Lengre varetekt på grunn av dommermangel

Personer som er siktet i straffesaker kan måtte vente så mye som et halvt år ekstra på å få sakene sine prøvd i retten. Dommermangel får skylden.

Dommermangel fører til lange køer i Jæren tingrett. Blant resultatene er at siktede personer i straffesaker må sitte ekstra lenge i varetekt.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel

I mai 2016 ble en slovakisk statsborger pågrepet og siktet av politiet for grov narkotikakriminalitet. Straffesaken, hvor påtalemyndigheten vil føre bevis for at mannen har vært delaktig i innførsel av flere titalls kilo amfetamin, er nå berammet. På grunn av dommermangel har Jæren tingrett kapasitet til å behandle saken først i månedsskiftet september/oktober.

Les også

Landets tregeste på saksbehandling

– I fjor fikk politiet økte ressurser i statsbudsjettet og vi håpet at det nå var domstolene sin tur. I stedet er vi nå pålagt å gjøre innsparelser. Vi mister ett dommerårsverk. Dette igjen fører til at personer som er siktet i straffesaker må sitte unødig lenge i varetekt, sier sorenskriver Anne Marie Aarrestad.

Tett program

I 2015 var tidligere Rogaland politidistrikt landets tregeste på saksbehandling. Restansen, altså køen av uavklarte straffesaker, var så stor at flere gjerningspersoner slapp fengsel fordi det straffbare forholdet lå så langt tilbake i tid.

Samme år skrev Aftenbladet at Jæren tingrett var blant tingrettene i landet med lengst saksbehandlingstid. I 2014 tok det i snitt 149 dager å få saksbehandlet meddommersaker i Jæren tingrett. Landsgjennomsnittet var 92 dager og målet er 90.

Les også

Jæren tingrett har blitt en flaskehals

– Etter dette var vi kommet à jour, men vi er nå på god vei tilbake til de forholdene. Domstolene må kutte i en tid hvor antallet påtalejurister i Sør-Vest politidistrikt har økt fra 45 til 54. Samtidig registrerer vi en markant økning av større saker. Vår-programmet i tingretten er allerede fullt. Til høsten er det allerede berammet flere store narkotikasaker, sier Aarrestad.

Blant tiltakene Jæren tingrett gjennomførte for å få ned saksbehandlingstiden, var å ta i bruk møterom for å avvikle rettssaker.

Jobber overtid

Sorenskriveren håper at politikerne forstår at de ved å styrke politiet, uten å styrke domstolene, flytter på proppen.

– Vi får flere saker inn og færre dommere til å behandle dem. Som ledd i innsparelsene har vi også blitt nødt til å kutte 30 prosent av en saksbehandlerstilling. Også dette på varig basis, sier Aarrestad.

Sorenskriver Anne Marie Aarrestad i Jæren tingrett.

I et brev til justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen skriver Domstoladministrasjonen at norske dommere i snitt jobber 25 prosent ut over normal arbeidstid for å få saker unna.

Les også

Flere ble dømt i et møterom

«Noen domstoler har allerede en altfor lang berammingshorisont og saksbehandlingstid. I noen tilfeller har dette medført nedsatt straff grunnet lang ventetid i domstolen. Bevisførselen blir dessuten sterkt skadelidende dersom saksbehandlingstiden øker, og kostnadene for den enkelte - både emosjonelt og økonomisk - blir større», skriver Domstoladministrasjonen.

Kan ramme tilliten

Aarrestad beskriver situasjonen som svært krevende. Hun frykter at den lange ventetiden kan ramme tilliten til rettsvesenet.

– Det er en svært alvorlig utvikling. Det er alvorlig i seg selv at parter i en straffesak må vente unødig lenge på å få satt punktum, sier sorenskriveren.

Det er ikke bare straffesaker som blir lidende av dommermangelen. Ifølge Aarrestad står arbeidsrettssaker nå i fare for å bli berammet først åtte til ti måneder frem i tid.

Les også

Jæren tingrett oversvømmes av straffesaker

– Det sier seg selv at dette er krevende for dem det gjelder, både arbeidsgivere og arbeidstakere. Berammelsesprogrammet er nå så tett at vi må vurdere å utsette allerede berammede saker dersom det dukker opp andre og mer prioriterte saker, som for eksempel barnelovsaker med vold. Dette er svært uheldig for dem som rammes og samfunnsøkonomisk en dårlig løsning, sier hun.

– Et paradoks

Advokat Brynjar Nielsen Meling, som er forsvareren til den narkotikasiktede slovaken, mener det er et paradoks at Stortinget lager lover om rask saksbehandling uten å gi domstolene rammer til å følge lovverket.

Hans klient er siktet for ved gjentatte anledninger å ha innført flere kilo amfetamin til Norge. I saken er også tre andre – slovaker og en polsk statsborger – siktet.

Tiltale er foreløpig ikke tatt ut i saken som er svært omfattende. Slik sett er det kanskje ikke så rart at de siktede har måttet sitte en stund i varetekt mens etterforskningen pågår. At dommermangel fører til at ventetiden blir enda lengre, får advokat Meling til å reagere.

Les også

Slipper fengsel etter politisommel

– Det finnes ikke argumentasjon som forsvarer en reduksjon i antallet dommere. I akkurat denne saken er det ikke fare for oversoning. Min klient risikerer ikke å sitte lengre i varetekt enn fengselsstraffen han vil få i en fremtidig dom. Likevel er situasjonen svært uheldig. Min klient vil så fort som mulig over i normal soning, sier Meling.

Færre rettigheter

Slovaken, som erkjenner delvis straffskyld, ble pågrepet i mai 2016. Det betyr at han innen rettssaken kommer opp i Jæren tingrett har sittet over ett år i fengsel. Uten dom.

