- Spesialundervisning ingen løsning for de flinke, mener skolesjefen

-Vi bør bli bedre. Skolen skal ivareta alle, både de som strever og de som er høyt begavet. Men det må skje i klasserommet, ikke ved hjelp av spesialundervisning, sier skolesjef Eli Gundersen.

Publisert: Publisert:

-Det er innenfor klassen vi må få dette til. Der er jeg krystallklar. Det skal ikke være slik at med en gang noen ligger litt over midten, så skal de ha segregerte tilbud. De skal jobbe i klassen. Undervisningen må favne både de som er høyt begavet, de flittige og de som strever, sier skolesjef Eli Gundersen i Stavanger kommune. (Illustrasjonsfoto, Scanpix). Foto: Scanpix

  • Margunn Ueland
    Journalist
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

— Vi jobber for å bli bedre på dette, framholder hun. Men å si at de flinke "forsømmes", synes hun blir feil:

Les også

- Skolen forsømmer de flinke

— Det blir for lite nyansert. Variasjonen i elevgruppen er veldig stor. Skolene skal legge til rette for alle. Vi prøver så godt vi kan. Flere skoler har fått til dette. Men vi kan helt sikkert bli bedre på dette området. Lærernes kompetanse er helt avgjørende.

— Du erkjenner med andre ord at dette er et problem?

— Her har vi et utviklingsområde, et område vi må jobbe med for å bli bedre på. Senest i forrige uke drøftet jeg dette med PPT. De sitter på spisskompetansen og må skolere lærerne.

Ingen løsning

Skolesjef Eli Gundersen i Stavanger kommune. Foto: Jan Tore Glenjen

— Hvordan jobber dere for å bli bedre?

— Det er innenfor klassen vi må få dette til. Der er jeg krystallklar. Det skal ikke være slik at med en gang noen ligger litt over midten, så skal de ha segregerte tilbud. De skal jobbe i klassen. Undervisningen må favne både de som er høyt begavet, de flittige og de som strever. Skolen skal legge til rette for alle. Løsningen er ikke spesialundervisning for de flinke, understreker skolesjefen.

Flere tiltak

— Hvordan i alle dager skal en lærer kunne undervise 30 forskjellige elever der forskjellen på de som kan mest og minst kan være svært stor?

— Det vi må få til innenfor klassen er progresjon. Vi har blant annet kjøpt inn Mona Røsseland som er ekspert på matteundervisning til å kurse lærerne våre i hvordan de kan få til tilpasset opplæring for så vel de flinkeste som de mindre flinke. Hun sier blant annet at lærerne ikke må undervise for gjennomsnittet. De må starte med å få de som kan minst med seg, så kan de få mengdetrening på sitt nivå. I mens kan læreren bevege seg oppover og få med seg de som kan mer, osv. Vi må se på om vi har stor nok variasjon i opplæringen, om vi har relevante læremidler for alle. Tette tilbakemeldinger fra lærerne er viktig. Flinke elever kan også lære bort til andre. Å la en flink elev forklare en mindre flink elev hvordan man løser en oppgave for eksempel, kan også være god læring for den flinke. En mulighet er å gruppere elever i perioder i egne grupper. Det spørs også om vi ikke skulle gått mer over til faglærere på barnetrinnet også.

Det er også slik at du kan være flink faglig, men kan kanskje streve med sosial kompetanse. Skolen må finne balansen som både gir elevene faglige utfordringer og som hjelper elevene med å mestre det sosiale, legger hun til.

På dagsordenen

Nina Bøhnsdalen mener skolesjefen bør sette dette på dagsordenen, ta det opp med rektorene, la det være tema på kurs osv.

— Jeg er enig med KFU i det. Vi har begynt. Vi har hatt dette oppe mange ganger på ungdomstrinnet. Ved noen skoler får ungdomsskoleelever ta fag på videregående. Nylig var jeg i Haugesund og hørte på en interessant forelesning om evnerike barn av Ella Cosmovici Idsøe fra UiS. Vi har også kjøpt noe litteratur som vi har lest oss opp på. Her er kommet mer forskning på dette feltet de siste årene. PPT har også økt oppmerksomhet på dette.

— Er du enig med Nina Bøhnsdalen (KFU) at det er særlig viktig å være obs på dette fra skolestart av?

— Ja. Overgangen fra barnehage til skole er minst like viktig som fra ungdomsstrinnet til videregående, kanskje enda viktigere.

— Du sier dere nå har økt oppmerksomhet på dette. Men i handlingsplanen for stavangerskolen og i den årlige Kvalitets- og utviklingsmeldingen har det jammen ikke stått mye (nesten ingenting) om dette temaet?

— Det har du helt rett i.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Svært saktegående kø på E39 gjennom Ålgård

  2. Kjørte i 142 km/t - mistet lappen

  3. Regjeringen vil åpne for reiser til Danmark – i dialog med andre nordiske land

  4. Følg med på nyttår rundt i distriktet på våre webkameraer

  5. – Skal ikke også enslige menn snart kunne kreve hjelp fra staten til å skaffe seg egne barn?

  6. Vikings treningsbørs: «Da kokte det godt i Tommy Høiland»

  1. Stavanger