Venstre best på psykisk helse

Psykologiforeningen mener Venstre har den beste planen på psykisk helse. Senterpartiets partiprogram slaktes.

Publisert: Publisert:

Mange barn og unge våkner hver morgen til angst for å bli mobbet. ILLUSTRASJONSFOTO

Denne artikkelen er over seks år gammel

Hva vil de politiske partiene gjøre med landets største helseutfordring — psykiske lidelser?, spør Psykologiforeningen. De har gitt partiprogrammene til landets sju største partier terningkast på grunnlag av hva partiene mener skaper psykiske helseproblemer, og hvilke tiltak de foreslår for å løse dem på et tidlig stadium.

Venstre vinner

Psykologiforeningen gir Venstres program terningkast 5 og mest honnør etter gjennomgangen av partienes plan for forebygging og behandling av psykiske lidelser. Senterpartiet får stryk og terningkast 1, mens Frp får terningkast 2. Høyre, Arbeiderpartiet, KrF og SV ender alle på en firer.

— Veldig gledelig. Dette viser at vi har bredde i vår politikk, vi er rett og slett gode på mange områder, sier førstekandidat for Venstre i Rogaland, Iselin Nybø.

- Dere får ros for å satse solid på barn og unge, og kritikk for å glemme de øvrige aldersgruppene.

— Det er en viktig bemerkning, som jeg setter stor pris på å få. Vi kan selvsagt ikke få gjort alt i løpet av de neste fire årene, men tilbakemeldinger fra fagfolk er uhyre viktig og nyttig, sier Nybø, som understreker at hun vil bruke vurderingen til Psykologforeningen i det videre arbeidet med psykisk helse.

Psykologiforeningen gir Venstre mye ros for at de klart og tydelig legger vekt på sammenhengen mellom mobbing og utviklingen av traumer og psykiske belastninger som kan gi alvorlige seinvirkninger. I tillegg trekker partiet frem sammenhengen mellom skoleledelse, skolemiljø og mobbekultur. I partiets stortingsprogram foreslås følgende:

*Lage en opptrappingsplan for psykisk helse, med særskilt fokus på barn og unge.

*Flere helsesøstre, kuratorer og psykologer i skolen.

*Gi psykologer rett til å sykmelde pasienter de har i behandling.

*Opprette lavterskel psykologtilbud i kommunehelsetjenesten med statlig tilskudd, hvor det skal være mulig å få behandling uten henvisning.

*Gjøre forsøk med å overføre distriktspsykiatriske sentre (DPS) til kommunalt nivå i enkelte, større kommuner.

*Vurdere å la privatpraktiserende psykologer med driftsavtaler overføres fra helseforetakene til kommunehelsetjenesten.

- Urettferdig

Senterpartiet får stryk og terningkast 1 for sitt partiprogram, som foreslår følgende:

*Vil styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten.

*Vil øke kapasiteten i barne- og ungdomspsykiatrien.

*Vil stimulere til interkommunalt samarbeid for å sikre at alle kommuner har tilstrekkelig faglig kompetanse og kapasitet innenfor psykiatri, legevakt, barnevern og rusomsorg.

Psykologiforeningen gir Sp pluss for at de har noe som minner om en oppfatning av at barn- og unge er en viktig målgruppe i det forebyggende arbeidet, samt at partiet understreker at det er viktig med behandlingstilbud i nærheten av der folk bor. Kritikken mot partiet ligger i at programmet langt på vei er blottet for analyse av hva som skaper/fremmer psykisk helse, og hva som skal til for å forebygge/ komme tidlig inn med tiltak mot psykiske problemer. "Uforpliktende og vage vendinger som å styrke tjenestene gir inntrykk av at partiet ikke har brukt nevneverdig tid på psykisk helse i programarbeidet", står det i vurderingen.

Førstekandidat for Senterpartiet i Rogaland, Geir Pollestad, mener det er ufortjent at partiet får slakt.

— For det første er vårt program kortfattet på alle punkt. Det er den linjen vi har lagt oss på, det betyr ikke at vi ikke har analysert og vurdert i arbeidet med vår program, sier Pollestad, som kaller kåringen urettferdig.

- Men det er jo i stor grad partiprogrammet velgerne legger til grunn når de stemmer.

— Ja, men vi har flere forslag i vårt program som forebygger psykisk helse, påpeker Pollestad, og trekker fram at partiet vil jobbe for at alle elever i barneskolen får én time fysisk aktivitet hver dag.

— Vi satser stort på forebygging. Og mer fysisk aktivitet i skolen er forebyggende i aller høyeste grad, understreker Sp-politikeren.

Overrasket Høie

Høyres helsepolitiske talsmann og partiets førstekandidat i Rogaland, Bent Høie, er overrasket over at de ikke kommer bedre ut av gjennomgangen. Etter å ha sett vurderingene, har han imidlertid svar på hvorfor Venstre scorer høyere:

— I vårt stortingsprogram er vi ikke tydelige nok på hvordan vi vil bygge ut en allmenn psykologtjeneste i kommunene. Det er her forskjellen mellom Høyre og Venstre ligger. Vi bruker ikke begrepet "statlige tilskudd", men dersom Psykologforeningen kjente til debattene i Stortinget, hadde de visst at vi er helt på linje med Venstre, sier Høie, som understreker at han oppfatter vurderingen og tilbakemeldingene i gjennomgangen som positive.

- Psykisk helse et tema Høyre gjentatte ganger har satt fokus på i debatter. Er en firer ok da?

— Som sagt er det bare en formulering på papirer som skiller oss fra Venstre. Jeg er ikke redd for at folk oppfatter oss som middels på tema, understreker Høie, som er en av favorittene til å ta over som helseminister dersom det blir borgerlig regjering etter valget.

