Synes grunneierne tjener for godt på Preikestolen

Ryfylkerådet mener grunneierne, som tjener millioner på Preikestolen parkering, må ta større ansvar for investeringer.

Inntektene fra de 1000 parkeringsplassene ved Preikestolen parkering er i ferd med å bli en stor inntektskilde for grunneierne.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel

– Avtalen med grunneierne er laget på en tid da få gikk til Preikestolen. Jeg er tilhenger av at de skal ha betalt for belastningen, men vi må tørre stille spørsmål ved nivået når dette vokser. Skal skattebetalernes penger brukes på en ordning som er veldig gunstig for grunneierne, når det er midler i stiftelsen?, spurte Strand-ordfører Irene Heng Lauvsnes i Ryfylkerådets møte fredag 7. april.

Grunneierne i Preikestol-området hadde til sammen 1,6 millioner kroner i grunnleie i 2016. Summen blir delt på tre: Høllesli Sameie som eier selve Preikestolen, Stavanger turistforening som eier parkeringsarealet ved fjellstua, og grunneieren som eier den øvre parkeringsplassen.

I 2017 er det budsjettert med 300.000 gjester og 2,2 millioner kroner i grunnleie. Etter hvert som tallet på turister øker, vil inntektene til de tre grunneierne fortsette å øke. Prognosen er at besøkstallet vil være 600.000 om ti år.

Ryfylkerådet skulle gi uttalelse til Stiftelsen Preikestolen, som har laget en ny handlingsplan som legger opp til 40 millioner kroner i nye investeringer, blant annet et villmarksenter ved Tjødnane. Det legges opp til at investeringene skal finansieres med stor offentlig innsats.

I uttalelsen fra Ryfylkerådet heter det:

«Det er gledeleg, og det er ønskeleg, at dei berørte grunneigarane har del av inntekter frå dei besøkjande. Frå utsida ser det noko «usymmetrisk ut» når grunneigarane ikkje deltek i investeringar som mest sannsynleg vil auka framtidig inntening».

Forsand uenig

Både Strand, Hjelmeland, Suldal og Sauda stemte for dette punktet, mens Forsand-ordfører Bjarte S. Dagestad var mot. Han sitter i styret til Stiftelsen Preikestolen.

– Stiftelsen får inntektene fra grunneiernes eiendommer. De kunne drevet parkeringen selv, det er unødvendig å ha dette punktet med, sa Dagestad.

De fire andre ordførerne syntes imidlertid at dette er et forsiktig signal og innspill til stiftelsen. Derfor var de ikke villige til å fjerne punktet.

– Jo, grunneierne kunne tatt alt, men da hadde det ikke vært vilje fra Strand kommune til å bruke et så stort område til parkering. Dette er en balansegang, som vi må utfordre. Det handler om å gi og ta. Jeg registrerer at det er gitt noen veldig store mulighet til å tjene penger, sa Strand-ordfører Irene Lauvsnes.

Heller Jørpeland?

Det er 1000 parkeringsplasser ved Preikestolen parkering. Strand ønsker heller at flere turister skal parkere på Jørpeland og skal lage cirka 160 parkeringsplasser i sentrum.

Rådmann Jon Ola Syrstad påpekte at turistene ikke kommer hit for å parkere, men for naturopplevelsen. Han ville ikke ha turister i høye heler på Preikestolen, og gav uttrykk for at det må stilles krav til bekledning og utstyr.

– Dette området er tilrettelagt med bruer, sikringshytter, beredskap og besøket har vokst langt utover idegrunnlaget til allemannsretten. Det må være mulig å ta debatten forstandig, uten at lyset slås av. Det er vanvittig bekymringsfullt hvis folk går til Preikestolen i all slags vær, uten godt utstyr, sa Syrstad, mens Hjelmeland-ordfører Bjørn Laugaland påpekte at ingen får gå til Galdhøpiggen uten skikkelige sko.

Publisert: