Ketil Solvik-Olsen (Frp) utreder å erstatte bompenger med veiprising

Regjeringen utreder sporing av tunge kjøretøy via satellitt. Nå håper eksperter at ny teknologi gjør at biler slipper bompenger for godt.

Publisert: Publisert:

Stortinget har bedt samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) utrede satellittbasert veiprising av tyngre kjøretøy. Nå tror eksperter at et slik system kan komme på plass i Norge innen ti år også for personbiler. Her er statsråden avbildet under en teknologikonferanse tidligere i år. Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

  • Geir Søndeland
    Journalist
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Samferdselsdepartementet er nå i gang med å følge opp fjorårets budsjettforlik mellom Høyre, Frp, KrF og Venstre om å utrede såkalt satellittbasert veiprising for tungtransport.

Konseptet kan etter hvert bli overført til lette kjøretøy, dersom en rekke interesse- eller fagmiljøer som Sintef, Transportøkonomisk institutt (TØI), NAF, Kongelig Norsk Automobilklub (KNA), Norsk Petroleumsinstitutt og Opplysningsrådet for veitrafikk (OFV) blir lyttet til.

Les også

Geir Pollestad (Sp) vil ha ny, avansert veiprising. Kan erstatte dagens bomstasjoner, mener han

Les også

NAF-ja til bilkvoter, 60 km/t i rushtiden og seks felt på motorveien

Les også

Norgesnyhet om E39: 60 km/t, mer venting før påkjøring og bilkvotering i rushtiden

Slik kan kjøreturen bli

Gratulerer, du slipper i så fall å passere en eneste bomring. Ta ikke helt av, for du må fortsatt betale. Bomringen er bare flyttet til verdensrommet.

Prisen blir dyrere jo mer bilen din sliter på veien, forurenser og veier

Plotter du inn kjøreruten, kan du allerede før avreise få oppgitt hva turen vil koste. Kjøreturen din registreres elektronisk ved hjelp av en brikke i bilen.

Brikken «snakker» med satellitter som fra verdensrommet følger med på turen din. Du skal betale for selve bruken av veien og hvilket kjøretøy du bruker.

Prisen blir dyrere jo mer bilen din sliter på veien, forurenser og veier. Det kan også legges inn økt pris for biler som er mindre trafikksikre enn andre.

Det kan bli dyrere for deg spesielt i bystrøk på forurensende dager, fordi ikke er urettferdig at du må betale for å bidra til kø, utslipp og slitasje på å kjøre til byen samtidig som «alle andre» gjør det. Veier av høyere standard, som motorveier, blir dyrere å velge enn andre.

Les også

Derfor skal bilveier på Nord-Jæren nedprioriteres de neste 15 årene

Les også

11,5 milliarder på buss, sykkel og bommer – 1 prosent til bilvei

Les også

Her sendes over 7 milliarder kroner til Nord-Jæren

«Bompengeidiotien»

Science fiction? Ikke helt. En rekke land, eksempelvis Tyskland, Sveits og Russland, har innført dynamisk veiprising for tunge kjøretøyer. Nå kan Norge følge etter. I første omgang hva tyngre kjøretøy angår.

«Hele» samferdselsmiljøet snakker om dette nå. En rekke nøkkelpersoner diskuterte torsdag hvordan bompenger og drivstoffavgift kan erstattes med et GPS-basert system for veiprising.

TØI-direktør Gunnar Lindberg minner om milliardene som ikke når statskassen dersom målet innfris om å stoppe salget av bensin- og dieselbiler i Norge etter 2025.

TØI-forsker Lasse Fridstrøm utdypet «idiotien med bompenger» blant annet med urettferdige utslag og at samfunnsnytten i veiprosjekter svekkes.

Han mener drivstoffavgiften treffer «miserabelt» dårlig på prinsippet om at (den verste) forurenser skal betale (mest).

Systemet vi har nå, med bompenger og drivstoffavgift, er veldig dårlig til å differensiere betalingen etter hvor mye ulempe de enkelte trafikantene påfører samfunnet

Transportforskeren anbefaler at taksten beregnes per kjørte kilometer, reisetid, sted, kjøretøy-spesifikasjoner, veislitasje, utslipp og så videre. Fridstrøm anbefaler høyere priser i rushtiden i byer, lavere på kveldstid, i helger og i utkantstrøk samt forhåndsbestemte priser.

– Systemet vi har nå, med bompenger og drivstoffavgift, er veldig dårlig til å differensiere betalingen etter hvor mye ulempe de enkelte trafikantene påfører samfunnet. Med et GPS-basert system og takster som varierer over døgnet og med kjøretøyets miljøegenskaper, kan vi komme mye lenger i et rettferdig system. Det vil gi store samfunnsmessige fordeler, fordi noe av den «skadelige trafikken» vil forsvinne, sier han til Aftenbladet.

– Folk vil tilpasse seg slik at de i mindre grad bidrar til kø, utslipp og veislitasje. I prinsippet kan du også legge inn ulykker og andre elementer som du kan ta betalt for på en måte som stiller folk overfor det økonomene kaller «riktige priser», altså priser som svarer til ulempen de påfører samfunnet.

– Det kan høres avansert ut, men dette er ikke science fiction?

– Nei, ikke nå lenger. Vi kan få til dette. Det kan også gjøres på en måte som ivaretar personvernhensynene.

– For det er den åpenbare fallgruven?

– Det tror jeg er det største hinderet, ja. Så hvis man klarer å få på plass en ordning som både sikrer informasjonen og sørger for at den er bileierens eiendom, ikke myndighetenes, da tror jeg dette er mulig å få til, sier Fridstrøm .