Dette foreslår Høyre i sitt partiprogram:

*Legge til rette for generelle, politiske virkemidler for å hjelpe folk til å gjøre kloke livsstilsvalg.

*Mer forebygging i skole og arbeidsliv skal motarbeide mobbing.

*Å bygge ut det psykiske helsetilbudet til barn og unge både i første - og andrelinjen.

*Å bygge ut et allmennpsykologtilbud i kommunene.

*Åpne for at noen av de største kommunene kan overta ansvaret for distriktspsykiatriske sentre.

*Bidra til tidligere hjelp, og dermed redusert bruk av tvang.

I Psykologiforeningen kritikk av partiets program legger de vekt på at Høyre er for vage i formuleringen når det kommet til valg av virkemidler på sentrale forebyggingsarenaer. De savner blant annet er klart svar på hva partiet mener som skal til for å foreta kloke livsstilsvalg, og understreker at Høyre bør bli tydeligere på hvordan de vil bygge solide og forutsigbare lavterskeltilbud i førstelinjen.

Løfter vold i nære relasjoner

Arbeiderpartiet ender på en firer. Her er partiets program:

*** Sikre barnehagene som forebyggingsarena.**

*** Styrke skolehelsetjenesten.**

*** Tilrettelegge for daglig fysisk aktivitet og sunn mat i skolen.**

*Nulltoleranse for mobbing og sanksjoner mot skoler som ikke løser mobbeproblemer.

*Mer forskning som kan munne ut i selvmordsforebygging.

*Lavterskeltilbud for å kunne gi tidlig hjelp mot angst og depresjon.

*Flere faste psykologer.

*Økonomiske virkemidlene for at samhandlingsreformen også skal fungere på psykiske helse.

Psykologiforeningen gir Ap rosfor «psykisk helse i alt vi gjør» – perspektivet. De mener også det er veldig positivt av partiet å rette oppmerksomhet mot vold i nære relasjoner, samt forslaget om å ta i bruk sanksjoner mot skoler som ikke tar mobbeproblemet alvorlig nok. Partiet får kritikk for ikke å forplikte seg tydelig nok i arbeidet med å bygge opp robuste lavterskeltilbud i førstelinjen. Psykologiforeningen understreker at mangel på tydelige forpliktelser gjør satsingen sårbar for lokale prioriteringer og dermed uforutsigbar for befolkningen.

Uklar begrepsbruk

Frp får en svak toer av Psykologiforeningen. Dette er hva partiet vil satse på de neste fire årene:

*** Likebehandling av offentlige og private tjenestetilbydere.**

*** Styrke forebyggingsarbeidet også gjennom skolehelsetjenesten.**

*Opptrappingsplan for psykiatrien med øremerkede midler.

*** Sikre nok kapasitet i behandlingsforløpet.**

*** Styrke psykologtjenesten i kommunene.**

Frp får ros for at de er villige til å forplikte seg gjennom øremerkede midler, samt at partiet vil styrke psykologtjenesten i kommunen. Men mangelfull analyse av sammenhengen mellom samfunnsforhold og fremvekst av psykiske helseproblemer, noe som gjør forebyggingsarbeidet vanskeligere og mindre målrettet, trekker kraftig ned. De liker heller ikke partiets uklare begrepsbruk «psykiatrien», som de mener henspiller på psykisk helsevern og lite om oppbygging av kommunale tiltak der folk bor. Frp får også kritikk for at de ikke er klare på hva som skal være skolehelsetjenestens konkrete bidrag i forebyggingsarbeidet.

Bort med ventetiden

KrF ender på terningkast fire for følgende plan:

*Behandling uten ventetid til barn og unge med psykiske lidelser.

*Psykisk helsehjelp, deriblant behandling og oppfølging av rusavhengige, må bli en del av finansieringsordningen til samhandlingsreformen.

*Ny opptrappingsplan for psykisk helse med øremerkede midler.

*Vil bruke en større andel av helsebudsjettenes samlede ressurser til psykisk helse

*Vil ha kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner og skolere ansatte i helse- og sosialsektoren i temaet

*Utvikle god samhandling mellom barnevern, helsestasjon, skolehelsetjenesten, barnehage og skole for å gi tidlig og riktig hjelp til de som trenger det

Partiet roses for at de understreker at det er på tide med en samhandlingsreform også for psykisk helse og rusbehandling. Partiet peker ut bekjempelse av mobbing og vold i nære relasjoner som viktig innsatsområder, og vil tilby barn og unge psykisk helsehjelp uten ventetid. De får kritikk for ikke å være kronkrete nok når det kommer til rammene for kommunene som skal bygge opp tilbudene.

Klare mål

SV ender på en firer. I partiprogrammet foreslår de følgende:

*Øke innsatsen mot mobbing og sosial isolasjon.

*Finansieringsordninger som fremmer ambulante tjenester og hjemmebehandling.

*Opprette flere lavterskeltilbud, både for unge og voksne.

*Styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten med 1500 nye årsverk.

*Nyfødte skal ha hjemmebesøk fra helsestasjonen.

*Alle kommuner skal ha tilbud om helsestasjon for ungdom mellom 13 og 25 år.

*Opprette nasjonalt kompetansesenter for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

*Avvikle ventelistene i psykisk helsevern og sikre alle som trenger poliklinisk behandling et tilbud innen 30 virkedager.

Partiet får pluss for konkrete mål for utbygging av helsestasjonene og skolehelsetjenesten. Psykologiforeningen savner imidlertid en konkretisering av hvilke systemer og kompetanse som skal utgjøre ryggraden i «lavterskeltilbud for unge og voksne».

Publisert: