Her står slaget i Rogaland om Nasjonal transportplan

Rogfast-oppstart utsettes, men er «bankers». Likevel risikerer Rogaland å vente fire stortingsvalg på viktige NTP-milliarder.

Ketil Solvik-Olsen (Frp) sier til Aftenbladet at Frp, Høyre, KrF og Venstre er enige om å bli enige om Nasjonal transportplan (NTP). Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix

  • Geir Søndeland
    Geir Søndeland
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Ny Nasjonal transportplan (NTP) for 2018–2029 vedtas i Stortinget før sommeren.

Høyre, Frp, KrF og Venstre er ifølge VG enige om fordelingen av drøyt 900 milliarder de neste 12 årene, men de mange og kostbare ønskene fra Rogaland gjør det umulig å innfri forventningene til det fulle.

– Vi er enige om at vi blir enige. Men det er mange detaljer vi fortsatt skal jobbe oss gjennom fordi det er et veldig omfattende dokument, skriver samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i en tekstmelding til Aftenbladet tirsdag kveld.

– Det er ikke korrekt at avtalen om NTP mellom de fire partiene er i boks. Ingen avtale er signert, og det gjenstår fortsatt deler av NTP som ikke er avklart, skriver Hans Fredrik Grøvan (KrF) i en SMS til Aftenbladet.

Grønt lys til Rogfast

Imens går PR-turneen sin gang med nyhetsslipp utvalgte steder.

Hordfast skal bygges, selv om regningen har gått fra 26 til 43 milliarder. Lillebror Rogfast i sør har også lagt på seg, men vil likevel få aksept.

– Firefelts vei helt til Kristiansand vil bli et gigantisk løft for landsdelen vår, sa Helge Andre Njåstad (Frp) til BT tirsdag.

Rogfast-prisen har steget fra mellom 4,5–6,5 milliarder i 2007 til over 20 milliarder før jul, ifølge statens kvalitetssikrere. Vegvesenet opererer med nå cirka 16 milliarder. I NTP-grunnlaget fra i fjor lå Rogfast inne med 14,9 milliarder.

TV2 har meldt at NTP-pakken er på 928,7 milliarder. Aftenbladet får opplyst at kanalen har truffet godt med denne lekkasjen.

Dette er i nærheten av såkalt «høy ramme» i NTP på 932 milliarder.

Kravet om høy ramme er en klassiker i NTP-sammenheng, fordi det ofte definerer om og når kostbare prosjekter blir realisert.

For øvrig er det opp til Stortinget å følge opp planen gjennom årlige bevilgninger i statsbudsjettet.

Ta milliardregning etter 2024

Høy ramme er en forutsetning for en rekke kandidater i Rogaland.

Under står en liste med denne fellesnevneren:

Etatene mener alle eller mesteparten av de statlige pengene til disse prosjektene først skal utbetales i 2024–2029. Etatene har foreslått å utsette hele 5,9 milliarder av de statlige bidragene til den siste NTP-perioden for disse prosjektene.

Potensielt betyr det utsatt betaling og gjennomføring i inntil fire stortingsvalg (2017, 2021, 2025, 2029).

Her er prosjekter i Rogaland som trenger høy ramme hvis transportetatenes råd følges:

  • E39 Ålgård-Hove: 14 km. Fire felt. Delvis i tunnel. Tildeling av 1,55 milliarder foreslått i 2024–2029. Bompenger: 2 milliarder. Totalt: 3,55 milliarder. OBS! I 2014 var kostnaden beregnet til 2,67 milliarder.
  • E39 Smiene-Harestad: Strekning mellom Eiganestunnelen og Rogfast. Må være klar før Rogfast-åpning. Inkluderer nytt kryss ved Harestad for adkomst til Rogfast. Tildeling av 300 millioner foreslås fra 2022, mens 800 millioner foreslås tildelt i 2024–2029. Bompenger på 1,6 milliarder kommer i tillegg. Totalt: 2,7 milliarder. Obs! Beregnet kostnad i inneværende NTP: 1,34 milliarder.
  • Rv 509 Transportkorridor vest: Fire felt med prioritering for buss og tunge kjøretøy fra Sømmevågen via Risavika til Sundekrossen. Tildeling av 700 millioner foreslått i 2024–2029. Bompenger: 2,3 milliarder. Totalt: 3 milliarder.
  • Rv 42 Eigerøy bru: Utskifting av dagens bru som er i dårlig teknisk stand. Det vil øke framkommeligheten og gi bedre og sikrere adkomst til Eigerøy havn. Tildeling av 540 millioner foreslått i 2024–2029.
  • E134-arm til Karmsund havn, Karmøy: Utbedring av adkomsten til Karmsund havn. Vil også gi økt trafikksikkerhet for gang- og sykkeltrafikken. Tildeling av 270 millioner foreslått i 2024–2029.
  • Dobbeltspor Sandnes-Nærbø: Foreslått tildelt 2 milliarder i 2024–2029. Dette innebærer om lag 22 kilometer med nytt dobbeltspor som neste trinn i utbyggingen av dobbeltspor mellom Stavanger og Egersund. Strekningen etter Nærbø er imidlertid i det blå for etatene, bortsett fra «behov for å konkretisere strategien og utvikle infrastrukturløsninger» for blant annet Nærbø–Egersund.
  • Cruisehavn Stavanger: Utdypning i innseilingen til Stavanger havn for å gi økt manøvrerings- og bukseringsareal for større skip. Dette kan få stor betydning for Stavanger som cruisehavn. Foreslått tildelt 59 millioner i 2024–2029.

