Jeg ble søkkvåt!

Jeg forvillet meg inn i skogen og fikk en dusj under hver eneste gran. Da var det godt å få opp teltet!

Denne artikkelen er over syv år gammel

Det begynte faktisk ganske så bra. Det var bare litt yr da turen startet fra Lyefjell like før klokka 19.00 mandag kveld.

Se video av turen øverst i artikkelen.

Jeg tok toget fra Stavanger til Bryne. Knappe fem minutter senere kom bussen som skulle opp mot Lye. Jeg gikk av på siste stopp.

Målet var å gå fra Lye til Ålgård. Turen gikk opp bak Lyefjell, mot Njåfjellet, og videre skulle jeg følge Prestvegen østover.

Møtet med barnålene

Planen var egentlig å dra til Egersund i dag, men på grunn av værvarselet valgte jeg å holde meg litt lengre nord. Her skulle det regne mindre enn i sørfylket.

Likevel ble det en ganske våt tur, men det skal jeg ha mye av æren for selv.

Jeg var i ekstase over å være i gang med turen. Ferden gikk langs Prestvegen som var rene motorveien av en turvei. Oversiktlig, lett terreng, grus, alt var helt supert.

Så fant jeg en sti ned mot Åsvatnet.

— Det gjør vel ingenting om jeg tar turen inn i skogen og går langs vannet? tenkte jeg for meg selv.

Så gjorde jeg det. Kanskje ikke så lurt.

Stien førte ingen steder, og da jeg til slutt klarte å karre meg ut av den tykkeste granskogen jeg har møtt på lenge, var jeg "dassblaud", som de ville sagt på sørlandet.

Se video og les mer om møtet med granskogen her.

Hålandsvatnet

Det var bare å fortsette. Sto jeg stille ville jeg bare begynne å fryse.

Etter den våte avstikkeren gikk jeg videre på Prestvegen, mot Åsen og Hålandsvatnet.

Ved sistnevnte vann skulle jeg slå opp leir. Regnet hadde tatt seg opp, og vinden på den flate marka mellom Åsen og Håland hadde satt kulden i turgåeren som nylig badet i barnåler.

Jeg fant meg en liten flekk, bak en stein i le for vind, oppe på en høyde slik at regnvannet ikke skulle infiltrere soveposen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

LES OGSÅ:

Opp med teltet, inn med alt, på med tørre klær og ut med soveposen.

Deilig, godt og varmt. Hele "badeseansen" noen timer tidligere var forlengst glemt.

Middagen ble amerikansk gryte. Kjøttdeigen var stekt hjemme på forhånd.

Opptur!

Her gikk jeg. Totalt var turen var 13 kilometer lang. Artikkelen fortsetter under kartet.

Videre mot Ålgård

Alarmen ringte 05.30 og jeg våknet overraskende uthvilt.

Gjennom hele natta hadde det pøst ned, men teltet holdt vannet ute. Jeg var varm, tørr og hadde sovet godt.

Lyden av regndråpene som traff teltet var betydelig sterkere nå, sammenlignet med da jeg la meg for knappe sju timer siden.

Det regnet, kraftig.

Nedtur!

Etter å ha fått motet opp og litt mat i kroppen, fikk jeg til slutt krabbet ut av teltet.

Heldigvis var det ingen vind, og siden det regnet, gikk pakkingen kjapt. Da klokka var 06.30 var jeg på vei mot Ålgård.

Jeg brukte en halvtime på gåturen. Planen var å ta bussen til Sandnes og toget videre til Stavanger.

Når bussen gikk visste jeg ikke. Jeg kom fram til veveriet på Ålgård klokka 07.01. Bussen gikk 07.02.

Den følelsen, en herlig tur!