Slutter det aldri å regne?!

Himmelen åpnet seg da jeg kom til Jørpeland torsdag ettermiddag. Den lukket seg aldri.

  • Håvard Tanche-larsen Knutsen
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

Jeg sto på kaien ved Fiskepiren i Stavanger. Været var grått, men heldigvis regnet det ikke.

Teperaturen var ganske behagelig, ingen vind.

— Perfekt turvær, tenkte jeg.

Jeg tok hurtigbåten over til Jørpland klokka 16.30 torsdag ettermiddag. Tv-skjermene om bord i båten vekslet mellom å vise sikkerhetsinnstruksen og værvarselet for Stavanger, Egersund og Bergen.

Alle plassene regnet det, unntatt i oljebyen.

Jeg må innrømme at jeg godtet meg litt, men jeg visste lite om hva som ventet meg...

Aftenbladet sover ute hele uka:

Slik var dag 1:

Les også

Jeg ble søkkvåt!

Slik var dag 2:

Les også

Denne utsikten slår du neppe!

Slik var dag 3:

Les også

Jeg overnattet i en bunker!

Jørpeland

Lokalkunnskapene mine om plassen på andre siden av fjorden kan jeg ikke skryte over.

Jeg har en venn fra Jørpeland, har hørt om stålverket, og har kjørt gjennom stedet på vei til Preikestolen. Det er vel det — og dette er vel så lite at det ikke en gang kan kalles lokalkunnskaper.

Kartet måtte fram med en gang idet jeg gikk av båten. På forhånd hadde jeg snakket med et par stykker som kjente stedet bedre enn meg. Rådet var å følge Jørpelandsåna. Målet jeg hadde satt meg var Timmervatnet.

Mange turmuligheter

Jeg begynte å gå, samtidig startet regnet.

— En byge, tenkte jeg, og kom meg inn på stien som går langs elva.

Over veien, litt asfalt, litt sti, over et par røtter, over noen steiner, krysse en plen, gjennom en skog.

De første kilometerne tror jeg at jeg klarte å ha det aller meste under turstøvlene.

LES OGSÅ:

Les også

- Rødsprit er livsfarlig

Les også

Derfor har du lov til å slå opp telt ved Store Stokkavatn

Les også

Slik får du med deg barna på tur

Til slutt kom jeg inn på en anleggsvei. Røde T-er kom til syne flere steder, så begynte skiltene å dukke opp.

Den ene turen etter den andre. Anleggsveien var som en stor elv, som hadde mange utløp til både fjelltopper og andre fjellvann.

Regnet tok seg opp. "Bygen", som jeg hadde kalt den, skulle for lengst vært over. Men det bare fortsatte og fortsatte og fortsatte.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Det er ikke mangel på turvalg på Jørpeland. Langs anleggsveien dukket det opp mange skilt med flere avstikkere.

Kjølig toppturJeg hadde lagt bak meg elvebruset fra Jørpelandsåna og fulgte anleggveien på vei mot Husafjellet. Gjennom skogen, opp bratte bakker, mens fuglene kvitret i bakgrunnen.

Planen var å gå opp på Husafjell før jeg skulle ned og slå opp teltet ved Timmervatnet.

Regnet ga seg aldri. Heldigvis hadde jeg fått litt dekning av store greiner på vei opp mot fjelltoppen. Da jeg skulle opp de siste høydemeterne var granene borte og jeg sto "naken" igjen.

Utsikten på toppen var fin, men den hadde nok vært bedre i klarvær. Bak fjellene kunne du skimte havet, men jeg klarte aldri å finne roen. Det blåste godt, og på toppen sto en ganske våt 22-åring.

Det ble kjølig, jeg måtte fortsette å bevege meg.

Utsikt mot vest fra Husafjellet, 452 moh. Bak fjellene kan du se havet.

Forbaska telt!Jeg vendte nesa mot Timmervannet 100 høydemeter nedenfor.

Teltplass skulle vise seg å være vanskelig å finne. Det meste var myr, og dro jeg innover i skogen var det svært humpete.

Jeg lette, høyt og lavt, opp i skråninger, bak steiner, jeg gikk i alle himmelterninger på leting etter en noenlunde flat og forholdsvis tørr grassflekk.

Det tok sikkert en halvtime, det føltes i alle fall sånn, men jeg klarte å finne en plass til slutt.

Og forresten: Det regnet ennå, kraftig!

— Opp med teltet, kom igjen!

Jeg begynte å snakke til meg selv. Jeg var kald, jeg var sulten.

LES OGSÅ:

Les også

10 supre tips dersom du skal sove ute

Les også

Slik lager du en gapahuk

Men teltplassen min var absolutt ikke perfekt. Det var litt humpete på den ene siden. Det sto noen trær i veien på den andre, men det var det beste jeg fant.

Jeg prøvet og feilet. Teltet plugget jeg i bakken fire ganger, før jeg klarte å få målene riktig. Å lukeparkere en bil synes jeg er utfordrende, å lukeparkere et telt viste seg å være enda vanskeligere.

Det kom noen gloser, mens jeg sto der med vannet rennende nedover kinnene og tenkte på en varm sovepose og suppa som jeg skulle spise.

Endelig var det oppe. Jeg var utslitt.

Her gikk jeg. Ifølge gps-en var turen totalt 12,8 kilometer lang. Den er nok noe lengre, siden det er et par hull i løypa på grunn av dårlig mobildekning. Artikkelen fortsetter under kartet.

Kveldens dilemma

Jeg fikk laget meg mat, det smakte helt fantastisk. Sammentullet i soveposen snudde jeg meg og stirret opp i telttaket.

Vann på innerduken?

Ganske riktig. Noen få vanndråper hadde trengt gjennom teltduken på høyre side. Akkurat der jeg skulle sove.

Krise!

Jeg hastet ut av teltet, og til min store fortvilelse regnet det fortsatt. På toppen av teltet hadde det samlet seg en bitteliten vanndam.

Jeg dro i et par tråder, festet et par plugger. Jeg steg over tuer og greiner. Teltet var allerede lukeparkert, så området jeg hadde å jobbe med var ikke til å skryte av.

Slik. Det var ikke en voldsom forbedring, men det så nå ut til at det meste av vannet skulle renne av.

Ligge vondt og holde seg tørr? Eller ligge behagelig og bli våt?Siden jeg hadde ristet så mye i teltduken hadde flere vanndråper trengt seg inn til innerduken.

Jeg prøvde å legge meg over på andre siden av teltet, men her var det svært ukomfortabelt.

Dilemmaet ble altså: Ligge vondt og holde seg tørr? Eller ligge behagelig og bli våt?

Jeg endte opp med å legge meg på midten, slik at jeg fikk litt av alt.

Turen hjem

Da jeg våknet så det ut til at gårsdagens ombygging hadde hjulpet. Ingen lekkasje, jeg var tørr og varm.

Jeg hadde sovet veldig godt, men var sent ute. Jeg kom meg av gårde da klokka var 06.10. Håpet var å rekke hurtigbåten 06.50.

Med sekken på ryggen hastet jeg nedover den bratte fjellsiden. Litt i raskeste laget. Steinene og røttene var såpeglatte, men jeg var like hel da jeg kom ned.

LES OGSÅ:

Les også

Ekspertenes tips: Slik finner du turen som passer for deg

Les også

Slik får du en super natt i telt

Idet jeg kom ned i Vågen så jeg hurtigbåten dra fra kaien. Jeg var et lite minutt for sent ute. Løsningen måtte bli å dra til Tau og ta ferja derfra.

Jeg søkte ly i et busskur og ventet i Jørpelandsvågen et kvarters tid.

Bussen kom lenge før tiden. En hyggelig bussjåfør åpnet døra og smilte. Jeg steg om bord og kunne få varmen i meg igjen.

For ganske riktig: Utenfor regnet det fortsatt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Jeg var på kaia 06.51. Båten gikk 06.50. Litt kjedelig å se hurtigbåten forsvinne ut i fjorden (rød ring).

Vil du ta turen?Personlig hadde jeg en kjempefin tur, sett bort fra alt regnet. Dette var en tur som bøy på mange muligheter, jeg valgte kun en liten runde, men valgene i dette området er mange.

Du kan kalle anleggsveien vis-à-vis Jørpelandsåna for en hovedpulsåre for turglade mennesker. Ut fra denne anleggsveien kan du komme deg inn på stier som tar deg videre til de fleste fjelltopper og vann i nærheten.

Anleggsveien er også svært lett å gå på. Verre blir det lengre innover, hvor det blir svært bratt og ujevt terreng.

Men et lite tips: Ikke la regnet hindre deg fra å gå på tur, men skal du først telte, kan det være greit å gjøre det på en dag det ikke pøser ned.

Se pakketipsene fra Turistforeningen:

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Stenger rund­kjøring på Forus i over tre år: – Å reise kollek­tivt kan være et alternativ

  2. Støyende asfalt­arbeid mellom Tjensvoll­krysset og Madla­krossen de to neste nettene

  3. Derfor spiller han med Nike-sko i en kamp og Adidas-sko en annen

  4. Hytte brant ned i Sand­nes: – Kun mater­ielle skader

  5. Lastebil­sjåføren har forklart at han ikke så rulle­ski­løperen før døds­ulykken i Strand

  6. Ny forsvarer inn i Birgitte-saken