Investerer over 1 million kroner for å lære barn å tenke kritisk

EUs program for utdanning, «Erasmus +», har tildelt Jærskulen, i samarbeid med Universitet i Stavanger og skoler i Frankrike 1.285.243 kroner for å finne ut hvordan man kan styrke kritisk bevissthet og refleksjon blant elevene.

Publisert: Publisert:

I 6. klasse ved Varhaug skule fikk franske lærere observere timen når de hadde skriveverksted. Foto: Tonette Nerås Haaland

  • Tonette Nerås Haaland
    Journalist
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Prosjektet heter «Critical Literacy and Awareness in Education.» (CLAE)

De neste 2,5 årene skal lærere og forskere samarbeide tett for å oppnå målene i prosjektet, som kort oppsummert handler om å lære elever å tenke kritisk og reflektert. (Se faktaboks for mer detaljer.)

Franske lærere besøker jærske skoler

CLAE-prosjektet hadde denne uken en felles oppstartkonferanse, hvor det blant annet var foredrag, presentasjoner og workshops ved Universitet i Stavanger. Lærere fra skoler i den franske regionen Dunkerque, som er med på samarbeidsprosjektet tok turen til Norge for å bli med.

– Oppstarten har vært over all forventning. Det har vært et godt engasjement og alle har møtt opp godt forberedt. Vi syns det er et viktig å ha fokus på å fremme elevers kritiske tenking, forklarer Anne Marie Gjølme, prosjektkoordinator og konsulent i Hå kommune.

På onsdag besøkte de franske lærerne fra samarbeids-skolene fire utvalgte skoler i Jærskulen: Varhaug, Orre, Frøyland og Solås skole.

Her fikk de observere hvordan undervisningen er i Norge, og sammenligne det med sine egne erfaringer fra Frankrike. Å utveksle erfaringer og sammenligne undervisningsopplegg er en viktig del av prosjektet.

De franske lærerinnene Peggy Allegro og Frence Reynaud synes det var veldig interessant å observere norsk undervisning. Da Aftenbladet pratet med dem hadde de nettopp sett på et skriveverksted i 6. klasse på Varhaug skule.

– Jeg la merke til noen ting som var annerledes i forhold til vår undervisning, det virker som atmosfæren er litt mer avslappet i Norge, forklarer de.

De beskriver at elevene sitter litt «løst» på stolene, og kanskje har et ben oppå setet på stolen slik at kneet er ved haken på elevene.

– Det kunne aldri skjedd i Frankrike, det har de ikke lov til.

Elevene fikk gå litt tidligere til friminutt fordi de hadde vært rolige og flinke i timen, det er ulovlig i Frankrike.

– Vi har ansvar for dem helt til klokken ringer, så det kunne aldri skjedd hos oss, forklarer Peggy.

Frence Reynaud og Peggy Allegro fra Frankrike. Foto: Tonette Nerås Haaland

– De må ikke bare gjøre som læreren forventer

En av argumentene for å fokusere på å lære elevene å tenke kritisk og reflektert er den vanvittige mengden informasjon man blir eksponert for hver eneste dag.

– Det blir mer og mer vanskelig å finne ut hva som faktisk er sant. Man blir utsatt for mye informasjon hele tiden, og man må vurdere hva man skal stole på, forklarer Anne Marie Gjølme.

Hun legger til at kritisk tenking hjelper i forhold til å være aktiv i lokalsamfunnet, da lærer man å ta stilling til ting og ha en mening og argumentere for den.

– De må lære seg å føle seg trygge nok til å uttrykke sin egen mening, og ikke bare det de tror læreren forventer at de skal mene. I tillegg kan det være viktig i forhold til reklame og lignende at de tenker over hvem som er avsender og hva som er agendaen deres.

Informasjonskaos etter Prais-terror

Peggy Allegro og Frence Reynaud fra Frankrike er også opptatt av mengden informasjon man blir eksponert for. De underviser på skoler som er 3 timer fra Paris, og forteller om vanvittig mye forskjellig og usann informasjon like etter terrorangrepene i Paris i 2015.