Flere av dem som nå sitter i varetekt er personer politiet mener er omreisende kriminelle fra Øst-Europa.

Advokat Brynjar Nielsen Meling er forsvareren til en av mange siktede personer i straffesaker som må sitte ekstra lenge i varetekt grunnet dommermangel.

– Etter at min klient ble pågrepet ble han far. Så lenge han sitter i varetekt har han ingen muligheter til å søke om å få sone i sitt hjemland, hvor han kunne fått regelmessige besøk av sin kone og deres barn. Så lenge du sitter i varetekt har du færre rettigheter, sier Meling.

– Min klient er naturligvis interessert i å komme seg over på vanlig soning. Så lenge en sitter i varetekt er alt satt på vent, fortsetter advokaten.

Penger ut vinduet

Brynjar Nielsen Meling er enig med sorenskriver Aarrestad i at politikerne bare flytter proppen i systemet så lenge ikke domstolene blir styrket.

– En styrking av politi og påtale uten å styrke domstolene tilsvarende vil jeg si er å kaste penger ut vinduet. Jeg er fristet til å spørre stortingspolitikere om de tror at de nye politiadvokatene i Sør-Vest politidistrikt er ansatt for å luke i bedet på Lagårdsveien. Flere politiadvokater vil naturligvis generere flere saker. Da blir det for meg en gåte at ikke domstolene også blir styrket, sier Meling.

Les også

50-åring dømt for storstilt narkotikasalg

Han mener at dommermangelen er en trussel for rettssikkerheten.

– Ikke minst i saker hvor vitneforklaringer er sentrale i bevisbildet er lang saksbehandling svært uheldig. Det vil alltid være en fare for at både vitner, fornærmede og tiltalte glemmer, sier Meling.

Forplanter seg

I brevet til justis- og beredskapsministeren omtaler Domstolsadministrasjonen ressurssituasjonen som alvorlig. Overfor Amundsen påpekes det at domstolene i løpet av de siste 10-15 årene allerede har blitt mer effektive uten at bemanningen ar økt nevneverdig.

I stedet for kutt ber Domstoladministrasjonen om en varig økning i driftsbudsjetter på 34,1 millioner kroner per år. «For å bedre balansen i straffesakskjeden», heter det i brevet.

Meling ønsker en styrket domstol velkommen.

– Dommermangelen bekymrer meg også fordi situasjonen ser ut til å forplante seg til politiet og deres prioriteringer, sier han.

– På hvilken måte?

– Politiet er vel vitende om domstolenes ressurssituasjon. Jeg frykter at politiet velger å henlegge enkelte saker som ellers, om det ikke var dommermangel, ville blitt prøvd i domstolen, sier advokaten.

Kanskje neste gang

Regjeringens avbyråkratiserings- og effektivitetsreform (ABE) gjør det ifølge Domstoladministrasjonen nødvendig å redusere bemanningen i domstolene med 36,5 millioner kroner i løpet av 2016 og 2017.

Stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen (Frp) i Justiskomiteen peker på at alle offentlige instanser har krav om effektivisering. Han håper at en videreutvikling av tekniske løsninger vil føre til en mer effektiv drift også i domstolene.

Les også

Løslatt etter 45 måneder uten dom

– Dersom vi har undervurdert antallet saker politiet jobber frem, og det bygger seg opp store restanser i domstolene, utelukker jeg likevel ikke at domstolene vil få mer i forbindelse med revidert statsbudsjett, sier Ellingsen.

En forskyvning

Ifølge Domstoladministrasjonen utgjør bemanningen 66 prosent av utgiftene i domstolene. Husleie og andre utgifter utgjør 18 og 15 prosent av totalen. I et brev til Justis- og beredskapsdepartementet skriver Domstolsadministrasjonen at ABE-kuttene i all hovedsak må tas gjennom bemanningsreduksjoner.

Varetektsfengslede har ikke de samme rettighetene som innsatte på vanlig soning.

– Det har aldri hendt at alle er fornøyd med et statsbudsjett. Det finnes ikke midler til å styrke alle ledd samtidig. Derfor vil det komme forskyvninger, sier Ellingsen

– Blir det mer penger til domstolene i neste sving?

– Det kan jeg ikke love, sier han.

Større sammenheng

Hadia Tajik (Ap), som også er i Justiskomiteen, sier at det i det alternative statsbudsjettet var satt av mer penger til domstolene. At rettssaker nå utsettes på grunn av dommermangel mener hun er et problem.

Les også

Røyneberg-drapet: 32-åring varetektsfengslet for drap og drapsforsøk

Les også

Knivstikkingen i Sandnes: Politiet vurderer varetektsfengsling av kvinnen

– Det betyr blant annet at parter i straffesaker må vente lenger på å bli ferdige med en sak, sier Tajik, som mener at regjeringen mislykkes med sin ABE-reform.

– Ostehøvelkutt som ABE-reformen er, fører ikke til mindre byråkrati. Det fører til lavere kvalitet og dårligere rammer, sier Tajik, som stilte følgende spørsmål til departementet:

«Hvilke resultater har ABE-reformen gitt så langt? Vi ber om en oversikt over positive og negative effekter per år i tidsrommet 2013-2016, samt en beskrivelse av forventet effekt for 2017.»

I svaret, som Tajik omtaler som urovekkende, heter det: «Regjeringen forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli effektive. Det er den enkelte etat som vet hvor innsparingsmulighetene er og må gjennomføre de konkrete tiltakene. Reformen følges imidlertid ikke av et system for rapportering, og vi kan derfor ikke slå fast de direkte effektene av de gjennomførte tiltakene.»

Publisert: