Norge på sitt aller beste

Når katastrofen truer, blir Norge et veldig fint sted. Onsdag var Hauge i Dalane symbolet på norsk frivillighet og beredskap på sitt beste.

Publisert: Publisert:

Utenfor Coop-butikken, et steinkast fra rådhuset i Sokndal, snakker folk med beundring om de frivillige mannskapene, skriver kommentator Harald Birkevold. Foto: Anders Minge

  • Harald Birkevold
    Kommentator
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

I sentrum av Sokndal kommune, på Hauge, som egentlig heter Haua, er brannen usynlig onsdag formiddag. Vindretningen driver røyken utenom sentrum, hvor det kvelden i forveien til tider var vanskelig å puste.

Men brannen er likevel over alt. Røyklukta henger igjen. Ute og inne. Og lyden av brannen er lyden av helikoptrene. De går i skytteltrafikk mellom elva og brannen. Med halvannet tonn vann hengende under buken kjemper pilotene mot de kraftige vindkastene. Målet er å dynke mest mulig av de kritiske områdene med vann. Gjøre det så vått som mulig. For det kommer garantert til å blusse opp igjen, ett eller annet sted.

Og regnet lar vente på seg. Bare noen dråper kom, det er ingenting. Det trengs en rotbløyte.

Utslitte mannskaper

En av pilotene måtte flere ganger droppe lasten med vann for å klare å holde helikopteret stabilt i vindkulene. Arbeidsforholdene er, for å si det forsiktig, svært krevende.

Litt over klokka halv to kunne politiet og brannvesenet fortelle at de evakuerte får flytte hjem igjen. Bebyggelsen på Haua og andre utsatte steder er sikret. Men bildene som ble tatt av slokningsmannskapene viser dramatikken. Noen steder ble brannen bokstavelig talt slått tilbake ved husveggene.

Inne i rådhuset lå det utslitte mannskaper og sov. På benker, under trapper og i de relativt komfortable setene i kinosalen. Mange av dem mannskap fra Sivilforsvaret. Folk som slipper det de har i hendene for å rykke ut og hjelpe.

Det beste av Norge

Rådhuset i Sokndal kommune forvandlet fra et vanligvis ganske udramatisk, litt stille, sted. Til et symbol på det norske sivilsamfunnet i full beredskap.

Fra ordfører og rådmann og deres krisestab, til politi og brannvesen og deres redningsledelse. Til Sivilforsvar, Røde Kors, Norsk Folkehjelp. Speiderne. Frivillige privatpersoner. Folk som lager mat, koker kaffe. Skaffer det som trengs. Organiserer overnatting til de evakuerte. Svarer på spørsmål. Spør om det er noe de kan hjelpe til med. Til og med pressen kan inkluderes i lista over dem som har en rolle å spille. Få ut informasjon.

Det er egentlig ganske fint å se på, oppe i det tragiske ved en slik brann. Flere tusen mål er allerede brent. Flere bygninger er tapt. Men det kunne gått så mye verre. Det var noen timer tirsdag kveld og natt da alt var usikkert. Hundrevis ble evakuert. Ville det utenkelige skje? Ville folk miste husene sine, alt de eier?

Intenst samarbeid

Det er for tidlig nå å fastslå at faren er helt over. Men politiet og brannvesenet mener at det ikke lenger er fare for tettstedene og byggefeltene som var truet tidligere. Men så lenge vinden fortsatt blåser, og det bare er kommet ubetydelig nedbør, er det alltid en mulighet for at brannene vil fortsette å blusse opp. Og når det skjer, sprer de seg vanligvis lynraskt.

Utover onsdagen ble stemningen blant mannskapene, både de frivillige og de profesjonelle, merkbart lettere. Men mange var også fysisk utkjørt. Folk jeg snakket med fra Sivilforsvaret, svarte i fjeset og med en distinkt eim av bål i klærene, var klare for å sove litt. Nye mannskaper ble onsdag ettermiddag mobilisert for å gå brannvakt gjennom natten.

Fra korridoren utenfor beredskapsrommet er det fascinerende å se hvor konsentrert det jobbes. Kart og lister oppdateres, informasjon tas imot og formidles. Mange bøtter i seg kaffe og energidrikker for å holde konsentrasjonen oppe.

Tett lokalsamfunn

Utenfor Coop-butikken et steinkast fra rådhuset snakker folk med beundring om de frivillige mannskapene.

På dette lille stedet, hele Sokndal kommune har ikke mer enn 3300 innbyggere, kjenner de fleste hverandre. Og alle kjenner noen av de evakuerte. Mange fikk plass i den kommunale idrettshallen som ble åpnet som mottak, men vel så mange fikk hjelp til tak over hodet fra slekt og venner.

Lettelsen var selvfølgelig enorm da beskjeden kom om at de evakuerte får flytte hjem. Men så lenge lyden av helikoptrene klaprer mellom åsene nær Haua får de stadige påminnelser om at dette ikke er over. Ikke ennå.

Nummer en på ønskelista: At vinden løyer. Og at regnet kommer.

Publisert:

Skogbrannene i Sokndal

  1. Sokndal-brannen: Fylkesmannen vil ha sertifiseringskrav før bråtebrenning

  2. – Takk for at du reddet Rekefjord

  3. Brant bråtebrann før storbrannen: – Det var ikke forbudt å fyre

  4. Brannvesen og politi tror de vet årsaken til storbrannen i Sokndal

  5. De sa storbrannen tok den. Men hytta Johannes (71) bygde for 50 år siden står som en påle.

  6. Alle branner slukket i Sokndal, men det ulmer ennå

  1. Skogbrannene i Sokndal
  2. Sokndal
  3. Brann
  4. Sivilforsvaret
  5. Sokndal kommune