Oljen er hele forskjellen

Utgiftene på statbudsjettet utgjør 1065 milliarder kroner. Hver nordmann koster dermed staten 213.000 kroner.

Ingen felt har bidratt med mer penger til statskassen enn Statfjord-feltet i Nordsjøen.
  • Kommentar
  • Toralf Sandø
    Økonomijournalist
Publisert: Publisert:
Sandø, Toralf
iconDenne artikkelen er over ni år gammel

Tenk deg at staten hvert eneste år finansierte rundt 14 prosent av statens utgifter ved å ta opp lån. Da hadde vi på god vei mot den samme hengemyra av gjeld som mange andre, europeiske land sliter med. På et vis er vi ikke så forskjellige fra de kriserammede landene ved Middelhavet. Men det er en viktig forskjell: Vi slipper å låne, vi kan ta en liten bit av oljepengene våre og smøre de utover det ganske land.

14-prosenttallet er ikke tatt ut av løse luften. Statsbudsjettet for 2013 har en utgiftsramme på 1065 milliarder kroner, eller for å gjøre det mer begripelig: 213.000 kroner for hver eneste nordmann. Av statens inntekter neste år skriver 913 millioner kroner seg fra inntekter som ikke er knyttet til oljeskatten og andre oljeinntekter. Skatt og avgifter på fastlandet utgjør over 90 prosent av statens inntekter. 152 milliarder derimot, 30.400 kroner per nordmann, skriver seg fra oljeinntekter. Det er over 14 prosent av statens utgifter.

Det er ikke bare i dette budsjettåret at det har vært slik. Også de tre foregående årene har oljeinntekter finansiert rundt 14 prosent av statens utgifter.

La oss hoppe litt tilfeldig tilbake til 2002, altså for ti år siden. Tenk deg at vi hadde vært et ganske alminnelig europeisk land uten olje, men som likevel ville bruke like mye som vi faktisk har gjort. La oss videre tenke oss at vi det året hadde en gjeld som utgjorde 40 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP), altså alt vi skaper av verdier her i landet i løpet av et år. Dersom vi hadde lånefinansiert utgiftsveksten i de statsbudsjettene vi har hatt siden 2002, ville gjelden vår i dag ha steget til 58 prosent av BNP, om vi ser bort fra økte rentekostnader underveis. Da hadde vi fulgt omtrent samme trend som mange andre, europeiske land har gjort, men langt fra så ekstremt som Hellas.

Hvilken effekt har drøyt 150 milliarder oljekroner på den norske økonomien? I 2013 er det ventet at bruttonasjonalproduktet vil utgjøre anslagsvis 2900 milliarder kroner, eller 580.000 kroner per nordmann. 150 milliarder er like stort som vel 5 prosent av bruttonasjonalproduktet. Disse pengene blir altså rislet ut over økonomien via statskassen.

Pengene er med på å betale for arbeidsplasser i offentlig sektor, det er utdanning, helse, forsvar og støtte til dette og hint, ikke minst pensjoner og trygder av ymse slag. Ulike trygdeordninger er beregnet å koste 375 milliarder kroner neste år, altså vel 35 prosent av statens samlede utgifter.

Alle disse pengene flyter videre i form av etterspørsel av andre varer og tjenester. Trekk ut 150 milliarder kroner ut av den norske økonomien, og vi hadde sittet med tidenes mest smertefulle omstilling og en ledighet neppe langt unna det nivået vi ser i resten i Europa.

Statsbudsjettet opererer med et lavere tall for oljepengebruk, enn de vel 150 milliardene som faktisk hentes inn som oljeskatt og direkte oljeinntekter. Du har kanskje hørt uttrykket «strukturelt, oljekorrigert underskudd»? Det er et begrep som er vanskelig å forstå og forklare. Vi tar derfor den enkle varianten. Den er god nok til daglig bruk: Strukturelt, oljekorrigert underskudd er omtrent like mye som vi bruker av oljefondet hvert år. I statsbudsjettet for 2013 vil vi hente inn 124 milliarder fra oljefondet, eller nær 25.000 kroner per nordmann. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet er beregnet til 123 milliarder. I tidligere budsjetter har forskjellen vært noe større.

Vi kunne ha satt av enda mer i oljefondet, som neste år er ventet å være på 4426 milliarder kroner, eller 885.000 kroner per nordmann. Politisk mulig? Garantert ikke.

Publisert:
  1. Politikk

Mest lest akkurat nå

  1. 270 var med i trekningen for å få kjøpe de 30 boligene. Nå kjemper huseierne for millioner i erstatning

  2. Kortvarig tomatlukke for «Geggi»

  3. Lokalt kjøkken-selskap skifter eiere

  4. Fra koronaskam til deling av positive tester på sosiale medier: – Overhodet ikke flaut

  5. Ruskeværet torsdag var bare en liten forsmak på det som kommer i helgen

  6. Bryne-kamp flyttet på grunn av uvær