helseministeren, Stephen Dorrell, har erkjent at han ikke snakket sant da han i mars 1996 forsikret befolkningen og omverdenen om at det ikke lenger var forbundet med helsefare å spise britisk oksekjøtt.

BSE-epidemien formodes opprinnelig å være forårsaket av endringer i behandlingen av kraftforet som ble brukt i store mengder i Storbritannia. Foret inneholdt rester av sauer med skrapesyke en hjernenedbrytende sykdom blant sauer som har vært kjent i et par århundrer, men som aldri før hadde bredt seg til andre arter.

Fra begynnelsen av 1980-tallet ble kraftforet framstilt under lavere temperaturer enn tidligere, blant annet for å spare på utgiftene. Dette antas å ha ført til spredningen av de misdannede prionene fra sauene til kveget, hvorfra sykdommen på ny brøt artsbarrierene til mennesker såvel som en rekke andre dyr som spiser for med rester av kveg.

Både de britiske myndighetene og EU hevder i dag at BSE-epidemien er under kontroll i Storbritannia og at risikoen ved å fortære britisk oksekjøtt er fjernet. Den britiske oksekjøttproduksjonen er underkastet stramme regler og stramt EU-oppsyn, særlig av den delen av produksjonen som går til eksport.

Men mens de britiske forbrukerne i stort omfang hurtig kom seg over sjokket i 1996 og for hovedpartens vedkommende for lengst har gjenopptatt sitt tradisjonelle kjærlighetsforhold til søndagsfrokostens roast beef, har to av de ledende EU-partnerne, Tyskland og Frankrike, avvist å etterleve EUs opphevelse av eksportforbudet. Begge land er gjenstand for rettsforfølgelse av EU for å tvinge dem til å avta britiske oksekjøttprodukter.

Den britiske regjeringen hevder at britisk oksekjøtt er den mest kontrollerte kjøttvaren i verden. Britiske landbruksorganisasjoner peker også på at forekomsten av BSE i Frankrike og andre EU-land er større enn disse landene vil innrømme og er under utilstrekkelig kontroll. Men ingen har påstått at antallet av BSE-tilfeller i resten av Europa utgjør mer enn en liten brøkdel av epidemiens herjinger i britiske besetninger.

Jyllands-Posten/Aftenbladet

Bakgrunn: Kugalskap i Danmark

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Ellevill Viking-jubel i Bjarne Berntsens nest siste hjemmekamp

  2. «Du har opplevd nok i livet ditt. Nå skal alt blir bra», sa Mats til Elisabeth. Så døde han på utenkelig vis.

  3. Skadet Erling Braut Haaland ferdig for året

  4. Ellevill julepynting: Naboene satte opp 12 gigantnisser og brukte 100.000 kroner på lys

  5. Bygger du på huset, får du nå en telefon fra skatteetaten

  6. En ung majestet topper børsen