Aftenbladet vant pris: – Et stjerneeksempel på viktig undersøkende journalistikk

– Årets prisvinner er et stjerneeksempel på hvor viktig undersøkende journalistikk kan være, skriver juryen. Aftenbladet fikk Kulturdepartementets menneskerettspris for 2022 for Politimakt mot barn.

Jens Barland, førsteamanuensis og prorektor ved Høyskolen Kristiania delte ut prisen sammen med Gry Haugsbakken, statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet). Thomas Ergo, Christine Andersen Johnsen, Inga Sverdrup og Tove Bjørnå tok imot prisen.
  • Aftenbladet
Publisert: Publisert:

Kulturdepartementes menneskerettighetspris for journalister 2022 tildeles:

Stavanger Aftenblads redaksjonelle lagarbeid med følgende deltakere: Tove Bjørnå, Thomas Ergo, Øyvind Røysland (utvikler), Inga Sverdrup (design), Christine Andersen Johnsen, Hanne Undem og Tor-Arne Vikingstad.

– Dette er samfunnsoppdraget vårt. Vi skal beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep og forsømmelser fra det offentlige. Mange jobber for å hjelpe de barna vi her skriver om, og mange gjør en god jobb. Men noen ganger kan vi bli blinde for urett som skjer der vi oppholder oss mye. Få stiller spørsmål, og uretten kan settes i system, sier Tove Bjørnå.

Les også

Aftenbladet avslører: Politiet utførte 2800 oppdrag mot barnevernsbarn på ett år

– Dette handler om barn og unge som samfunnet mener ikke blir godt nok ivaretatt av sine egne. Når samfunnet tar over ansvaret, må standarden settes veldig høyt. Mange mener det blir for mye barnevern, men uansett er dette helt i kjernen av det vi skal drive med. Denne type journalistikk er krevende, og jeg er takknemlig for at Aftenbladet har hatt redaktører som har prioritert graveprosjekter som har tatt tid og kapasitet, sier Tove Bjørnå.

Les også

Politimakt mot barn – 100 historier

Aftenbladets Thomas Ergo og Tove Bjørnå var sentrale i prosjektet Politimakt mot barn.

Hun var sentral i prosjektet Politimakt mot barn, sammen med Thomas Ergo.

– I flere år har myndighetene hevdet at det er for vanskelig å få oversikt over barnevernets bruk av politiet. Derfor laget vi den selv. I løpet av noen måneder utviklet vi Norges første statistikk på feltet. Og funnene overrasket oss. Maktbruken var mye mer omfattende enn de fleste hadde trodd. Og rettssikkerheten til barna var oppsiktsvekkende lav. Utover året pøste vi på med avsløringer og over 50 reportasjer og artikler. På et tidspunkt var det som om proppen løsnet i regjeringen. Nå er listen over nasjonale systemtiltak blitt så lang, at vi nesten har mistet oversikten, sier Thomas Ergo, og legger til:

– Det varmer å få denne prisen. Men det som varmer mest, er at journalistikken til Aftenbladet trolig har gjort verden litt bedre for noen av de barna som har det aller vanskeligst her i landet.

Ergo vant tilsvarende pris i 2014. Da sammen med Hans Petter Aass og Rune Vandvik for Jonnys siste uker.

Fra begrunnelsen til Kulturdepartementet står det:

«Årets prisvinner – som dekker to år da prisen deles ut annet hvert år – er et stjerneeksempel på hvor viktig undersøkende journalistikk kan være for å avdekke brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Det er pressens oppgave å avdekke kritikkverdige forhold og å belyse når enkeltmennesker og grupper blir utsatt for overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner. Årets prisvinnere har gått til selve kjernen i dette gjennom sin journalistikk.

Les også

Barnevernet startet politiaksjon mot 10-åring

Fremtidige journalister på landets journalistutdanninger bør få presentert denne saken når de skal lære om den gravende journalistikkens viktige samfunnsfunksjon.

Juryen har vurdert de nominerte bidragene ut fra følgende kriterier:

1) Samfunnseffekt: hvor vesentlig og viktig er saken, hvilken effekt har det journalistiske arbeidet hatt i samfunnet?