Både Rogaland fylkeskommune og Stavanger kommune er samstemte i sine innspill om at Ålgård-Hove og Smiene-Harestad må få en raskere gjennomføring enn det transportetatene legger opp til.

Interessant nok nevner Stavanger kommune ikke cruisetrafikken i sitt punkt 12 (om havner) av totalt 14 innspill.

Hadde Ketil Solvik-Olsen (Frp) bare hatt litt flere milliarder på bok... Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix

Rogfast på etterskudd

Rogfast betraktes som «bankers».

Likevel hefter det en rekke usikkerhetsmomenter ved prestisjeprosjektet som:

  • Pris
  • Finansiering
  • Statlig andel/bompengeandel
  • Takster
  • Forurensning i byggefasen
  • Dumping av steinmasser og ekspropriasjonssaker (tvunget overtakelse av eiendom)
  • Tidspunkt for behandling og vedtak i Stortinget

Fylkeskommunen krever økt statlig bidrag og minner om at E39 Smiene-Harestad må være klart før åpning. Fylkespolitikerne har også bedt om øvingssenter for brann og redning.

Kvalitetssikrerne til staten tror med 85 prosent sikkerhet at Rogfast vil koste 20,1 milliarder (2016-kroner).

Erna Solberg (H) kjører på med ferjefri E39. Men håndterer hun dobbeltsporet retning Egersund? Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

– Viss mulighet for byggestart i år

I 2012 var planen byggestart i 2015, mens Rogaland fylkeskommune krevde byggestart i 2014. Senere er også lokalpolitikernes krav flyttet fram i tid.

Fylkestingets krav om oppstart i 2016 var i tråd med en pressemelding fra Samferdselsdepartementet fra 26. februar i fjor om framskynding og å fremme saken for Stortinget i løpet av høsten 2016.

Antatt byggetid for Rogfast er sju-åtte år. Rogfast-prosjektet planla ferdigstillelse i 2024/2025 gitt stortingsvedtak i 2016.

20. desember 2016 uttalte Solvik-Olsen til Aftenbladet at Rogfast ville gå i Statsråd rett på nyåret.

Prosjektleder Tor Geir Espedal i Rogfast legger til grunn at stortingsvedtak må på plass før anbudsrunden kan starte, på grunn av kontraktenes omfang.

Fortsatt har ikke Stortinget fått proposisjonen.

Fra eller til regner Espedal med et halvt år fra utlysning til byggestart.

– Det kommer litt an på kontraktstørrelsen.

– Når må stortingsvedtak være på plass for å rekke byggestart i 2017?

– Hvis det kommer før sommeren, er det en viss mulighet for byggestart helt i slutten av 2017.

– Når er det realistisk med byggestart? Blir det bare ren tipping?

– Du tipper sikkert bedre enn meg. Jeg vil tro det er litt sammenvevd med resten av NTP og at det er en viss samkjøring der. Vi har ikke fått noen signaler.

– Er det helt urealistisk med byggestart før juli?

– Ja, siden prosjektet ikke er godkjent nå, så er det nokså urealistisk, sier Espedal.

Roy Steffensen (Frp) har sagt at det er realistisk med byggestart før sankthans 24. juni 2017.

Vestlandet vil bli skuffet...

Allerede nå framstår det klart at Vestlandsrådet vil bli skuffet, hvis vi skal tro TV2s tall.

Det politiske samarbeidsrådet mellom fylkeskommunene i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal har nemlig klinket til med krav om «vesentlig påplussing» av høy ramme.

Vestlandsrådet mener at selv med høy ramme vil ikke målene landsdelen har satt for vei-investeringer, bli innfridd.

Og uten et vesentlig høyere nivå enn høy ramme, vil ikke NTP svare på utfordringene og behovene på Vestlandet, mener rådet.

For øvrig er det fylkesordførerne i de nevnte fylkene som utgjør arbeidsutvalget til Vestlandsrådet.

