Said (32) er redd han venter forgjeves på familiegjenforening

Said Hassan Sharif Saleh (32) jobber i kommunen og har norsk statsborgerskap. I 2016 hadde han tilstrekkelig inntektsgrunnlag for å søke om familiegjenforening med sin kone og to barn. Så økte regjeringen inntektskravet. Nå har de snudd, og kravet tilbakestilles. Det kommer for sent for Saleh.

Said Hassan Sharif Saleh (32) savner familien.
  • Joachim Voll
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

– Jeg vil se barna mine. Jeg har bare sett mitt eldste barn fire ganger siden hun ble født i 2011. Når jeg kommer hjem fra jobb har jeg ingen ting, sier Saleh.

32-åringen kommer fra Somalia, men har bodd i Norge i ti år. Han har levd store deler av livet sitt som flyktning, og måtte forlate hjemlandet under utbruddet av den somaliske borgerkrigen på starten av 90-tallet.

Sammen med moren flyktet han til Jemen, hvor han bodde frem til 2006. Det samme året reiste han til Norge. Han fikk norsk statsborgerskap i 2016.

Økte inntektskravet

Det var under et besøk til Jemen i 2011 at Saleh møtte sin nåværende kone. De giftet seg og fikk en datter det samme året. I dag er hun seks år gammel, og hun har fått en lillesøster som snart fyller to år. De bor nå sammen med deres mor i Egypt, ettersom krigssituasjonen i Jemen tvang dem til å reise ut av landet.

Saleh er ansatt i kommunen og jobber som renholder ved fire ulike barnehager. I 2016 hadde han opparbeidet seg et inntektsgrunnlag som var tilstrekkelig for å søke om familiegjenforening. Så, den 9. mai 2016, økte regjeringen inntektskravet fra 252.472 kroner til 306.700 kroner. Med det strakk ikke Salehs inntektsgrunnlag lenger til.

- Jeg har jobbet i mange år for å klare inntektskravet. Og når jeg endelig tjener nok så øker de kravet. Hvorfor? Nå har jeg vært alene i Norge i over ti år. Begge foreldrene mine er døde. Min kone og mine barn er den eneste familien jeg har igjen, sier Saleh, og forteller at han daglig prøver å holde kontakt med familien.

− Jeg snakker med familien hver dag på telefon. Hun eldste spør meg hver dag, pappa, hvorfor tar det så lang tid? Når hun spør meg om det, så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg kan bare vente. Men hvor lenge skal jeg vente?

LES OGSÅ:

  • Regjeringen øker inntektskravet for familiegjenforening
  • Ap går imot nye krav til familiegjenforening

Nedstemt i Stortinget

Rundt en måned etter regjeringen økte inntektskravet vedtok Stortinget at kravet måtte tilbakestilles til 250 000 kroner. Da var det for sent for Saleh, og hans søknad om familiegjenforening ble avvist av Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE). I deres avslagsbrev skriver UNE:

«Et vedtak om avslag på søknadene om midlertidig oppholdstillatelse vil i denne saken medføre en forlenget familiesplittelse. UNE ser at barnets beste i denne saken nok vil være å gjøre unntak fra underholdskravet, da det som regel er til et barns fordel å ha samvær med begge sine foreldre.»

Videre står det:

«Selv om det kan være til barnas beste at det gjøres unntak fra underholdskravet, er det etter UNEs mening ikke forhold i denne saken som gjør at den skiller seg fra andre sammenliknbare saker der underholdskravet ikke er oppfylt.»

LES OGSÅ:

Må søke på ny

Den 18. januar i år sendte innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) forslag om tilbakestilling av inntektskrav på høring. Det var syv måneder etter at et flertallet i Stortinget ba om dette.

Saleh må derfor søke på nytt, og han har ikke noe annet valg enn å vente – behandlingstiden for disse søknadene ligger på rundt 17 måneder. Og han må belage seg på å betale 8000 kroner i gebyrer - i tillegg til gebyret han betalte i 2016.

Tonje Smitt-Ingebretsen, avdelingsleder på Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF).

– Utsetter med vilje

– Det virker nesten som om dette treneres bevist fra regjeringen sin side, sier Tonje Smitt-Ingebretsen, avdelingsleder på Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF). Hun har hjulpet Saleh med søknadsprosessen hans siden den startet i 2016.

