Vi spiser stadig fetere

Vi heller i oss stadig mer av de fete meieriproduktene. Salget av fløte, smør og rømme øker.

Publisert: Publisert:

Vi spiser stadig mer smør. Foto: Fredrik Refvem

  • Arvid Berentsen
iconDenne artikkelen er over ni år gammel

Det viser ferske tall fra Opplysningskontoret for meieriprodukter. Aller mest øker forbruket av fløte. Det har økt med 14,95 prosent fra første halvår i fjor til første halvår i år. Gjennomsnittsnordmannen ligger i år an til å tylle i seg 6,32 liter fløte.

Rømmeforbruket øker med 3,74 prosent fra første halvår i fjor til samme periode i år. Gjennomsnittsnordmannen vil trolig bøtte innpå 3,44 kilo rømme i år.

Folkefavoritt

Smør er en annen folkefavoritt. Salget av «ekte» meierismør har økt med over 12 prosent fra 2010 til i år.

— Ulike dietter som lavkarbo og steinalderdietten, som har et positivt syn på naturlig fett, kan ha betydning.

Vi mener likevel den viktigste trenden er trenden mot bruk av naturlig mat. Vi ser at økning i smørforbruk har skjedd i flere andre land, og mye kan komme av at man ønsker å benytte ekte og naturlige ingredienser, sier daglig leder Ida Berg Hauge ved Opplysningskontoret for meieriprodukter.

Naturlig eller ikke naturlig: Økt forbruk av mettet fett er ikke i tråd med helsemyndighetenes ernæringspolitikk. Noen av målsettingene i ernæringspolitikken har vært nedgang i forbruket av spisefett, vridning i forbruket til myk margarin og matolje og vridning av forbruket til magre meieriprodukter på bekostning av fete alternativer. Helsedirektoratet og ernæringsrådet bygger i stor grad kostholdsrådene sine på gjennomgang av forskning som gjøres over tid; ikke først og fremst på enkeltstående forskningsrapporter.

At folk ønsker mat med «naturlige» ingredienser behøver nødvendigvis heller ikke innebære at kostholdsvanene blir sunnere. Skadevirkningene av såkalt kunstige tilsettingsstoffer er i beste fall diskutable; og det er grundig dokumentert at disse stoffene ikke er farlige når inntaket ligger innenfor anbefalte grenser.

LES OGSÅ: «Ikke vær redd for E-stoffene»

Nordmenns forbruk av vanlig drikkemelk går nedover. Totalt sett er det en nedgang i melkeforbruket på 1,4 prosent fra første halvår i fjor til samme periode i år. Dette forklarer de statssubsidierte melkepusherne med at kveldsmaten forsvinner og erstattes med sen middag i mange norske husholdninger:

Senere middag

— Endring av måltidsrytme påvirker melkeforbruket. Mange drikker melk til kveldsmat, og over tid har kveldsmåltidet blitt redusert fordi middagen spises senere i de norske hjem. En nylig undersøkelse vi har gjort viser at hele 8 av 10 nordmenn spiser frokost, dette er det måltidet hvor melken står sterkest, forklarer Berg Hauge.

Forbruket av ekstra lett melk økte med drøyt 5 prosent fra første halvår 2010 til samme periode i år. Statistikken viser likevel ikke et entydig bilde av at det innebærer overgang til magrere melkevaner. Ekstra lett melk (0,7 prosent fett) stjeler markedsandeler fra fetere melketyper som lettmelk og helmelk - men også fra magrere melketyper som skummetmelk (0,1 prosent fett). Forbruket av skummetmelk gikk ned med 3,7 prosent fra første halvår i fjor til samme periode i år.

Gjennomsnittsnordmannen ligger i år an til å drikke 93,96 liter melk - hvorav 13,58 liter helmelk, 42,06 liter lettmelk, 14,5 liter ekstra lett melk, 10,2 liter skummetmelk og resten syrnede og smakssatte melketyper.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Fjellklatrere hentet av redningshelikopter

  2. Mamma Ingebrigtsen ble forferdet over Jakobs løp: – Han er tross alt 20 år i dag og må få bestemme selv

  3. To smittet av koronavirus i Randaberg

  4. Ny E18 ved Larvik kostet 5,2 mrd. kroner. På veien forsvant avkjøringen til byen.

  5. – Hurtigruten er selve symbolet på det nye Norge: Luksus på øvre dekk, fattigdom og frykt hos de som driver maskineriet

  6. Over disse skiene skjulte han vodkaflaskene. Nå kjenner treneren seg igjen i Northugs problemer.

  1. Helse