Diabetesbølgen kan ha flatet ut

Færre nordmenn blir nye brukere av blodsukkersenkende medisiner. Slik unngår du å få diabetes type 2!

Publisert: Publisert:

MANGE ER RAMMET: Det er naturlig å anslå at mellom 300.000 og 400.000 nordmenn har diabetes. De aller fleste av disse har diabetes type 2. Foto: Colorbox.

  • Silje Dyregrov
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

Fra 2010 til 2011 var det for første gang på mange år færre nye brukere avblodsukkersenkende medisiner.

— Det er positivt tegn for folkehelsen. Det betyr trolig at sjansen for å fåtype 2 diabetes ikke lengre øker, sier Lars Christian Stene, forsker pådiabetes ved Folkehelseinstituttet.

- Lever lenger

Sammen med andre diabetesforskere har han studert tall fra Reseptregisteretfor å finne ut hvor mange nordmenn som bruker blodsukkersenkende medisiner, oghvordan tallene utviklet seg mellom 2005 og 2011.Tallene viser også at antallet nye brukere av blodsukkersenkende medisinerøkte stabilt mellom 2006 og 2010, for så å synke signifikant fra 16383 nyebrukere i 2010, til 15515 nye brukere i 2011. — Vi har sett at antallet med diabetes har økt jevnt og trutt de sisteårene. Det kan skyldes at antallet nye diabetikere per år øker, men det kanogså skyldes at de med diabetes lever lenger. Det er en positiv ting at antallnye per år ser ut til å ha flatet ut, sier Stene.

Sjekk din diabetesrisikoher!

- Virker litt rart

Les også

- Diett og trening hører ikke sammen

Beregningene deres viser at ca 220 000 personer (4,3 prosent) i Norge hardiabetes. I tillegg viser studier at opptil halvparten av alle med type2-diabetes, ikke vet at de har sykdommen. Det er derfor naturlig å anslå atmellom 300 000 og 400 000 nordmenn har diabetes.Sykdommen er forbundet med betydelig forhøyet risiko for å utvikle hjerte-og karsykdommer. Økende alder, overvekt og inaktivitet er blant de størsterisikofaktorene for å utvikle diabetes.

— Men samtidig viser jo forskning at flere og flere blir overvektige. Erdet ikke da rart at færre skal få diabetes enn tidligere?

— Det virker litt rart. Men økningen i nye overvektige per år ser også uttil å flate ut i enkelte studier, selv om totalantallet øker. En medvirkendegrunn til at det blir flere som lever med overvekt, er at de lever lenger ennfør. Og grunnen til at de lever lengre, skyldes at dødeligheten som følge avhjerte- og karsykdommer har gått dramatisk ned i mange år, sier Stene.

- Veldig gledelig

Les også

Høie ble med sprekingene

John Cooper er endokrinolog ved Stavanger universitetssykehus og medisinskleder for Norsk diabetesregister. Han synes det er gledelig at bruken avblodsukkersenkende medisiner har gått ned, men er forsiktig med å trekkekonklusjoner. — Det er mulig at forekomsten av diabetes for første gang er gått ned, mendet er for tidlig å snakke om en langtidstrend. Dette kan være tilfeldig.Kanskje kan det ha med at andelen som bruker kosthold til å regulere diabetestype 2 har gått opp, sier Cooper.

- Er det grunn til å tro det?

— Nei, egentlig ikke, for behandlingsmålene for diabetes har vært de sammesiden 2009, sier han.

- Hva vil det bety om diabetesbølgen har flatet ut?

— Det ville vært veldig gledelig. Vi vet blant annet at pasienter meddiabetes har økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer.

Han presierer at tallene fra Reseptregisteret ikke sier noe om årsaker tilen eventuell utflating.

— Man kan tenke seg at det skyldes at folk er mer fysisk aktive og spisersunnere og mindre enn før. Men det blir bare spekulasjoner, sier Cooper.

- Vet for lite

Leder i Diabetesforbundet, Nina Skille, håper at nedgangen i medisinbrukbetyr at diabetesbølgen har flatet ut.

— Ingenting ville vært bedre enn om det stemte. Om det stemmer kan detkanskje ha med at folk er mer bevisst på hva de spiser og å være i fysiskaktivitet. For det vet vi kan være med å forsinke eller forhindre utviklingenav diabetes 2, sier Skille.

Men hun mener at man bør utbedre dagens diabetesregister, før man kankonkludere. — Foreløpig har vi ikke et godt nok diabetesregister i Norge, så dermed kanvi ikke vite sikkert, sier Skille.

Seksjonsleder ved Norsk diabetesregister, Karianne Fjeld Løvaas, er enig iat dagens diabetesregister ikke gir gode nok svar.

— Vi har veldig dårlige data på hvem som har diabetes, hvordan det står tilmed dem og hvilken behandling de får. Det skyldes at dette er et samtykkebasertregister, så vi er avhengige av at både pasientene og legene gir samtykke.Pasientene vil gjerne samtykke, men det er en omfattende prosess. Det er ogsåvanskelig å få inn data fra allmennlegene, fordi det har det veldig travelt,sier Løvaas.

- Hva kan gjøres for å få et bedre diabetesregister?

— Taksten som legene får for å sende inn data til oss, bør bli høyere. Itillegg bør ikke dette være samtykkebasert, sier Løvaas.

Slik unngår dudiabetes

Det er gjort mange studier på hvordan man kan forsinke eller forhindreutviklingen av diabetes type 2. I sin doktoravhandling konkluderte JaanaLindström fra det finske folkehelseinstituttet med at livsstilsendring i formav endret diett og økt fysisk aktivitet, reduserte forekomsten av diabetes 2med 58 prosent hos mennesker i høyrisikogruppen.

Ifølge Helsedirektoratet viser studier at fysisk aktivitet og et sunnerekosthold kan være dobbelt så effektivt som medikamentell behandling for åredusere risikoen for utviklingen av diabetes type 2. De anbefaler å gå ned ivekt (om man er overvektig), regelmessig mosjon (helst minst 30 minutter hverdag) og et kosthold med mye fiber og lite mettet fett. Har du allerede diabetestype 2, og følger de samme rådene, minsker risikoen for å utvikle senskader somhjerte- og karsykdom og skader på øyne, nyrer og føtter.

Når det gjelder hva du bør spise, anbefaler Diabetesforbundet å spise mergrønnsaker, frisk frukt og bær, grovt brød og hele korn, fet fisk, fugl, rentkjøtt uten synlig fett, nøtter, linser og belgfrukter. De anbefaler også åspise mindre og oftere - fire-fem ganger om dagen.

Har du type 2-diabetes, kan du i utgangspunktet delta i alle former for fysiskaktivitet. Helsedirektoratet anbefaler alle som har mulighet til det, å utføreen form for moderat aktivitet minst 30 minutter daglig. Økt intensitet ogvarighet vil gi ytterligere helsegevinst. Fysisk aktivitet vil som regel senkeblodsukkeret, og virker også forebyggende på hjerte- og karsykdom, høytblodtrykk og overvekt. Men Helsedirektoratet ber deg ta visse hensyn. Dekan du lese mer om her!

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Tre personer bortvist fra lekeland etter krangel om smittevern

  2. De skulle egentlig til Portugal. Nå er de i stedet med på å redde sommeren for strand­hotellet på Sola

  3. Brudd på vannledning i Sandnes

  4. Prestens datter døde - nå er han regionleder i Human-etisk forbund

  5. Bil av veien i Bjerkreim

  6. Viking-framtiden i det blå: Her er trenerens krav til mannen som fikset poeng mot Start