Gjør deg klar for bompengefest på Nord-Jæren fra 2018. Foto: Jon Ingemundsen

25,2 milliarder i bompenger på Nord-Jæren

Rogaland fylkeskommune og Stavanger kommune kjemper også sammen om Bypakke Nord-Jæren.

Bompengepakken er nå til behandling i Stortinget med frist i midten av mars.

Alt annet enn 50 prosent statlig andel av bussveien vil være en overraskelse.

Fylkeskommunen krever i NTP-runden at staten tar minst halve regningen, mens Stavanger har lagt seg på mer enn 70 prosent. Ap har foreslått inntil 70 prosent i forslag til nytt program.

De nye bommene i pakken vil kunne hanke inn 25,2 milliarder bompengekroner i 15 år med oppstart i 2018.

De viktigste tiltakene som skal hente penger herfra er:

  • Sykkelekspressvei mellom Stavanger og Sandnes via Forus. Pris: 1,3 milliarder.
  • Bussvei. Pris: 10,2 mrd.
  • Transportkorridor vest. Pris: 1,3 mrd.
  • E39 Ålgård–Hove og Smiene–Harestad. Pris: 3,55 mrd./3,2 mrd.

Bypakken var i 2014 kalkulert til cirka 24 milliarder 2014-kroner. Siste anslag er 30 milliarder 2016-kroner.

Kommuner droppet innspill

Stavanger krever at bussvei over Ullandhaug til Gausel må ferdigstilles innen nytt sykehus står ferdig på Ullandhaug.

«Staten må bidra til skinnegående kollektivtransport og/eller annen kollektivtransport som binder sammen det nye sykehuset på Ullandhaug, arbeidsplassene på Forus og flyplassen, med grensesnitt opp til Jærbanen», skriver kommunen.

Stavanger kommune ønsker sterk økning i finansiering til kollektivdrift i de store byene for å nå nasjonal klimamål.

For øvrig er Stavanger kommune alene blant rogalandskommunene sør for Boknafjorden om å sende inn offisielle høringsinnspill på NTP-grunnlaget.

Motorveiplanene til transportetatene faller ikke i god jord hos Fylkesmannen i Rogaland Foto: Anders Minge

Avsporing på vei til Egersund?

Stortingsrepresentant Roy Steffensen (Frp) skapte sjokkbølger og framprovoserte protestbrev fra jærordførere etter at han i Aftenbladet sådde tvil om hele dobbeltsporet etter et møte på Stortinget om prosjektet.

Fylkesleder Steffensen har selv koordinert Rogaland Frp sine innspill til NTP og jobber tett med samferdselsminister Solvik-Olsen.

Fylkesordfører Solveig Ege Tengesdal (KrF) og en rekke andre lobbyister var senest i forrige uke i Oslo for å forsøke å sikre seg jernbanepenger i siste sving.

I fjor spilte fylkeskommunen inn følgende på jernbane:

  • Oppstart og 100 prosent finansiering for Sandnes-Nærbø tidlig i perioden.
  • Planlegging av gjenåpning av Ålgårdbanen må komme i gang etter byggestart av Sandnes-Nærbø.
  • Planlegging til Eigersund må startes. Utbedring langs Drangsdalen må starte på grunn av rasfare.
  • Mulighetsstudie av høyhastighetstog mellom Haugesund og Oslo.

Stavanger kommune mener dobbeltspor Sandnes-Nærbø må flyttes til et tidligere tidspunkt i perioden. Oppgraderinger av Sørlandsbanen må skje for å få opp godsandelen på bane, mener kommunen.

Jernbaneforum Sør, etablert av fylkeskommunene Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland, krever dobbeltspor til Eigersund ferdig innen 2027, byggestart straks reguleringer er i boks og hastigheter tilpasset fjerntog.

(F.h.) Strategidirektør i Jernbaneverket Lars Christian Stendal, Klepp-ordfører Ane Mari Braut Nese (H), Hå-ordfører Jonas Skrettingland (KrF) avbildet under møtet på Stortinget i fjor høst om dobbeltsporet. Foto: Geir Søndeland

Togdrømmer

«En ny jernbane langs kysten fra Oslo til Stavanger kan løse transporten på en effektiv og miljøvennlig måte. Med (...) 250 kilometer i timen kan strekningen kjøres på ca. 3:30. (...) Ingen banestrekning i Norge representerer et større potensial for utvidet arbeidsmarked og regionutvikling», skriver Jernbaneforum sør.

«For Jernbane» ønsker en kraftig framskynding av «høyfartsbaner» i Norge og retter søkelyset mot blant annet Stavanger–Odda–Bergen som del av Vestlandsbane mellom Oslo, Haugesund og Stavanger via Haukeli.

