Krigen i Rogaland - her og denne uken

Jødene under krigen? For de fleste handler det om gamle dager. For jødene skjedde det i går. For elever i Rogaland er det nå: Aftenbladet gir bort 5000 hefter om jødenes historie i Rogaland.

Publisert: Publisert:
  • Tarald Aano
    Redaktør
iconDenne artikkelen er over 18 år gammel

— Hvorfor gi ut et hefte om krigen og jødene i Rogaland, 60 år etter?

— Fordi jødene i Rogaland faktisk ikke har hatt noen plass i den lokale krigslitteraturen, sier Ole J. Askeland og Finn E. Våga. Begge er journalister i Aftenbladet og har skrevet heftet «Jødene i Rogaland og utryddelsen».

Mandag, tirsdag og onsdag i denne uken skal de presentere heftet og historien for elever i videregående skoler. Med seg har de Julius Paltiel en av to norske jøder som ble deportert under krigen og som fortsatt er i live.

10 overlevde Tallene tale er: 32 jøder var registrert i Rogaland da krigen startet. Da krigen var slutt, var 10 av dem i live.

Bak tallene er historiene dramatiske:

I heftet møter leserne et barn som ble født i all hemmelighet, og berget livet. De møter den eneste jøden som ble benådet av Vidkun Quisling, forretningsmannen som advarte mot nazismen i flere år og fikk dødelig rett, og kvinnen som møtte slekten sin igjen i konsentrasjonsleiren. Alle var fra Rogaland, alle hadde liv som ikke var skrevet før de to journalistene gravde seg gjennom arkiver og notater og gjennomførte utallige samtaler med tanke på en artikkelserie påsken år 2000.

Artikkelserien ble senere prisbelønt, og er nå bygget ut til heftet som skal deles ut til skoleelevene.

**Viktig i dag

I** gjen: Hvorfor?

Fordi det er viktig.

Fordi historiene har betydning også i dag, og fordi heftet kan peke også på vår tid.

— Fordi det angår oss, fordi dette er historier vi ikke kan bli ferdige med.

Journalistene snakker om drapet på Benjamin Hermansen på Holmlia i januar i år; 15-åringen ble angivelig drept fordi han så annerledes ut. De snakker om gryende nynazisme. De snakker om rasisme.

— Det er forskjell på nazisme, som er en politiske ideologi, og rasisme, som er å se ned på folk med annen hudfarge enn din egen. Men begge deler er krenking av menneskeverdet derfor er jødenes historie en inngang til i dag.

5000 eksemplarer av heftet skal deles ut til elever i første klasse i videregående skole. Neste år skal nye 5000 deles ut til et nytt kull førsteklassinger.

Lanseringen skjer på seks store arrangement, mandag og tirsdag i Folken i Stavanger, onsdag i Storstova på Bryne.

Lurte døden Der skal også Julius Paltiel være med en av to norske jøder som ble deportert under krigen, og fortsatt er i live.

De nasjonale tallene er slik: 767 jøder ble deportert fra Norge i løpet av krigen. 25 av dem kom levende fra det. To av dem er i live nå.

Julius Paltiel er en av dem, og skal fortelle biter av sin utrolige historie til 16- og 17-åringene i neste uke: Seks ganger var han bestemt for gasskammeret, seks ganger overlevde han.

Kona Vera Komissar, som er dansk jøde, vil lese utdrag fra sin bok om ektemannen.

Heftet er også til salgs ved Aftenbladets servicesentral i Stavanger og ved avisens lokalkontorer.

— Hva har gjort størst inntrykk på dere i forbindelse med arbeidet?

— Denne erkjennelsen: For oss er dette historisk materiale. For jødene er dette noe som skjedde i går.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Ingebrigtsen gjør narr av Warholm-utspill

  2. Sigrid Sollund blir kjempeengstelig hver gang sjefen ber om et møte. Det er hun ikke alene om.

  3. City Bistro legger ned etter 33 år: - Det er trist, men vi ser ingen annen utvei

  4. Viking-helten fortsatt taus om fremtiden: – Vil ikke tenke på det nå

  5. Bil begynte å brenne under kjøring på fylkesvei 44

  6. Den kommende Røde Kors-presidenten har alltid en plan. Da sønnen fikk skallen splintret på Utøya, hadde hun 27.