Filmet spekkhoggere ved Hundvåg: - Dette er ikke spesielt vanlig

Da Sindre Johnsen (26) var på sykkeltur på Hundvåg tirsdag kveld, fikk han se en familie med spekkhoggere som lekte seg i fjorden.

  • Thomas Ergo
    Journalist
  • Ola Fintland
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

– Jeg var ute på sykkeltur med en kamerat da vi oppdaget 4–5 personer som sto nede i vannkanten og kikket utover fjorden. I vannet så jeg først noe stort og svart, og da jeg også så det hvite feltet, skjønte jeg at det måtte være spekkhoggere. Jeg vil anslå at det var 5–6 stykker. De svømte litt fram og tilbake, og det virket som de lekte seg, sier Sindre Johnsen fra Tasta.

Tidligere har han bare sett spekkhogger på tv.

– Det var litt uvirkelig og en fantastisk opplevelse. Vi skulle bare ut for å få litt frisk luft, og så fikk vi se en hel familie med spekkhoggere. Jeg har noen kamerater som driver med fotografering, og de var litt misunnelige og skuffet over at jeg ikke hadde ringt dem, sier Johnsen.

LES OGSÅ:

Les også

Her padler Kite-Kari med spekkhoggere

Tiu Similä har tatt doktorgraden på spekkhoggere og anses som Norges fremste forsker på den største arten i delfinfamilien. Etter å ha sett videoen av spekkhoggerne utenfor Hundvåg mener mener hun at det ser ut som disse har vært på jakt eller leting etter sild eller annen fisk.

– Pleier de å være i fjordene her i området, eller er dette et sjeldent besøk?

– Et godt spørsmål. Det er ikke spesielt vanlig. Spekkhoggerne bruker hele Norges kyst. Oslofjorden oppsøker de sjelden. De følger gjerne etter sild. De siste årene er det også dokumentert at en del spekkhoggere har spesialisert seg på sel.

– Tar de laksen?

– Ja, den kan de også ta.

Sindre Johnsen filmet en liten familie med spekkhoggere fra Hundvåg i Stavanger.

– Spekkhoggerne lever i flokk?

– Ja, de lever i familieflokker. Både hanen og hunnen blir i flokken de er født i. Men de driver ikke med innavl. Hanen parrer seg med en spekkhogger i andre grupper. Vanlig størrelse på flokken er ti-tolv dyr. Om vinteren i Nord-Norge kan vi se flokker på flere hundre dyr. Men da er det flere familiegrupper som har samlet seg.

LES OGSÅ:

Les også

Denne gjengen skal leve med spekkhoggere

– Ifølge Wikipedia er spekkhoggeren det mest utbredte marine pattedyret. Men det lever ikke flere enn 50.000-100.000 av dem på kloden. Kan det stemme at det er så få?

– Jeg har ikke de siste estimatene, men det kan stemme. Populasjonen er ikke stor.

– De spekkhoggerne vi ser på denne videoen – hvor langt kan de ha vandret i havet?

– Vi har hatt satellittsendere på spekkhoggere fra begynnelsen av 2000-tallet. Vi ser at de for det meste beveger seg langs norskekysten, og noen ganger et godt stykke mot Svalbard.

Les også

LES OGSÅ: Så spekkhoggere ved Finnøy: - Det var magisk

Egne familielyder

– De anses som intelligent og har ikke bare språk, men også dialekter?

– Ja, det har de. Hver familieflokk har sin egen dialekt. Norske spekkhoggere har en del felles lyder. Men hver enkelt familie har egne kallelyder.

– Djevelfisk. Menneskeeter. Havets konge. Spekkhoggere er blitt kalt mye opp gjennom historien. Hvilket kallenavn fortjener den?

– Jeg vet ikke. Det som er litt morsomt er at til og med på 70-tallet kunne du lese i ei bok om livet i havet at spekkhoggeren var det farligste dyret på planeten. Folk trodde sikkert at fordi de kunne jage sel og hval, så spiste de alt som rørte seg i havet. Det er helt feil. Hver enkelt populasjon har sin egen føde. I Stillehavet har mange spekkhoggere spesialisert seg på laks. Utenfor Island og Norge er silda hovedrett.

– Du lever av å forske på spekkhoggere. Hvorfor er du så fascinert av dem?

– Det er mange grunner. Jeg begynte å forske på dem i 1986. Da visste vi lite om de norske spekkhoggerne. De første åra studerte jeg familieflokken, hva de spiste og sånne ting. Etter hvert har jeg interessert meg mer for interaksjonen mellom spekkhoggerne og silda. Jeg har sett nærmere på hvordan de jager silda.

LES OGSÅ:

Les også

Nise drept av sel?

Slår silda i svime

– Og hvordan jager de silda?

– De jager i flokk. Og for å få tak i silda, slår de silda i svime med halefinnen. Så plukker de silda en etter en, sier Tiu Similä, som kjører båt med undervannskamera når hun studerer spekkhoggerne. Hun bor i Bø i Vesterålen og er en fri og uavhengig forsker.

– Jeg skal fortelle deg noe morsomt. I januar så jeg en flokk med spekkhoggere på Andøya som jeg ikke hadde sett siden 1992. Jeg aner ikke hvorfor vi ikke hadde observert de på så mange år.

– De ser jo helt like ut, hvordan kan du vite at du ikke har sett dem siden 1992?

– Ha ha. Nei, det gjør de ikke. Man kan identifisere spekkhoggere via flekken bak ryggfinnen. Det er en grå salflekk. Det er fingeravtrykket deres. Ingen spekkhoggere er like, sier forskeren.

Publisert:
  1. Hvaler
  2. Norge
  3. Svalbard
  4. Island
  5. Stavanger

Mest lest akkurat nå

  1. Når det blir farlig å gå på jobb

  2. David Brekalo: – Jeg gjorde en feil og vil beklage til alle

  3. Mange prøver seg, men få klarer å synge julen inn like godt

  4. Mann tatt for ruskjøring med barn i bilen

  5. Dette sa Gunnarsson som fikk Brekalo til å koke over

  6. Derfor sliter barn med å avslutte spill. Ny kunnskap kan hjelpe foreldre