− I høringsnotatet fra den 18. januar står det at datasystemet for søknadene skal legges om, og at denne omleggingen innebærer videre utsettelse før regelendringene trer i kraft. Sammen med utsettelsen av å tilbakestille underholdskravet virker det jo som at regjeringen utsetter dette med vilje, sier Smitt-Ingebretsen. Hun mener at Salehs forsøk på å integrere seg blir møtt med en kald skulder.

− Det snakkes mye om at folk skal integreres. Her har vi en som virkelig har prøvd, men som ikke får noen ting tilbake for det. Dersom regjeringen hadde gjort jobben sin hadde denne saken fått en lykkelig slutt. I stedet sitter det nå en redd familie i et meget ustabilt situasjon som ikke aner når de får se pappa og ektemann igjen, sier Smitt-Ingebretsen

– Vet ikke når tilbakeføring trer i kraft

Andreas Skjøld-Lorange, senior kommunikasjonsrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet sier i en mail til Aftenbladet at underholdskravet og den nye søknadsfristen ble behandlet samtidig, og at dette er grunnen til at behandlingen tok syv måneder.

Han forteller at departementet ønsker en overgangsordning for søknader fremmet mellom 9. mai og datoen det tidligere kravet trer i kraft.

– Departementet har foreslått i høringsbrevet at det senkede underholdskravet skal gjelde for alle søknader som avgjøres etter at endringen i underholdskravet er trådt i kraft, uavhengig av søknadstidspunktet. Frem til endringen i utlendingsforskriften har trådt i kraft legges gjeldende underholdskrav til grunn, sier Skjøld-Lorange.

Han kan ikke si noe om når underholdskravet blir satt ned til tidligere nivå i UDI og UNE sine systemer, som må forholde seg gjeldene regelverk under behandling av søknader.

– Høringsfristen er 8. februar 2017. Departementet vil følge opp saken videre etter dette. Vi kan ikke nå si noe om tidspunktet for ikrafttredelse, sier Skjøld-Lorange.

– Kjempekjip situasjon

Olaug V. Bollestad, Stortingsrepresentant for Rogaland KrF, er opptatt av at inntektskravet for familiegjenforening ikke skal være for høyt.

– KrF stemte imot regjeringens vedtak for å øke inntektskravet. Det er problematisk at de som jobber i lavtlønnsyrker blir straffet ved at de nærmest mister muligheten til familiegjenforening i Norge, sier Bollestad.

Hun mener at familie er viktig for integreringsprosessen.

– Et av våre grunnprinsipper i KrF er at familieliv skal respekteres. Det gjelder også i aller høyeste grad saker som dette. Når noen som er midt inne i en integreringsprosess ikke får se datteren sin mer enn fire ganger på seks år, så har han jo hodet på en helt annen plass. Og jo lenger det går, jo verre blir det. Hadde han fått familiegjenforening ville dette være best for alle parter, sier Bollestad. Hun mener at staten har brutt sine løfter til Saleh.

– Jeg forstår hans frustrasjon kjempegodt. Han har gjort alt staten ber om for å integrere seg i det norske samfunn, allikevel sitter han nå alene, uten familien sin. Han har falt i mellom to stoler, og må ta statens omkostning. Det er en kjempekjip situasjon.

Publisert:
  1. Utlendingsdirektoratet
  2. Utlendingsnemnda (UNE)
  3. Justis- og beredskapsdepartementet
  4. Regjeringen
  5. Flyktninger

Mest lest akkurat nå

  1. Gjenåpningen ble feiret skikkelig i Stavanger lørdag. Ikke minst i Farge­gata

  2. Tusenvis feiret gjen­åpningen på Torget: – Velkommen tilbake, Stavanger

  3. De mener bildet er verdt millioner, og har kjempet i flere år for å få det slått fast. Til nå har de bare møtt mot­stand

  4. MC-fører tatt i 160 km/t i 60-sone

  5. I over 30 år har Egil Tveit jobbet nattevakt på Shell-en i Løkkeveien. Nå rives stasjonen – uten at det stopper Egil

  6. De trives i høyden, både Signe og Regine. Men slik har det ikke alltid vært