Mer lønnsomt å beite i utmark

Småfe og storfe på beite i utmark blir mer lønnsomt for bønder. Over 90 millioner kroner i beitetilskudd blir flyttet fra innmark til utmark.

Rennesøy-bonden Anders Schanche Rettedal får beholde beitetilskuddet for innmark, selv om det går litt ned til fordel for utmark.
  • Ola Fintland
    Ola Fintland
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

For mange av bøndene i Rogaland var det stor spenning knyttet til hva som vil skje med beitetilskuddet i årets landbruksoppgjør.

Regjeringen ønsket i utgangspunktet å fjerne det generelle beitetilskuddet for å gi mer penger til bønder med dyr som beiter i utmark. Det vil ramme mange bønder i Rogaland som har både storfe og sau på kulturbeite i innmark, og mange ville tapt mye penger på omleggingen.

– Betyr kjempemye

Nå har staten og bondeorganisasjonene blitt enige om et kompromiss. Bøndene beholder tilskuddet for beite i innmark, men de må tåle at tilskuddet går ned, samtidig som tilskuddet til beiting i utmark går opp.

– Det betyr kjempemye at vi beholder beitetilskuddet i innmark, og overgangen blir ikke så stor som den kunne ha blitt dersom tilskuddet hadde blitt fjernet. Det betyr at vi kan beholde de flotte kulturbeitene vi har, sier leder Marit Epletveit i Rogaland Bondelag.

Rennesøy-bonden Anders Schanche Rettedal ville alene tapt 60.000 kroner på omleggingen av beitetilskuddet dersom regjeringen hadde fått gjennomslag for sitt forslag.

Han er en av de store bøndene som ha fått mer å rutte med som følge av regjeringens landbrukspolitikk de siste årene, men fryktet at han ville rykke tilbake til start med forslag om mindre beitetilskudd og høyere kraftfôrpris.

Les også

Nakenprotest fra bondeleder

Forslaget om å øke kraftfôrprisen med 12 øre ville gitt bonden 55.000 kroner mer i utgifter. Nå er økningen halvert til rundt 6 øre, og Rettedal regner med å komme omtrent ut i null i årets oppgjør.

– Jeg har ikke finregnet på tallene, men regner med å komme ut omtrent i null. Det er iallfall bedre enn utgangspunktet og gir større stabilitet til å satse, så lenge jeg kommer ut i null, skal jeg være fornøyd, sier Rettedal. Som svinebonde er han også glad for å beholde målprisen på gris. Det gir bedre pris og bedre tid til å tilpasse seg til etterspørselen i markedet med tanke på den overproduksjonen som nå er.

Han synes det er positivt at jordbruksoppgjøret styrker utmarksbeite og stimulerer til økt bruk av utmark så lenge at støtten til innmarksbeite ikke forsvinner.

Hå-bonden Jofrid Torland Mjåtveit har skotsk høylandsfe på beite i utmark i Time.

– Det er bra at det ble et kompromiss. Her i Rogaland er det en stor og viktig produksjon på kulturbeiter i innmark, og det er få som har tilgang til utmark, sier Hå-bonden Jofrid Torland Mjåtveit.

De fire siste årene har hun hatt skotsk høylandfe på beite i Time innenfor Sælandsskogen ved Engjavatnet mot kommunegrensen til Gjesdal.

Her sørger dyrene for å pleie kystlyngheia og holde vegetasjonen nede slik at lyngen kan vokse i fred uten å bli konkurrert ut av trær, busker og kratt.

– Det handler om å holde naturen åpen og hindre at lyngheia gror igjen, og jeg er glad for at tilskuddet til dyr på beite i utmark øker, sier Torland Mjåtveit.

Nye beitetilskudd

Tilskuddet per storfé på beite i utmark øker med 200 kroner fra 428 kroner til 628 kroner, mens tilskuddet per storfé på beite i innmark går ned med 78 kroner til 350 kroner.

Tilsvarende går tilskuddet per sau og geit på beite i utmark opp med 35 kroner fra 150 kroner til 185 kroner, mens tilskuddet per småfé på beite i innmark går ned med 17 kroner fra 57 til 40 kroner.

I sum betyr det at 92,6 millioner kroner i beitetilskudd blir flyttet fra innmark til utmark.

Ramme på 625 millioner

Bondeorganisasjonene valgte i mai å bryte forhandlingene, og jordbruksoppgjøret måtte veien om Stortinget for å lande en avtale. Der gikk flertallet fra Høyre, Frp og Venstre inn for en ramme på 625 millioner, og mandag kveld ble partene å enige om fordelingen innenfor rammen.

I utgangspunktet var det over 1 milliard kroner skilte bøndenes krav og statens tilbud. Tilbudet fra regjeringen var på 410 millioner kroner, mens kravet fra bøndene var på 1,45 milliarder kroner. Siste tilbud fra staten før bøndene valgte å bryte forhandlingene var på 550 millioner.

Les også

  1. Halleland forsvarer bondetilbud

Publisert:
  1. Jordbruksoppgjøret
  2. Landbrukspolitikk
  3. Rogaland

Mest lest akkurat nå

  1. Her sto det en hytte. Så forsvant landskapet rundt, bit for bit. Nå får eieren ikke bygge den opp igjen

  2. To tenåringer og den enes stefar tiltalt for grov kroppsskade

  3. Så deilig, så deilig

  4. - Jeg begriper ikke det evinnelige maset om hvor mange statsråder som skal komme fra Rogaland

  5. – Setter en helt ny standard for denne typen produksjoner i Norge

  6. Her starter Stangeland Maskin arbeidet med ny E39 gjennom Lyngdal