De unges ordfører: - Vi må bli flinkere med de flinke

Også de flinke elevene må få særskilt tilrettelegging og spesialundervisning, har Ungdommens bystyre i Stavanger vedtatt.

Publisert: Publisert:

Aleksander Stokkebø er ordfører i Ungdommens bystyre (UB) som har gått inn for at Stavanger framover må gjøre mer for å gi de flinke elevene et godt opplegg i skolen. Foto: Carina Johansen

  • Margunn Ueland
    Journalist
iconDenne artikkelen er over syv år gammel
Les også

- Skolen forsømmer de flinke

— Vi i Ungdommens bystyre (UB) er enige med foreldreutvalget i at de flinke blir forsømte i skolen.

Les også

Var for flink, måtte gi opp norsk skole

Historien som Aftenbladet skrev om den skoleflinke gutten som ble mobbet og ble skolevegrer, er slående. Det er ikke et enestående eksempel. Det finnes flere slike. Dette er et problem vi må ta på alvor, sier Stokkebø.

Ungdommens bystyre (UB) var tidlig ute med å sette dette på dagsordenen: Allerede i høst vedtok UB at også de flinke elevene skal få tilrettelegging og spesialundervisning dersom det er nødvendig. Det skjedde i forbindelse med saken om viktige føringer i den nye kommuneplanen. Spørsmålet var hva kommunen bør satse på. Da var dette ett av punktene vi ønsket å prioritere. Dette var der bred enighet om i UB, forteller Stokkebø.

Vedtaket lyder slik: "Det bør satses mer på tilrettelagt undervisning for "flinke elever", mer utfordringer og personell for å få mer nytte av undervisningen, høyere vanskelighetsgrad etter hva de trenger."

— Dette skal vi følge opp. Vi er i ferd med å lage et program for hva UB skal jobbe med framover. Da regner jeg med dette blir et viktig punkt, sier han.

Spesialundervisning

Les også

- Spesialundervisning ingen løsning for de flinke, mener skolesjefen

— Det er synd at skolesjefen så blankt avslår spesialundervisning for de flinke. Mange har en tendens til å tenke at de flinke elevene klarer seg uansett. Jeg mener Aftenbladets artikkelserie motbeviser at dette er en selvfølge. Jeg fronter ikke en segregering. Jeg snakker heller ikke om en radikal omlegging. Det jeg snakker om, er at noen få spesielt begavet bør kunne få spesialundervisning et par ganger i uken i enkelte fag, understreker Stokkebø.

Alternativ pedagogikk

— Skolesjefen har en pott penger til spesialundervisning. Hvis deler av denne skal gå til de flinke, blir det mindre til de som i dag får spesialundervisning. Er det riktig?

— Dette må ikke gå ut over de som sliter. De må bruke mer penger på dette. Færre elever pr. lærer hadde nok hjulpet. Men vel så viktig vil det være å styrke lærernes kompetanse og å ta i bruk alternativ pedagogikk. Et godt eksempel på det siste er den russiske måten å undervise i matematikk på ved Smeaheia skole i Sandnes.

Les også

Stavanger lærer matte av Sandnes

Det har gitt knallsterke resultater og løftet alle elevene i klassen. Politikerne bør komme på banen med insentiver for at skolene skal våge å tenke utenfor boksen, svarer ungdommens ordfører.

— Er skolen for dårlig på tilpasset undervisning?

— Det varierer. Du kan være heldig. Mange skoler klarer ikke dette godt nok. Dette gjelder både de flinke og andre elever. Får man det til, er det bra. Får man det ikke til, må man ikke sei nei til spesialundervisning. Skolens viktigste oppgave er ikke å presse alle elevene inn i et klasserom og sørge for at de holder seg der, men sørge for at alle elever lærer og utvikler seg positivt.

Se til Kannik

Ordføreren i UB mener videre at ordningen Kannik skole har med at cirka åtte elever i 10. klasse får ta førsteklasse naturfag på St. Olav videregående bør utvides til å gjelde flere skoler. Han synes også at toppidrettslinjen på St. Svithun og forskerlinjen er eksempler på gode og tilpassende tilbud for elever på videregående. Stokkebø selv går i 3. klasse på Kongsgård.

Frykten for elitisme

— Jeg har en mistanke om at du selv alltid har vært flink på skolen?

Stokkebø smiler beskjedent:

— Jeg har klart meg greit. Men som alle andre har jeg ulike styrker og svakheter. På barne- og ungdomsskolen har jeg både fått oppleve flinke elever som dabber av fordi de kjeder seg og blir demotiverte, og elever som sliter og ikke får nok hjelp.

Stokkebø er glad Aftenbladet skriver om dette temaet. Han tror nemlig det har vært "litt tabu" å snakke om de flinke elevene.

— Jeg tror det skyldes frykten for elitisme. Det handler slett ikke om det. Det handler om at elever er forskjellige. Skolens viktigste oppgave må være å tilrettelegge for at alle får utnyttet sitt fulle potensiale og får oppnå sine mål og drømmer.

Artikkelserie

Tidligere artikler i denne serien er også:

Les også

Stor fare for at de smarte blir skoletapere

Les også

- Lærerne lærer ikke nok

Les også:

Publisert:

Les også

  1. Norsk skole skader evnerike barn

  2. De glemte elevene

  1. Stavanger