Nei, hver stemme teller ikke like mye

Geografi, valgkretser og utregningsmodeller gjør at stemmene ved stortingsvalget ikke teller likt, men utjevningsmandatene, ja, jevner ut.

  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:

Etter at stemmene er talt opp er det mange utregninger som må til for å avgjøre mandatfordelingen på Stortinget. I denne episoden av valgpodkasten Lunsj med Lars får vi hjelp med regnestykkene av doktorgradsstipendiat Mari Skåra Helliesen, som også forklarer alle de viktige begrepene. Mari, som er fra Stavanger, forsker på valg og velgere ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen.

Dette får du høre i denne episoden:

  • Den geografiske størrelsen på et valgdistrikt er med på å avgjøre hvor mange representanter som blir valgt derfra. Denne arealfaktoren bidrar til at det er forskjell på hver stemmes betydning.
  • Det er forslag om både å heve og senke sperregrensen på fire prosent. Dette vil få betydning for Stortingets sammensetning.
  • Vi forklarer hvorfor det går an å komme inn på Stortinget også for partier som faller under sperregrensen.
  • Og hvorfor er det de gamle fylkesgrensene som utgjør valgdistriktene?
Lars Helle, Mari Skåra Helliesen og Hilde Øvrebekk diskuterer valgordningen i Lunsj med Lars.

Sperregrense, arealfaktor, antall valgdistrikt og tallet antall stemmer deles på, er alle fire viktige faktorer som avgjør mandatfordelingen på Stortinget. Hilde Øvrebekk sier at Norge har fått internasjonal kritikk for at det ikke er et nøyaktig 1:1-forhold mellom antall stemmer og antall innvalgte representanter.

– Det kan kalles udemokratisk, men mange framhever at distriktsfaktoren må være viktig, sier Helliesen. Hun sier også at det på bakgrunn av folketallet flyttes mandater mellom valgdistriktene hvert åttende år.

– Det kommer Oslo og Akershus til gode i år, sier hun.

Øvrebekk forteller at ordningen med hele 19 utjevningsmandater er ganske ny. Før 2005 var det bare åtte utjevningsmandater og før det igjen var det ingen.

Vi har utjevningsmandater nettopp for å utjevne, sier Mari Skåra Helliesen.
Les også

Valgets kvaler for valglovutvalget

Les også

Valgets legitimitet

Noen av faktorene som ligger i valgsystemet, favoriserer store partier. Med en lavere sperregrense eller et lavere delingstall, ville mindre partier fått en representasjon som i større grad avspeiler hvor mange som stemmer på dem. Valglovkommisjonen, som la fram sin innstilling tidligere i år, tar opp i seg disse diskusjonene.

– Det handler om å få en riktig balanse mellom styringsevne og representasjon, sier Helliesen.

Hør tidligere episoder av Lunsj med Lars:

Publisert:

Stortingsvalget 2021

  1. Miljø­partienes gode olje­plan 2025

  2. Lekkasjene tyder på tynn suppe

  3. Mellom barken og Vedum – fiasko for Støre?

  4. Unio ut med kravliste til regjeringsmakkerne Støre og Vedum

  5. Sonderingene fortsetter med forsterket mannskap

  6. Har kristelighet, mangler folke­lig­het

  1. Stortingsvalget 2021
  2. Stortinget
  3. Lars Helle
  4. Universitetet i Bergen
  5. geografi