– 20 milliarder i året glipper

Mange varianter er mulig, eksempelvis en aktuell Singapore-variant der operatører kan heve eller senke takstene for å få bedre trafikkflyt, ifølge Fridstrøm, som likevel anbefaler at folk vet hva de skal betale når de forlater hjemmet.

I Nederland var et satellitt-basert system gryteklart i 2010, men ble likevel ikke gjennomført etter stadig mer motstand i det politiske og interessepolitiske miljøet.

– Viser erfaringene fra Nederland den motstanden man kan se for seg i Norge etter hvert?

– Ja, det kommer til å være en vanskelig prosess å nå fram til en sånn løsning. Men grunnen til at Norge kanskje bør gå foran nå, er at vi er det første landet der inntektene fra drivstoffavgifter rett og slett vil forsvinne. Det er konsekvensen av at målene for nullutslippsbiler i den norske bilparken faktisk blir nådd. Det impliserer at det ikke er noe drivstoff å oppdrive avgift på, sier TØI-forskeren.

– Det betyr om lag 20 milliarder kroner mindre til statskassen årlig. Et større problem er egentlig at vi da ikke lenger vil ha noe som leder trafikantene i en miljøvennlig retning. Den høye bensin- og dieselprisen gjør jo at folk kjører litt mindre enn de ellers ville ha gjort, sier Fridstrøm.

– Jeg tror jo at det vil kreve lang tids utredning, diskusjon og planlegging før dette faktisk kan innføres. Ti år er ikke urealistisk. Det er derfor vi må få dette på agendaen nå hvis vi skal få dette på plass om ti år, sier han.

Ketil Solvik-Olsen (Frp) avventer utredningen i Samferdselsdepartementet på satellittbasert veiprising av tyngre kjøretøy. Foto: Pål Christensen

Advarer mot «ytterligere avgifter»

Ni personer fra Samferdselsdepartementet var påmeldt seminaret. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) var ikke til stede, men har besvart spørsmål på e-post.

– Er regjeringen positivt eller negativt innstilt til å innføre satellittbasert veiprising for både tunge og lette kjøretøy i Norge?

– Regjeringen har redusert det totale avgiftstrykket for bilistene samtidig som bevilgningene til veiformål har økt kraftig. Det har gitt en bedre balanse mellom bilrelaterte avgifter og samfunnets infrastruktursatsing. Det er viktig at avgiftsnivået oppleves som rettferdig i lys av de veiinvesteringer og –vedlikehold som gjennomføres. Vi er også opptatt av at avgiftsinnkreving gjøres så effektiv og rettferdig som mulig ovenfor bilistene. Etter anmodning fra Stortinget gjennomfører vi nå en utredning om veiprising for tungtransport, og avventer nå det arbeidet. Gjennom drivstoffavgifter m.m. betaler bilistene allerede avgifter som gjenspeiler hvor mye man kjører. Mange byer har også satt opp bompengeringer, som medfører økt kostnad for bilistene. Det er viktig for meg at vi ikke innfører ytterligere avgifter for å betale for veibruken enda en gang.

– Hva mener statsråden er mest problematisk med et slikt system?

– Vi er opptatt av å sikre at det ikke opprettes systemer som kommer på toppen av eksisterende og skaper en ytterligere avgiftsbelastning for bilistene. Det er også viktig at vi ivaretar personvernet og ikke legger til rette for et overvåkingssamfunn.

– Kan statsråden vurdere realismen i forslag om å erstatte bompenger og andre vei- og drivstoffavgifter med GPS-basert veiprising i Norge?

– For meg er det viktig at vi ikke innfører enda en ny avgift på toppen av alle de øvrige bilrelaterte avgifter som finnes. Vi er opptatt av å redusere avgiftspresset, ikke legge til rette for å øke det. Dessverre viser mange erfaringer at politikere i øvrige partier bruker nye avgiftsmetoder til å øke avgiftstrykket.

– Hva er statsrådens kommentar til at en rekke fagmiljøer nå går inn for eller åpner for å innføre veiprising eller et GPS-basert innkrevingssystem?

– Vi er opptatt av å ta i bruk ny teknologi og sikre at belastningen på bilistene blir lavest mulig. Det er bra at ulike fagmiljøer og organisasjoner ønsker fokus på ny teknologi, men vi må samtidig unngå at det brukes for å øke avgiftstrykket, skriver samferdselsministeren.

Solvik-Olsen bekrefter at departementene nå jobber med å avklare rammene for utredningen som stortingsflertallet har bestilt.

– Vi vet det utvikles og omsider tas i bruk nullutslippsbiler og biodrivstoff også innenfor tungbilsektoren. En del av målsettingen med avgiftssystemet er å bidra til reduserte utslipp, og det må være en del av utredningen, skriver han.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. 20 busskur knust mellom Sandnes og Vaulen

  2. Sammenlignes med Thorstvedt – slik svarer Viking-talentet

  3. 12 nordmenn ble nektet innreise i Spania – måtte snu med samme fly

  4. Milliardær solgte hus med tak fullt av råte og sopp: - Jeg blir faktisk fysisk dårlig bare jeg går forbi det huset

  5. Meteorologene varsler sommer-comeback

  6. Nå vil Frp-Simonsen bli ny oljedirektør

  1. Statsbudsjettet
  2. Ketil Solvik-Olsen
  3. Samferdselsdepartementet
  4. NAF
  5. Drivstoff