Globetrotterne

Arna Margrethe og Jacob Kvæstad traff hverandre på en fjelltur.Siden har det blitt mange turer på globetrotterne, som er langtyngre enn sine 84 og 88 år.

Publisert: Publisert:

Arna Margrethe og Jacob Kvæstad er ekte globetrottere. Foto: Pål Christensen

Steinar Brandlset

Navn: Arna Margrethe og Jacob KvæstadYrke:PensjonertFødt: Hun er født 3. mai 1917, han 2. mai 1913Sivilstatus: Gift med hverandreAnledning: Globetrottere i ferietida

I det ene stuehjørnet i Stavanger står et skjold som vel må være et par meter høyt. De tok det med seg fra en tur til West Irian i den indonesiske delen av Ny-Guinea, sammen med spydene ute i gangen. Ved siden av skjoldet henger to bilder fra Matterhorn, det ene tatt av Jacob da de selv klatret til topps.

De valgte å bo i en lettstelt leilighet, uten bil det meste av tiden, uten hytte og heller bruke penger på å reise. De har gjerne tatt to turer i året, en i Norge og en utenlands.

Det har vært et begivenhetsrikt liv. vi har opplevd mer enn de fleste andre vi kjenner, forteller Jacob.

Var det et godt valg? Ja, det var det, svarer han uten å nøle.

Mest kjente rygg Hele huset er overstrødd av effekter fra hele kloden, men ett rom er mest avsatt til alle de tusenvis av bildene som Jacob har tatt fra alle ferdene ekteparet har dratt på.

Jeg har fått høre at jeg hadde Stavangers mest kjente rygg, flirer Arna Margrethe, som som regel ble avbildet bakfra foran et eller annet eksotisk motiv i reportasjene ekteparet hadde i Aftenbladet, der hun skrev reportasjene.

Jeg måtte jo ha noe staffasje og pynt, sier Jacob.

En fremmed får en slags underlig følelse av at «disse to hører sammen». Kanskje er det bildene fra utklippsboka, som viser de to sammen eller hun fotografert av ham, til knærne i flomvann eller øverst på en snøkledd topp.

Jacob mener han må være den som har hatt flest bilder på trykk i Aftenbladet uten å være ansatt eller tilknyttet avisen.

Hans enorme samling av fotografier fra Norge og resten av verden har nå ført til at han fotograferer langt mindre. Det er ganske enkelt ikke plass til flere bilder i huset.

Da måtte jeg ha flyttet ut, sier kona.

Nå er Jacob bekymret for hvem som en dag skal ta over fotosamlingen hans. Museet skal ta over en del av effektene fra reisene, men bildene er det verre med. Det ligger mye historie i albumene.

Turistforeningen Egentlig er de vel minst like kjent for sin tilknytning til Stavanger Turistforening. I 40 år hadde de ansvaret for foreningens fellesturer, slik at de vel er mer hjemmekjente i den rogalandske fjellheimen enn de aller, aller fleste. De fikk Turistforeningens gullknapp og ble æresmedlemmer for sin innsats. Turene har gått til hele Norge så lenge det fantes et fjell i nærheten.

En god helg har helst vært en som ble tilbragt på toppen av et fjell.

Turer i fjell og skog var også utgangspuktet for turene utenlands. Æresveggen på bilderommet viser motiver fra Himalaya, Andesfjellene og Mont Blanc, fra Antarktis og Alaska. De har vært i Tunis og i Amazonas og på toppen av Kilimanjaro. Alle verdensdeler mer enn en gang.

Men hva er den beste turen de har hatt? En av de kjekkeste var i hvert fall turen til Alaska i 1975, nøler Jacob.

Ekteparet trodde de skulle ligge i hytter hele turen, men da de kom frem, viste det seg at de måtte ligge i telt og bære utstyr og proviant selv. Det var også samtidig en av de tyngste turene. Der fikk de også nærmøte med en grizzlybjørn. Ellers er Canada interessant, mener han.

Alle turene har hatt sin sjarm, mener Arna Margrethe og kan ikke plukke ut en enkelt tur.

Vi måtte jo lete med lys og lykte før vi dro. Det var ikke sånn som nå når alle kan reise hvor de vil. Aftenbladet kom jo og spurte oss hvor vi hadde vært etter turene.

En jungel På reisen til Ny-Guinea i 1977, for eksempel, der de ble satt av midt i jungelen i vest på et sted uten flyplass, der en horde av lokalbefolkningen stimlet om dem da de kom, og der de verken fikk sove eller bade uten at folk måtte bort og kikke på de rare folkene.

Det er unødvendig å si at de da var de eneste turistene der.

Nå har de ikke feriert mer enn de fleste. Jacob arbeidet som frisørmester ved Jæger Herrefrisør, som han eide, mens hun var på kontor, de siste årene sekretær hos Fylkesmannen. Så lenge hadde de ikke mer tid enn de fleste til å reise.

Planlegging Men de har planlagt bedre og lagt turene til helt andre steder eller helt andre tider enn de fleste. De var for eksempel på naturtett fottur til Nordkapplatået før det gikk vei dit, men kan ikke fordra turistsenteret som er bygd der nå, og som de fikk se for noen år siden. Paret dro til Kanariøyene og Mallorca før målene ble kjent for de fleste. En eneste gang var de der, og våger ikke dra igjen.

Ryfylke er uansett et av de fineste reisemålene deres.

Det er mitt favorittmål i Norge, sier Jacob, som selv har slekt fra Suldal, mens Arna Margrethe var mye på fjellet ved Preikestolen som liten, og der ble hun bergtatt. Likevel er begge født og oppvokst i Stavanger.

Lokkedue Om ikke lenge skal paret en tur til Beitostølen, til høsten til Haukeliseter og kanskje til Malta.

Reiselysten, hvor kommer den fra? Den har alltid vært der, den ligger vel i genene, mener Arna Margrethe. Det er vel faktisk jeg som har vært lokkedue, ikke sant?

Ja, du har faktisk vært det, flirer Jacob.

Publisert: