Elevene på Kannik: – Det er veldig lite som skiller skolegården vår fra en parkeringsplass

Nitrist, mørkt og deprimerende. Slik beskriver rektor Finn Lea skolegården som har vært lik i 60 år. Nå håper Kannik på endring.

Denne artikkelen er over fem år gammel

– Kannik skole har blitt forsømt. Det er blitt brukt ekstremt lite penger på skolegård siden den ble bygget på 1950-tallet. Folk som har gått her for flere tiår siden kommer tilbake og sier det ser helt likt ut, sier rektor.

Innen neste høst skal utbyggingen av Kannik skole være ferdig. De vil da ha plass til 750 elever. Men med utvidelse av bygningene, blir det mindre plass til skolegård.

Mer livlig, mer sosialt

Nylig fikk Kannik et gigantisk stykke street-art på den ene veggen. Nå ønsker de å totalrenovere skolegården, ikke bare til bruk for elevene, men også som en park for de som bor i området. Per i dag består den stort sett av asfalt, noen få benker og en skjev ballbinge. Etter en storstilt idémyldring blant samtlige elever og lærere, kokte det ned til fem punkter for forbedring:

• Tak ute
• Lys
• Farger
• Benker - møteplasser
• Aktiviteter

Stikkord her er ballbinge med mulighet for sosiale soner rundt, værfaste benker, utendørs treningsapparater og ikke minst belysning og tak for alle regndagene.

Slik det er nå blir skolen et «mørkt hull» på kveldstid, som Lea beskriver det.

– Folk går heller rundt Kannik, enn å gå gjennom, sier rektoren.

Skolen er også i bruk kveldstid, blant annet til språkkurs, voksenopplæring og fritidsaktiviteter. Da fylles hele skolegården opp av biler, til tross for at det er en parkeringsplass like nedenfor.

– Det er egentlig veldig få forskjeller mellom skolegården vår og en parkeringsplass, sier elev Jens Cranner Dahle.

– Vi er fortsatt barn

Aftenbladet har snakket med Jens og fem andre 10. klassinger ved Kannik. De holder ikke tilbake kritikken selv om rektor er til stede.

– Jeg savner faktisk stativer å leke i. Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen var skikkelig trist. Da jeg gikk på Kampen var det mye mer å finne på, sier Daphne Luna Brattebraaten.

– Ja, vi er faktisk fortsatt barn, medgir Frikk Hana.

– Hvis du ser i friminuttet nå, så står bare alle i sirkler ute på asfalten. Det minner mer om en appellplass enn en skolegård, sier Jens til gjenkjennende latter fra de andre.

– Benkene går bortover på rekke, så du kan bare snakke med de som sitter rett ved siden av deg, fortsetter han.

– Lærerne har heller ikke kontroll, legger Daphne til.

– Ja, det er mye vanskeligere å oppdage mobbing, skyter rektor inn.

– Jeg savner lys. Det er ikke noe gøy når du kommer en februar morgen og det er helt bekmørkt. Det ville også gjort det tryggere å gå forbi om kvelden, nå ser det ut som en spøkelsesby, sier Kari Grov.

– Jeg ønsker meg gladere farger. Nå er det kun grå asfalt, hvit vegg og noen brune benker. Det er ikke særlig oppmuntrende etter en lang time, sier Synne Lefdal.

– Jeg skulle ønske det var mer planter og flere tak. Nå står alle i tette klynger når det regner, sier Tora Harboe.

Rektoren er ikke begeistret over det han hører.

– Det er kjempetrist. Nå må vi bare prøve å få politikerne til å skjønne det, sier Lea.

Kan ikke love noe

Leder i Kommunalstyret for miljø og og utvikling (KMU), Per A. Thorbjørnsen (V), er enig i at noe bør gjøres.

– Jeg tror det er tverrpolitisk enighet om at det er behov for å gjøre noe. Men jeg kan ikke si så mye mer enn at vi må se om rådmannen bevilger tilstrekkelig med midler, sier han.

Kannik har allerede fått 750.000 kroner til å legge en plan for den nye skolegården. De er også lovet to millioner gjennom vedlikeholdsmidler. Men for å følge den planen de har lagt, trenger de åtte millioner. Om de får såpass, avgjøres når Handlings- og økonomiplan for 2017–2020 vedtas førstkommende fredag.

Et poeng både Kannik og KMU understreker, er at det skal legges ny kloakkledning i området fra og med neste høst. Da må uansett hele skolegården graves opp, og det vil være gunstig å slå to fluer i én smekk.

Thorbjørnsen bekrefter, som det ble diskutert på KMU-møtet i juni, at de ønsker å tilrettelegge for at dette skjer samtidig.

– Jeg lover ikke at dette ordner vi opp i, men jeg kan garantere at det vil bli tema under budsjettforhandlingene i desember, dersom prosjektet ikke får plass i handlings- og økonomiplanen, sier Venstre-politikeren.

Hvis ikke rådmannen bevilger det ønskede beløpet, har ikke Kannik tenkt å gi seg av den grunn.

– Da skal vi mobilisere alt vi har, og snakke med alle politikere vi kjenner. Elevene fortjener bedre, og det gjør også naboene, sier rektor.

LES OGSÅ: