Tom Henning Slethei i nyttårstalen i Sola: – Vi voksne må gjøre en ekstra innsats for å prøve å forstå barn og unges virkelighet

Solas ordfører Tom Henning Sletheis nyttårstale, 1. januar 2020.

Publisert: Publisert:

Tom Henning Slethei. Foto: Pål Christensen

  • Stavanger Aftenblad

Kjære solabuer,

Lille julaften 1969 ringte telefonen i det som den gang het Industridepartementet. De fikk da en beskjed som skulle endre Sola og Norge for alltid. Det som mange mente var umulig, hadde nå skjedd.

Det amerikanske oljeselskapet Phillips Petroleum hadde boret 32 tørre brønner, og hadde nesten gitt opp letingen etter olje og gass på norsk sokkel. Det var kun én brønn igjen å bore. De ga ikke opp, selv om det så mørkt ut. Det er noe vi kan være utrolig takknemlige for i dag. For femti år siden fikk vi tidenes julegave da gigantfeltet Ekofisk ble funnet. Dette har fått en ufattelig betydning for oss som nasjon. 

På 70-tallet var utvinningsgraden på ca. 20 prosent. Det vil si at om lag 80 prosent av oljen ville bli liggende igjen i bakken. Mye har skjedd på de femti årene – takket være teknologi får man i dag opp ca. 50 prosent av ressursene. 

I dag er vi ca. 27 tusen solabuer, vi har mange spennende arbeidsplasser og en høy levestandard. Hvordan hadde det vært her i Sola dersom vi ikke hadde funnet oljen?

I min første uke som ordfører fikk jeg muligheten til å besøke Ekofisk-feltet, i anledning 50-årsjubileet. Du får perspektiv når du sitter der, i oransje overlevelsesdrakt, i helikopteret som flyr vestover mot England. Alt du ser er bare hav under og foran deg. Men plutselig, etter én og en halv times flytur, ser du noe der nede. Først en liten prikk, som blir større og større, og når du lander på plattformen og møter menneskene som har jobben sin der ute, forstår du at dette er ingeniørkunst av ypperste klasse. Det er et samfunn hvor alle har sin bestemte rolle og vet hva de skal gjøre til enhver tid. Det var utrolig imponerende å få lov til å se dette i virkeligheten.

Men, oljeeventyret har jo også ført til større forskjeller, både for enkeltmennesker og for kommuner. Boligprisene i regionen har økt i takt med velstanden. Vi har og blitt Norges mest konjunkturutsatte region. Velstanden vår er på mange måter sårbar. 

Vi har akkurat lagt bak oss noen år med nedgang i oljeindustrien. Det har vært noen tøffe år for mange solabuer. Sola er en oljekommune, på godt og vondt. I medgang og motgang. Vi har nytt godt av høye skatteinntekter i mange år. Nå har vi gått fra å være en veldig velstående kommune til en velstående kommune.

Skatteinntektene våre har gått dramatisk ned, fra ca. 145 % til ca. 120 % av landsgjennomsnittet. Det gjør at kommunen har mindre handlingsrom i budsjettet, og at de pengene vi bruker på investeringer i større grad er lånt. Nå er det lav rente som redder oss og gjør børen lettere å bære, med en høyere rente ville dette blitt mer krevende. 

Det var naturligvis tøft for alle de som mistet jobben i denne perioden. Ingen andre kommuner ble hardere rammet enn Sola. På om lag ett år gikk vi fra å ha den laveste til den høyeste arbeidsledigheten i landet. Mange ble stående utenfor arbeidslivet, det kunne gå både måneder og år. Det er utrolig hva det kan gjøre med et menneske å være en del av et arbeidsmiljø den ene dagen, mens man neste dag står uten jobb, uten kolleger og uten noe å ta seg til. 

Vi har alle et behov for å bidra med noe og å være til nytte for samfunnet. Det å stå utenfor er krevende. Men, vi ser heldigvis at vi nå er forbi denne perioden, og de fleste har enten fått jobbene tilbake, eller gått over i alternative karrierer. 

Den første tiden som ordfører har vært travel for meg. Jeg skjønte raskt at dette ikke var noe hvilehjem, og at mange vil ha en bit av den nye ordføreren. Vi stupte rett inn i budsjettarbeidet i høst, og la ned utallige kvelder og helger i det arbeidet. Vi er fire partier som skal bli enige om budsjettet. Å få til kompromisser som alle kan leve med, er en viktig del av jobben til en ordfører.

Byvekstavtalen er et godt eksempel på dette. Det tar tid når fem ordførere og staten skal bli enige om store avtaler, med store konsekvenser. Prinsippene som bymiljøpakken bygger på ble vedtatt allerede i 2014. Da de nye bommene ble satt i drift høsten 2018, ble det masse bråk. Mange var sinte og følte seg urettferdig behandlet av de folkevalgte. 

Da de nye ordførerne møttes for første gang i oktober, hadde vi et stort press på oss. På noen uker skulle vi lande en avtale som det hadde vært forhandlinger om i lang tid. På ett år hadde våre forgjengere hatt ett forhandlingsmøte med staten. Vi hadde fem av disse på en måned, og vi fikk det til. Personlig er jeg generelt imot bompenger, men den avtalen vi fikk i havn sikret oss betydelige midler fra staten. Dette gjorde at vi blant annet kunne kutte rushtidsavgiften. Pakken i sin helhet er på 29 milliarder, over 16 av disse kommer fra staten. Til våren skal vi også jobbe for å få gjort noe med bommene i Tananger. Målet er å enten flytte eller snu dem. 

Noe av det første jeg gjorde som ny ordfører var å invitere de andre ordførerne i regionen på lunsj her i Sola. Uformell dialog er viktig når man skal få til store ting sammen. Jeg opplever at vi i Sola har et godt samarbeid med resten av regionen. Det er viktig ettersom vi er en del av et felles bo- og arbeidsmarked, og samarbeider om viktige oppgaver for fellesskapet i regionen.

Vi har nå valgt å gjennomføre tidenes satsing på idrett og kultur i Tananger. Det er investert mye både i sentrumsnære områder og i Sørabygda. Nå er det Tananger sin tur. Havørn håndball og fotball skal nå styrkes. Og hvis noen lurte, så er det ikke bare fordi jeg selv er Tanangerbu. Men, vi ser at det er der den største befolkningsveksten har vært og vil være. På Jåsundhalvøya blir det over 3000 nye boliger og 10 000 nye solabuer de neste 15-20 årene. Derfor skal vi også bygge et kultur- og aktivitetshus i Tananger, som vil gi området et etterlengtet løft. 

Jeg vil gi ros til kommunedirektøren, Ingrid, og resten av de ansatte i kommunen. Selv om jeg har vært med i politikken i en årrekke, og har mange år bak meg som kommunestyrepolitiker, har jeg nå fått en påminnelse om hvor dyktige ansatte vi har i Sola kommune. De står på og jobber med stadig økte krav til effektivitet og nye oppgaver. 

I høst ble jeg tatt av tidsklemma. Jeg har vært i en skikkelig skvis med masse arbeid og oppussing på hjemmefronten. Nye ting å lære, hver eneste dag. Da juleferien kom, var det en fantastisk følelse. For meg handler julen mye om å finne hvilepulsen. Om å kjenne lukten av mandariner og høre knitring fra peisen. Spille brettspill og ha gode samtaler med familien. Og om å ha tid. Tid er vår tids luksus. 

Samtidig som vi er mange som snakker om tidsklemma og stresser i vei fra det ene til det andre, så er det mange som ikke forstår den problemstillingen helt. For vi vet at mange sitter alene. Noen trives godt i eget selskap, mens andre er ensomme. Om lag én av seks personer i Norge er plaget av ensomhet. Det finnes ulike former for ensomhet. Vi hører ofte om eldre mennesker som er ensomme. Det å hjelpe eldre til å få gode, meningsfylte dager er en viktig jobb som kan bidra til økt livskvalitet. Anne Brit Egeland og Anne Lise Skjæveland i Livsglede for eldre driver med akkurat dette. Livsglede for eldre er en av mange frivillige organisasjoner som gjør det litt bedre å bo i kommunen vår. 

Men, vi vet også at det er mange yngre mennesker som føler seg utenfor i dagens samfunn. Sosiale medier og gaming bidrar til at også ungdom isolerer seg mer enn tidligere. I sosiale medier gjelder det ofte å framstå som perfekte glansbilder. Det handler om friends, følgere, likes og streaks, og jeg vet ikke hva. Ofte er det vanskelig for foreldre å veilede i nytt og ukjent terreng.

Da jeg sammen med varaordfører Siv-Len Strandskog i desember fikk besøke noen av skolene våre, fikk jeg bekreftet dette. Både på barne- og ungdomsskolen er ensomhet et tema som er høyt oppe på dagsorden. Der fikk jeg høre at mange unge rammes av utenforskap. Vi hører at en del gutter gjerne vil bli gamere og jenter influensere. Dette er uttrykk som ikke fantes for noen år tilbake. Jeg husker da IKM-leder, Ståle Kyllingstad, for noen år siden skapte store overskrifter med hans mening om at vi ikke burde utdanne ungdom innen musikk, dans og drama eller kunst og håndverk, samtidig som industrien skrek etter folk. Nå får jeg lyst til å si det samme om nettopp influensere og gamere. Det er kanskje fordi jeg mangler kjennskap til den verdenen. Det finnes selvsagt influensere som er gode forbilder for de unge, og som bidrar til å løfte frem viktige tema i samfunnsdebatten. Andre bygger opp om unge menneskers usikkerhet, og kan være med på å få dem til å føle seg mindre vellykket. 

Vi som er voksne i dag må gjøre en ekstra innsats for å prøve å forstå barn og unges virkelighet. I noen tilfeller kan gaming være positivt og åpne dører for dem som ellers ikke mestrer sosiale sammenhenger eller arbeidslivet. Det er veldig annerledes fra hvordan jeg og mange andre har vokst opp, men det betyr ikke at vi ikke skal være nysgjerrige på det eller vise forståelse for det. 

Men, mest av alt må vi slutte å lage glansbilder selv. Vi må tørre å si høyt at livet ikke bare er en dans på roser. Vi går på noen smeller alle og enhver, og så lærer vi oss hvordan vi skal reise oss etterpå. Hvis alle dagene hadde vært like kjekke, hadde vi jo ikke satt pris på dem på samme måte.  

I fjor åpnet helseministeren den nye kafeen Kaffekoppen på Stangelandssenteret. På julaften fikk jeg mulighet til å være med på et fint arrangement der. Sven Are Ek er en ildsjel som sammen med andre står bak denne fine møteplassen. Her møttes mange som kanskje ikke har en tilhørighet eller nettverk andre steder. Kaffekoppen er bare et utrolig flott sted, hvor de ansatte og frivillige disker opp gode måltider. Jeg anbefaler dere en tur innom der for en lunsj eller kaffe. 

Å være solabu er en stor del av min identitet. Sola er en fantastisk kommune. Det var mange som var spente da vi i 2016 hadde noe så sjeldent som en folkeavstemning her. Folket skulle ta stilling til om vi fremdeles skulle være Sola kommune, eller slå oss sammen med våre naboer Sandnes og Stavanger. Over 5500 solabuer syntes dette var et så viktig spørsmål at de brukte stemmeretten sin på det. Om lag tusen ville gjerne slå seg sammen, mens de resterende 4500 ville fortsette som før.

Da det ble klart at vi skulle fortsette som egen kommune, ble det en naturlig konsekvens at vi måtte få bygget et nytt rådhus. Det vi hadde var laget for en annen tid, med cellekontor og innbyggerdusjer i kjelleren. I dag har både de ansatte og innbyggerne nye forventninger til hvordan et rådhus skal fungere. Vi flyttet inn i det nye rådhuset rett før jul. Ikke alle er kommet på plass enda. Men vi gleder oss stort til å ønske innbyggerne velkommen inn gjennom én kommunedør. Om du skal til NAV, helsestasjonen, barnevernet eller byggesaksavdelingen, så er det den samme adressen.

Torsdag 13. februar inviterer vi alle innbyggerne i Sola til åpningsfest i det nye rådhuset. Da byr vi på omvisning og feststemning i hele Sola sentrum, og jeg gleder meg til å vise dere hvordan det er blitt. Vi har fått et godt hus for hele kommunen, både for ansatte og innbyggere. 

I oktober passerte oljefondet 10 000 milliarder kroner. Oljefondsjefen, Yngve Slyngstad, sa i den anledning at avkastningen av fondet var som å finne olje en gang til. Hvilke ressurser vi har er selvsagt viktig. Men, hvordan vi bruker disse ressursene er altså vel så viktig. 

Mitt ønske for det nye året er at vi bruker ressursene våre klokt. Enten det er kommunen som skal satse på de sakene som gir oss mest glede, velferd og gode liv, eller om det er enkeltmenneskene som bidrar med det de klarer. Jeg tror på et samfunn hvor Livsglede for eldre sprer entusiasme og godt humør på sykehjemmene. Jeg tror på et samfunn hvor arbeidstreningsseksjonen i Sola kommune gir mennesker nye muligheter i arbeidslivet, og jeg tror på et samfunn hvor foreldre er gode rollemodeller for kommende generasjoner og interesserer seg for de unges hverdag. 

I jobben som ordfører følger det med små og store oppgaver. En av tradisjonene i Sola er at ordfører besøker alle hundreåringene på bursdagene deres. I høst var jeg på besøk hos Nanna, som nå bor på Soltun sykehjem. Det som slo meg der var hennes sinnsstemning. Hun var så takknemlig, smilende og positiv, selv etter et langt liv. Ifølge de andre beboerne var ikke det noe som hadde sammenheng med verken bursdag eller ordførerbesøk, det er slik hun er. 

Jeg tror både jeg og andre i dagens samfunn har noe å lære av hundreåringen Nanna. Blir vi mer takknemlige, får vi også bedre liv. Vi har mye å være takknemlige for i Sola. Jeg håper og tror at det nye året vil være et godt år for solabuen, fylt med gode relasjoner, og ikke minst, mange gode hverdager. 

Godt nyttår!

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Ampert i ferjekø på Hjelmeland: Politiet ber bilister vise hensyn

  2. Color Line kjører med fulle skip fra 15. juni - men for nordmenn er det en hake

  3. Derfor måtte Sandnes Ulf si nei til Vegard Forren

  4. To nye Viking-juniorer får tilbud om proffkontrakt

  5. Lærer var smittet - skoleklasse i karantene

  6. Politimann pågrepet i Minneapolis

  1. Nyttårstale
  2. Sola
  3. Sola kommune
  4. Tom Henning Slethei