– Bispeboligen bør ikke bli stående tom

DOM: Helt fram til måneden før biskopen flyttet ut hadde legatet som ga bort eiendommen for over 50 år siden, rett til å få den tilbakeført dersom den ikke ble brukt som bispebolig.

En fersk dom fra Høyesterett slår fast at bispeboligen på Eiganes ikke kan brukes til andre formål uten samtykke fra legatet som ga bort eiendommen. Foto: Fredrik Refvem

  • Ola Fintland
    Ola Fintland
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

– Det setter de rettslige temaene i saken på spissen, og det er litt påfallende at det skjer så nært opp til hverandre i tid. Men situasjonen for legatet ville vært den samme om biskopen flyttet ut seinere, sier advokat Ellen Cecilie Mostad, som representerer Kaptein Reinert Tørresen og hustru Jorines legat.

Spørsmålet nå er hva som skjer dersom den nye biskopen, som skal utpekes på nyåret, ikke vil bo der. En fersk og enstemmig dom fra Høyesterett slår nemlig fast at bispeboligen i Stavanger ikke kan brukes til andre formål uten samtykke fra legatet som ga bort eiendommen, men samtidig har ikke legatet krav på å få eiendommen tilbake hvis den ikke blir brukt som bispebolig. Tidligere denne uken ble konklusjonen fra Høyesterett kjent, men det er først nå hele dommen er offentlig.

Bispeboligen på Eiganes er kjent for å ligge i Eiganesveien 113, men har nå offisiell adresse Dues vei 5. Trevillaen i sveitserstil ble oppført rundt 1880. Eiendommen er også kjent under navnet Fredheim. Foto: Fredrik Refvem

– Vi er veldig fornøyd med dommen. Et legat har bare én interesse, og det er å oppfylle legatets formål. Om det skjer gjennom eierskap eller styrt bruk, er ikke avgjørende, sier Mostad.

– Hva skjer med eiendommen dersom den nye biskopen ikke vil bo der?

– Det må legatet vurdere konkret når den situasjonen oppstår. Det viktige er at denne dommen gjør at eieren må til legatet for å avklare eiendommens videre skjebne, og at det er legatet som avgjør hvordan eiendommen skal brukes, sier Mostad.

35–40 millioner

Verdier for mellom 35 og 40 millioner sto på spill da saken om bispeboligen i Stavanger var oppe i Høyesterett. Det er den anslåtte verdien på eiendommen Fredheim på Eiganes med en stor representativ enebolig og et større hageanlegg.

Legatet som ga bort eiendommen, krevde prinsipalt å få den tilbake fordi den ikke lenger blir brukt som bispebolig. Subsidiært var kravet at boligen uansett ikke kan brukes til andre formål uten samtykke fra legatet.

Opplysningsvesenets Fond (OVF), som er eier, mente at retten til å tilbakeføre eiendommen var falt bort og at klausulen om samtykke til annen bruk falt bort sammen med den. I så fall ville bispeboligen ha vært fritt omsettelig i markedet.

I Stavanger tingrett var det legatet som vant fram med sitt syn, mens lagmannsretten kom til motsatt konklusjon. Den ferske dommen fra Høyesterett gir ingen av partene fullt medhold, og begge parter må også dekke sine egne saksomkostninger.

I rundt 50 år hadde legatet som ga fra seg bispeboligen i Stavanger en rett til å få eiendommen tilbakeført dersom den ikke ble brukt som bispebolig. Men denne retten falt bort bare én drøy måned før biskop Erling Pettersen flyttet fra eiendommen i august 2015, samme år som den generelle boplikten for prester og biskoper ble opphevet.

Det kommer fram i dommen fra Norges øverste domstol. Konklusjonen er at denne tilbakeføringsretten falt bort 1. juli 2015. Bakgrunnen for bortfallet er reglene i løsningsrettsloven som trådde i kraft 1. juli 1995. Den generelle tidsavgrensningen i loven er 25 år. Men loven slår også fast at løsningsretten tidligst faller bort 20 år etter at loven har begynt å gjelde, og det er det som betyr noe for denne saken.

Må avklare bruken

– Hva betyr denne dommen for framtid bruk av eiendommen?

– Nå er vi i en situasjon der vi må avklare om eiendommen kan brukes som bispebolig av den nye biskopen, og så må vi se hva som skjer, sier advokat Olav A. Røssaak, som representerer OVF.

– Er det aktuelt for OVF å gi eiendomen tilbake til legatet dersom den ikke kan brukes som bispebolig?

– Nei, nei, sier Røssakk.

– Hvorfor ikke?

– Hvorfor skulle vi det? sier Røssaak.

– Hva skjer med eiendommen dersom biskopen ikke vil bo der?

– Da må legatet gi et samtykke til annen bruk. Det er en flott eiendom som ikke bør bli stående tom, og jeg tviler på at legatet vil tvinge oss til å la eiendommen bli stående tom over tid, sier Røssaak. Han mener bolig og kontor er den eneste aktuelle bruken slik eiendommen er i dag.

– Hvordan er du fornøyd med dommen?

– Vi er godt fornøyd. Vi opplevde å bli saksøkt av et legat som ønsket å overføre en verdifull eiendom til seg, og det har de ikke fått medhold i, sier Røssaak.

Les også

  1. Høyesterett: Bispebolig kan ikke brukes av andre

  2. Flytter biskopen inn i bispeboligen igjen?

Publisert:
  1. Høyesterett
  2. Legat
  3. Stavanger bispedømme
  4. Stavanger

Mest lest akkurat nå

  1. Hanne Sørvaag har fått ny jobb

  2. Større leteaksjon etter savnet mann i Sokndal

  3. Banksjef ble hytteutbygger på heltid i Sirdal

  4. Jostein Sørstrønen (58) og Arne Bernt Paulsen (64) har ikke vært i stand til å ta opp kampen for de drepte døtrene. Før nå.

  5. Her planlegges det 50 nye hytter i havgapet - men ingen eiendomsskatt

  6. Bevæpnet politi søkte etter truende mann