«Lyntogforum Vestlandsbanen over Haukeli» mener at Vestlandsbanen over Haukeli vil binde sammen Øst- og Vestlandet med svært korte reise- og frakttider, som 2,5 timer for persontog mellom Bergen/Stavanger og Oslo. Eller hva med cirka 1,5 timer mellom Bergen og Stavanger med seks stopp underveis?

Krangel i høy fart

Fylkesmann Magnhild Meltveit Kleppa har kritisert planen om over 1700 kilometer motorvei i fire felt med fartsgrense på 110 kilometer i timen (km/t).

Fylkesmannen har vist til kostnader, natur- og jordhensyn, godstransport og fart som dreper. Kleppa har avvist at NTP-innspillet var et nei til fire felt mellom Stavanger og Kristiansand, men ba Solvik-Olsen tenke seg om.

Han reagerte sterkt på innspillet.

Rogaland fylkeskommune tok for øvrig ikke stilling til trasévalg på E39-strekningen sørover i fjor, men ba om fire felt og midtdeler. Fylkeskommunen ba også om kjappest mulig gjennomføring av ferjefri E39.

Slike scener ønsker regjeringen å unngå over Haukelifjell. Foto: Heidi Hjorteland

Hovedvei til Oslo

E134 Haukelivegen AS kjemper for å heve standarden langs E134 over Haukeli.

Selskapet er eid av fire fylkeskommuner, 34 kommuner og åtte bedrifter. Arne Bergsvåg (Sp) representerer Rogaland.

Selskapet reagerer på at E134 over Haukelifjell ikke er planlagt med «full vintersikkerhet», mens kolonneregimet blir skjerpet.

I tillegg mener selskapet det er skuffende og uakseptabelt hvis det blir byggestart av E134 Seljestad-Røldal i 2022/23, og svekket framdrift sammenlignet med dagens NTP.

«Svært skuffende» at E134 Bakka-Solheim ikke er omtalt i NTP-grunnlaget, legges det til.

Krever arm til Bergen

En næringslivsallianse ber på vegne av «5000 bedrifter» om raskest mulig utbygging av E134 med arm til Bergen.

Næringsforeningen i Stavanger-regionen er med på brevet sammen med kolleger blant annet i Haugesund, Etne og Vindafjord.

Næringsalliansen E134 krever raskest mulig trasé, innkorting i Telemark, rask utbygging og ferjefritt til Bergen. NHO, LO og Norsk industri støtter armen til Bergen, ifølge brevet.

Fylkeskommunen ønsker arm til Bergen og ned til Karmsund havn, rask oppstart, igangsettelse av tunnel Seljestad-Røldal og Bakka-Solheim, begge i første del av planperioden.

For øvrig ber fylkespolitikerne også om oppstart rassikring rv. 13 Rødsliane i første del av planperioden. Senest i siste del forventes oppstart av lang Årdalstunnel. Strekning sør for Rødsliane mot Lovra samt Øve Lonevatn må utbedres, ifølge fylket. Gang- og sykkelvei mellom Jørpeland og Tau bør komme før Ryfast-åpningen.

Rassikringsnivået må for øvrig nasjonalt dobles. I tillegg nevnes flyplassene Sola og Karmøy, havner, ny bru til Eigerøy, nasjonalt senter for kystvarsling på Haugalandet, motorveiplan, statlig kompensasjon for at el-biler fortsatt skal være lønnsomme samt transport av tømmer.

De aller fleste som krever penger fra NTP-potten, har ikke levert prislister for sine ønsker. Det får bli andre sitt problem.

PS! Fylkeskommunen og Stavanger kommune nevner også tverrforbindelsen mellom E39 og godsterminalen på Ganddal i sine NTP-innspill. Første del, Skjæveland til Foss-Eikeland, ble tatt ut av bypakken fordi det dekkes inn i inneværende bompakke på Nord-Jæren. Denne antas ferdigstilt i 2019. For andre etappe, fv. 505 Foss-Eikeland til E39 ved Bråstein, ventes reguleringsvedtak i 2019. Denne etappen er nå listet som tiltak i bypakken til 750 millioner kroner.

Publisert:
  1. E134
  2. Roy Steffensen
  3. Rogaland fylkeskommune
  4. E39
  5. Haukeli

Mest lest akkurat nå

  1. Soppen vokste ut av huset, og sam­boeren sa stopp. Men det var bare begynnelsen

  2. Slukket brann­tilløp ved Viking­hallen

  3. Naudetatane har 14 i karantene etter Skurve-ulukka: – Burde fått tilbod om vaksine

  4. Jakob Ingebrigtsen er forlovet

  5. Familiefaren kaller seg Better Bound: – Frihet for meg er å bli bundet fast

  6. FHI har aldri sett noen lignende: En overraskende effekt av om­fattende smitte­vern­tiltak