– Elevene fortalte helt forskjellige historier om hva som hadde skjedd, det var vanskelig å få oversikt over all informasjonen som kom, forklarer de.

Dette er noe av det lærerne og forskerne håper de kan lære elevene og ta høyde for gjennom prosjektet.

– Man må ikke tro på alt man hører, ser og leser. Ikke tro at noe er sant uten videre. Vær varsomme.

Kritisk tenking på læreplanen

Politikere i Norge og i Frankrike er også engasjerte i temaet om kritisk tenking, og det har blitt brennaktuelt å få på timeplanen.

Forrige uke la Kunnskapsdepartementet frem et forslag om å fornye den generelle delen av læreplanverket. Forslaget heter «verdiløft i skolen,» og beskriver de verdiene og det grunnsynet som skal gjennomsyre alt som skjer i skolen. Forslaget handler om at skolen skal fremme demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte. I tillegg skal elevene lære å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst.

− I en tid hvor ekstremisme truer, er det viktigere enn noensinne å fremme demokratiet. Når vi er omgitt av falske nyheter og "alternative fakta", er det særlig viktig at elevene lærer seg å tenke kritisk. Vi trenger en overordnet del som kan støtte lærerne i det viktige arbeidet de gjør hver eneste dag, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i pressemeldingen.

Lærer Heidi Idland leser en historie for klassen, og stopper underveis og spør elevene hva de tror skjer videre. Elevene skriver ned sine teorier og leser dem opp for hverandre. Det lærer dem å tenke og reflektere på egenhånd. Foto: Tonette Nerås Haaland

Bakgrunn for prosjektet

I tillegg til «verdiløft i skolen,» er det noen andre grunner for at prosjektet har blitt aktuelt for Jærskulen og Universitet i Stavanger (UiS).

I Kunnskapsløftet heter det at elevene skal lese og skape mening fra tekst, og engasjere seg kritisk og selvstendig i tekster. I tillegg viser Stortingsmeldingen «kultur for læring» at digital kompetanse omfatter «digital dømmekraft» og «digital dannelse,» som fordrer en kritisk-kreativ evne til evaluering, kildekritikk, fortolkninger og analyser av digitale sjangere og medieformer.

Dette skal være noe av bakgrunnen for at Jærskulen og UiS tok initiativ til å skaffe ny kunnskap om det de beskriver som «denne typen tekstundervisning.»

«Å skape gode lesere er en prioritert oppgave for skoler og lærere i alle fag. I lærernes tekstundervisning har det vært mye fokus på å gi elevene ferdigheter til å begripe og tolke innholdet i en tekst, samt å kartlegge denne typen ferdighet og forståelse. Også i forskningen har dette vært sentralt gjennom mange år,» står det i pressemeldingen om prosjektet.

Jærskulen og Universitetet i Stavanger har i flere år hatt et utstrakt samarbeid, et samarbeid som i fjor ble utvidet til å omfatte internasjonalisering. Det ble konkretisert gjennom utviklingen av «Erasmus+ Comenius Regio-prosjekt» med oppstart våren 2017. Det var via dette prosjektet samarbeidet med Frankrike begynte, og det var slik de kunne søke om støtte fra Erasmus +.

Fra venstre: Merethe Sæbø, Peggy Allegro, Frence Reynaud og Anne Marie Gjølme Foto: Tonette Nerås Haaland

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. 16-åring brakk nakken da han stupte – nå vil familien advare andre

  2. – Kona fikk valget om å forlate meg eller å finne seg i det

  3. Gravid kvinne i dekning fordi legen mener hun er alkoholiker

  4. Flere biler involvert i ulykke i Kvinesdal

  5. – Nå må vi ikke gå i 22. juli-fellen!

  6. Norge ville neppe blitt stengt på samme måte i dag, innrømmer helsetopper. Slik har tiltakene og fagrådene sprikt

  1. Kunnskapsdepartementet
  2. Torbjørn Røe Isaksen
  3. Demokrati
  4. Falske nyheter
  5. Digital