2) Journalistisk kvalitet i presentasjon og fremstilling: metode, kildebruk, er det godt skrevet.

3) Etiske og juridiske momenter: blant annet om sakene har vært i PFU eller domstol underveis.

4) Originalitet og grad av undersøkende journalistikk: Har journalisten funnet saken selv? Hvor stor innsats ligger det i å få denne saken på dagsorden?

5) Institusjonell kvalitet: Viser journalistikken tegn på at det her utvikles kvalitet i det redaksjonelle arbeidet på et institusjonelt nivå?

6) Andre trekk ved det journalistiske arbeidet. Årets prisvinner skårer høyt på samtlige kriterier.

Prisen går til et omfattende sakskompleks, publisert over en periode på halvannet år. Arbeidet består av flere dokumentarer, over 50 nyhetsartikler, videoer, podkast – publisert på en egen samleside.

Avsløringene utløste kritikk fra Stortingspolitikere, Barneombudet,
Sivilombudsmannen, Norges institusjon for menneskerettigheter og også fra flere interesseorganisasjoner. Det journalistiske arbeidet førte til flere endringer, ny årlig statistikk, gjennomgang og mulig regelendring i politiet, nye samarbeidstiltak og forandringer i politiutdanningen.

Den journalistiske kvaliteten ligger først og fremst i det formidable researcharbeidet, med mange, til dels kreative metoder som til sammen brakte urovekkende kunnskap om maktmisbruk frem i lyset.

Dokumentaren om fangetransporten er en gripende og opprørende historie om Alex (12), formidlet ved hjelp av alle nettjournalistikkens muligheter. Hundre andre historier fortelles kortfattet og med et visst repetitivt preg, men er viktige for å vise omfanget av problemet.

Nyhetssakene følges opp over en lang periode, med stadig nye innfallsvinkler. Denne redaksjonen har ikke tenkt å slukke sitt søkelys mot utsatte barn.

Les også

Aftenbladets «Politimakt mot barn» ble Årets nyhetssak

Redaksjonen deler sine grundige etiske vurderinger med leserne i egne artikler, som ligger på samlesida sammen med det øvrige journalistiske innholdet. Slik deling av erfaring og kunnskap både med fagkolleger og med offentligheten er forbilledlig. De omtalte barna er konsekvent anonymisert.

Saken har ikke utløst kjente konflikter med PFU eller domstolen.
Her er det lagt ned et enormt gravearbeid – på eget initiativ. Redaksjonen har fremskaffet den oversikten som Sivilombudsmannen har etterlyst, men som myndighetene hittil ikke har kunnet eller villet lage.

En stor del av researchmaterialet er gjengitt i nominasjonen, som også har med oversikt over det politiske etterspillet avsløringene utløste. Sammen med seks metodeartikler som ble delt med leserne, gjør dette selve nominasjonsdokumentet til ei lærebok og en kunnskapsbase
om et fagfelt med høy risiko for menneskerettighetsbrudd mot barn.

En lærende redaksjon

Arbeidet med Politimakt mot barn vitner om en lærende redaksjonell organisasjon, der tidligere erfaringer fra saken om Glassjenta (2016) utnyttes i de nye historiene om Alex og hundre andre barnevernsbarn som møtes av politi.

Den første dokumentaren om Politimakt mot barn ble publisert
i februar 2021, men fremdeles skrives det nye oppfølgingssaker i Stavanger Aftenblad. Det forteller om stamina hos teamet bak serien, men også om en redaksjon som gir medarbeidere mulighet til å fordype seg i en form for journalistisk arbeid som beveger seg langt inn i forskningens metoder for
kunnskapsinnhenting.

Les også

Hør podkast med Thomas Ergo og Tove Bjørnå

De nominerte og redaksjonen viser stor vilje til å dele kunnskap og innsikt med publikum og med andre redaksjonelle miljøer. Det er lagt ned et stort og grundig arbeid i nominasjonsdokumentet.»

Publisert: