Politikere bruker sterke ord om utredningen av portforbud. Hva innebærer portforbud, egentlig?

Norge har allerede innført noen av tiltakene et portforbud innebærer i andre land. Det sier menneskerettighetsekspert til Aftenposten.

Justisminister Monica Mæland vil ha muligheten til å innføre portforbud. Foto: Torstein Bøe, NTB

  • Inger Lise Hammerstrøm
    Inger Lise Hammerstrøm
    Journalist
Publisert: Publisert:

Regjeringens høringsnotat om portforbud har vakt sterke reaksjoner.

«Fengsel», sa Sylvi Listhaug, i Dagsnytt 18 mandag.

«Fotlenke», sa Trine Skei Grande i NRKs Politisk kvarter.

Men hva innebærer egentlig et portforbud?

Hva er et portforbud?

«Forbud for sivilbefolkningen mot å være utendørs til visse tider under uroligheter eller av andre grunner.» Dette er ifølge Store norske leksikon definisjonen på et portforbud.

Hvis regjeringen får grønt lys for en hjemmel for portforbud, vil den ha vid adgang til å avgjøre hvilke restriksjoner som skal gjelde. Det kommer frem i høringsnotatet.

Hvordan er det blitt gjennomført i andre land under koronaen?

  • Italia: Folk hadde bare tillatelse til å forlate huset for å trene nær hjemmet, handle mat eller gå til legen. Alle virksomheter var stengt bortsett fra matbutikker, apotek, banker og postkontor.
  • Spania: Folk fikk kun forlate huset for å handle mat eller gå til apoteket. Trening var forbudt med unntak av å lufte hunden. Ikke nødvendige butikker var stengt i tillegg til hoteller. Arbeidstagere uten jobb i samfunnskritiske yrker ble bedt om å være hjemme i to uker.
  • Frankrike: Innbyggerne fikk bare forlate hjemmet for å handle mat eller utføre andre nødvendige ærend. Trening var kun tillatt alene og bare én gang om dagen utendørs. Alle butikker og markeder ble stengt – med unntak av noen få som f.eks. dagligvarebutikker og optikere.

Dette mener Aftenbladet:

Les også

Å stenge folk inne er en veldig dårlig idé

Frankrike innførte portforbud etter nyttår i år. Foto: Daniel Cole / AP, NTB

Hvordan er effekten av portforbud?

«Liten», mener FHI. «Dersom hygienen er god, få smittekilder går fritt og kontakthyppigheten er liten (fordi andre restriksjoner gjelder), blir det ikke mye tilleggsgevinst av portforbud», slår de fast i en utredning NRK har fått tilgang til.

Helsedirektoratet er ikke fullt så skeptiske: «Portforbud er et tiltak som kan anses å være nødvendig av hensyn til smittevernet i ekstreme situasjoner (...), skriver de i høringsnotatet. Direktoratet understreker likevel at et portforbud er et inngripende tiltak.

«Det skal mye til for at tiltaket etter en helhetsvurdering vil anses forholdsmessig.», skriver de i sin vurdering.

Bryter er portforbud med menneskerettighetene?

Et portforbud kan være i strid med menneskerettighetene. Det skriver FHI i sin utredning ifølge NRK.

Folkehelseinstituttet belegger dette med at portforbud ikke er et nødvendig tiltak for å hindre smitte.

Direktør ved Norsk institusjon for menneskerettigheter (NIM), Adele Matheson Mestad, mener det er vanskelig å se at et nasjonalt portforbud kan forsvares med tanke på menneskerettighetene. Hun viser til FHIs vurderinger.

– Mener du at et portforbud vil være overflødig selv om vi kommer i en situasjon der kapasiteten på sykehusene blir sprengt og smitten er helt ute av kontroll?

– Forslaget gir en hjemmel basert på mulige og svært ille smittescenarioer, uten å være helt konkrete på når det eventuelt vil være aktuelt å iverksette et portforbud, sier hun.

– Men hvis man har iverksatt alle mulige kontaktdempende tiltak har jeg vanskelig for å se hvilken merverdi et portforbud gir.

Direktør ved Norsk institusjon for menneskerettigheter, Adele Matheson Mestad, mener et portforbud er et for inngripende tiltak med tanke på effekten. Foto: Hanna Johre

I høringsnotatet argumenteres det for at en smittesituasjon raskt kan komme ut av kontroll. Dermed er det behov for å ha adgang til å handle raskt.

Mestad sier det er bra at regjeringen legger opp til en åpen og demokratisk debatt om saken.

Men erfaringer fra andre land bør ikke legges til grunn.

– Norge har allerede iverksatt mange av de tiltakene som var del av portforbud i andre land, sier hun.

Hun trekker f.eks. frem tiltaket om å ikke ha besøk i hjemmet.

Hvordan er smittesituasjonen i Norge nå?

Fordelt på yrker er det folk i serveringsbransjen som nå er mest utsatt for smitte, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet. Deretter følger tog, båt og flyverter. Men de nyeste tallene viser også at det blant assistenter i SFO/AKS, barnehagelærere og grunnskolelærere er mer smitte enn hos gjennomsnittet.

Det er de unge som smittes lettest. Aldersgruppen 20–29 er sterkest representert, fulgt av de mellom 30 og 39 år.

Kilder: Deutsche Welle, Regjeringen

Publisert:
  1. Portforbud
  2. Koronaviruset
  3. Menneskerettigheter
  4. Webview

Mest lest akkurat nå

  1. Over natten ble denne grusbanen til en perfekt isflate. Hvem som har laget den er et mysterium

  2. Folkehelse­instituttet bommet kraftig på smitte­tall i julen

  3. Ber folk slutte med «smitte-shaming»: - Gapestokken ble faktisk avskaffet for mange år siden i Norge

  4. Mann døde etter å ha fått tre over seg i Gyland

  5. Havarert traktor skapte lange køer i Brekko

  6. Sola vurderer å trekke seg fra lokalt sam­arbeid hvis skjenke­stoppen videre­føres lokalt