Bjerkreim sa nei til bompenger, men mener likevel mye om hvor E39 skal gå

Bjerkreim nektet å gjøre som Nye Veier og Vegvesenet sa og vedta bompenger. Nå er det knyttet spenning til om det nye kommunestyret vil omgjøre vedtaket. Onsdag var det folkemøte på Vikeså.

Denne artikkelen er over ett år gammel

La oss skru tiden litt tilbake. Vegvesenet og Nye Veier gikk ut og krevde lokalpolitisk tilslutning av berørte kommuner. Konkret måtte kommunene vedta bomfinansiering av nye E39. Det ble tidlig klart at de ikke kom til å få likelydende vedtak slik de ba om. Verre ble det da Eigersund og Bjerkreim behandlet saken. Eigersund sa at der vil de vente og se hvor veien kommer før de fatter vedtak. Bak dette ligger et håp om å tvinge fram det billigste alternativet, det som kalles R2, og som går nærmere Egersund. Det dyrere alternativet, R1, er traseen som Nye Veier og Vegvesenet anbefaler og som kommer ut ved Vikeså og med kryss på Holmen.

Vedtaket i Bjerkreim er hakket mer problematisk for Nye Veier. Her sa flertallet at E39 er statens vei, derfor får staten gjøre vedtakene sine selv.

– Stortinget har sagt at det må være et positivt vedtak i kommunene om bompengefinaniering, bekreftet Anne Stine Johnsen i Nye Veier på folkemøtet onsdag.

Det blir med andre ord ingen ny E39 gjennom Bjerkreim. I så fall må det nye kommunestyret fatte et nytt vedtak og da må sentrale politikere bryte valgløfter.

Anne Stine Johnsen bekrefter at slik er det. Bjerkreim må fattet et positivt vedtak.

– Vi kan ikke annet enn å gå nye runder med Bjerkreim og Eigersund, sa hun på gangen etter folkemøtet.

Statlig plan

Tidligere samferdselsminister Ketil Solvik Olsen (Frp) var den som drev fram nye E39 politisk. Hva tenker han om finten til Bjerkreim? Aftenbladet snakket med ham sist han var i Dalane.

– Det er ikke greit at Bjerkreim setter krokfot på prosjektet. Da blir det sånn leve Toten, drit i Norge. Jeg forstår godt at engasjementet er sterkt, men vi bygger ikke en lokal vei, men en hovedvei. Dette er en påminnelse om at vi burde brukt statlig plan oftere. Statlig plan kan være et godt virkemiddel der det er mye konflikter, som i saken fra Bjerkreim.

Hva er statlig plan? I Bjerkreim er det et kjent begrep. Utbyggeren av vindturbiner på Faurefjell har bedt om statlig plan. Enkelt sagt kan det vedtas en statlig plan når en sak vurderes å ha større nasjonale enn lokale interesser. Problemet med statlig plan når det gjelder E39, er at den må omfatte alle kommunene langs veien, ikke bare Bjerkreim. Derfor er en statlig plan nå urealistisk, får Aftenbladet vite.

Dagens samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) sier han ikke vil fremme sak i Stortinget om bompenger uten et lokalt vedtak først. Hvis det skal tolkes bokstavelig, står vi igjen med tre alternativer: Bjerkreim gjør om sitt vedtak, Nye Veier hopper over Bjerkreim, eller det kommer en statlig plan som gjør at man slipper lokale vedtak.

Folkemøte

Selv om ordfører Kjetil Slettebø har sagt nei til at kommunen skal mene noe om finansieringen, mener han at hvis R1 velges, må ikke krysset havne på Holmen, men ved Svelaodden, for å spare matjord. I det hele tatt er Svelaodden trylleordet i Bjerkreim. Øyvind Sagland sa det i klartekst til Anne Stine Johnsen i Nye Veier.

– Hvis dere går bort fra kryss i Holmen og hører på innspillene fra Bjerkreim, så kan det være at holdningen i kommunestyret vil forandre seg.

Gammelordfører Marthon Skårland(H) la til at han synes det er trist og leit at kommunestyret ikke gikk inn for bomfinansieringen.

– Nå har jeg vært med og kjempet for vei i 30 år, men jeg tror nok mye kan forandre seg hvis Holmen blir fjernet og vi får inn Svelaodden, var hans beskjed til Nye Veier.