Dale-saken to år etter

Hva har skjedd etter at Aftenbladet fortalte om pengesluket på Dale? Hvilke konsekvenser fikk artikkelserien? Her følger en oppsummering.

Det ble laget planer og skisser for hvordan den nye Dale-byen skulle se ut for over 30 millioner kroner. Alt havnet i en skuff, Ingen vil noensinne bli realisert.
  • Elisabeth Risa
    Journalist
  • Ove Heimsvik
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

To år har gått siden Stavanger Aftenblad publiserte den første artikkelen om “Luftslottet Dale”. Prakteiendommen som skulle bli regionens mest attraktive boområde, men som endte som et millionsluk. Reaksjonene på avsløringene var mange, leserbrev og andre meningsytringer flommet inn til avisen.

LES OGSÅ: Dale-saken er dessverre ikke et unntakstilfelle

LES OGSÅ: Tidl. styreleder Ragnhild Osmundsen: Dale Eiendomsutvikling leverte

LES OGSÅ: Hva, «leverte» Dale Eiendomsutvikling?

LES OGSÅ: Blir fylkeskommunen mer proff etter dette?

Men hva medførte artikkelserien av funn og konsekvenser? Hvordan reagerte politikerne på pengebruken og hvilke grep tok våre folkevalgte for å rydde opp?

Her følger en oversikt.

Les også

Luftslottet Dale: Drømmen. Fiaskoen. Pengesluket

Fulgte pengene

For første gang kom de store tallene for Dale-prosjektet frem:

Eskene med dokumenter Aftenbladet undersøkte for å fortelle historien.

Millionoppdrag uten anbud

Fylkesrådmann Trond Nerdal innrømmer mulige lovbrudd på Dale. Han viste spesielt til manglende praktisering av lov om offentlige anskaffelse. Arkitekter fikk millionoppdrag uten anbud, reklamebyrå og en kommunikasjonsrådgiver fikk arbeidsoppdrag som langt oversteg verdigrensen for anbudskonkurranse. Systematisk gjennomgang av fakturaer bidro til å fastslå nøyaktige kronebeløp.

Les også

Innrømmer mulig lovbrudd på Dale

Bar- og restaurantbesøk i offentlig regi

I årene 2011 til 2014 betalte Dale Eiendomsutvikling AS for 182 bar- og restaurantbesøk. Til sammen kostet maten og drikkevarene 416.414 skattekroner. 132.061 fylkeskommunale kroner gikk med til alkohol.

Les også

Reagerer etter Dale-avsløringer: - Har vi en god nok kultur når det gjelder restaurantbesøk?

Kostbar ansatt

En Dale-ansatt reiste for over 400.000 kroner på Dale Eiendomsutviklings regning, fordi hun fikk dekket reiseutgiftene etter at hun flyttet til Brussel da ektemannen fikk jobb der.

Navnekonkurranse

Utbyggingen hadde fått navnet «Vitale Dale», men i 2013 mente ledelsen i Dale Eiendomsutvikling det var naturlig å fornye profilen. Et reklamebyrå ble hyret inn blant annet for å døpe om prosjektet. Det nye navnet ble «Dale».

Bortkastede planer

Det ble laget planer og skisser for hvordan den nye Dale-byen skulle se ut for over 30 millioner kroner. Alt havnet i en skuff, Ingen vil noensinne bli realisert.

Politikerstyring

Styret i Dale Eiendomsutvikling besto utelukkende av fylkets politikere. Flere av styremedlemmene var blant de mest sentrale i sine partier. Overfor Aftenbladet innrømmer flere at de ikke hadde tilstrekkelig kunnskap og oversikt til å besitte et slikt verv. Ett styremedlem erkjente at han ikke hadde hatt tillit til daglig leder – men aldri hadde sagt fra om dette. Et annet styremedlem erkjente at hun hadde latt være å si noe fordi hun følte seg «tosjen» når hun stilte spørsmål om framdrift og pengebruk. På fylkestingsmøtet i Haugesund i desember 2017 ble det gjort et enstemmig vedtak om obligatoriske styremedlemskurs for alle folkevalgte i fylkestinget. Både fra politikere og fra administrasjonen er det uttalt at Dale-saken vil få konsekvenser for hvordan styrer settes sammen i framtiden. Flere partier vil gå lenger enn fylkestingsvedtaket om styresammensetning. Høyre har ved to anledninger i ettertid gitt sine politiske styreplasser til fagfolk i stedet for partimedlemmer.

Ukjent bakgrunn

Den daglige lederen som ble ansatt for å gjennomføre politikernes ambisiøse planer for den nye bydelen, hadde erkjent å dobbeltføre timer hos sin forrige arbeidsgiver. Kristiansand kommune valgte på samme tid som han fikk jobben som leder av Dale Eiendomsutvikling å politianmelde ham for grovt underslag – uten at hverken hodejegerfirmaet eller leder og nestleder i Dale-styret, som hadde ansvaret for å finne den beste kandidaten – var gjort kjent med det. Saken ble henlagt etter bevisets stilling av politiet/påtalemyndigheten i Kristiansand.

Fylkeskommunen ville gi vekk Dale-eiendommen etter å ha investert 88 skattemillioner. Sandnes kommune ville ikke engang ha den gratis. Men bare ett år senere var ordfører Stanley Wirak på plass med byens tomteselskap og la inn et bud på 36 millioner kroner.

Salget av Dale-eiendommen

Hva så med fylkeskommunens arbeid med salget av Dale-eiendommen? Ved salget av Dale-eiendommen brukte ikke fylkeskommunen en vanlig salgsprosedyre med annonsering og åpen budrunde. Aftenbladets artikkelserie fortalte også den ukjent historien om hvordan Rogaland fylkeskommune ville gi Dale-tomta gratis til noen av regionens mest velstående forretningsmenn. Dessuten var Rogaland fylkeskommune trolig i ferd med å bryte EØS-avtalens regler om offentlig støtte.

Les også

Luftslottet Dale: Dette er den ukjente historien om hvordan Rogaland fylkeskommune endelig ble kvitt sin største verkebyll

Korrupsjonsetterforskning

Politiet startet korrupsjonsetterforsking etter at representanter for sju småbedrifter sto fram anonymt i Stavanger Aftenblad med opplysninger om at de ble forespeilet lukrativt arbeid på Dale om de senket prisen på byggingen av privatboligen til den daglige lederen av Dale Eiendomsutvikling AS. Saken mot den daglige lederen ble henlagt etter bevisets stilling.

Les også

Hevder Dale-sjef lovet Dale-oppdrag mot lavere pris på privatbolig

Les også

Avviser at han har gitt Dale-løfter

Database over utbetalinger

Aftenbladet publiserte i februar 2017 en søkbar database med over 6000 utbetalinger fra Dale-systemet. Slik kunne leserne selv undersøke pengebruken i selskapet.

Les også

Aftenbladet publiserer 6000 utbetalinger fra Dale-systemet

Alkoholbruk

Da artikkelserien sto på trykk, hadde ikke Rogaland fylkeskommune skrevne retningslinjer som regulerte bevertning på det offentliges regning. Sommeren 2017 vedtok fylkestinget at all servering på fylkeskommunens regning skal forhåndsgodkjennes av fylkesordføreren på det folkevalgte området, og av fylkesrådmannen/rektor på det administrative området. I tillegg er maksgrensen for alkohol satt til to enheter, og fylkeskommunen aksepterer kun regningen dersom enhetene er knyttet til måltider.

To rapporter

Reportasjene førte til at kontroll- og kvalitetsutvalget i fylkeskommunen bestilte en forvaltningsrevisjon av prosessen rundt salget av Dale, i tillegg en eierskapsmelding.

Rapport 1: Salget

  • Fylkeskommunen bør utarbeide en instruks for hvordan salg av eiendommer skal foregå. På denne måten legges klare føringer for hvordan salgene skal skje for å oppnå beste/høyeste pris, og for i hvilke tilfeller andre hensyn kan tas. Instruksen bør modelleres etter ESAs retningslinjer om salg av offentlig eiendom. Dette vil tydeliggjøre at reglene knyttet til offentlig statsstøtte følges og sikre tillit til fremtidige salgsprosesser.
  • Fylkeskommunens administrasjon bør deretter utarbeide rutiner som sikrer at instruksen følges opp.
Les også

Her bommet Rogaland fylkeskommune

Rapport 2: En passiv og uinteressert eier

For tredje gang får Rogaland fylkeskommune beskjed om at de oppleves som en passiv, uinteressert eier og at selskapene fylkeskommunen er medeier i følges opp for dårlig. Rogaland revisjon anbefaler åtte anbefalinger i rapporten “Eierskapsforvaltning”.

Les også

Fylkeskommunen – en passiv og uinteressert eier

Ingen styremedlem i offentlige aksjeselskap dømt i Norge siste 20 år

Aftenbladet innhenter, systematiserer og  undersøker 340 rettsavgjørelser avsagt i norske domstoler siste tjue år. I sakene finnes det ikke ett eksempel på at styrer i offentlig eide aksjeselskaper har blitt saksøkt. Gjennomgangen viser at antallet styreansvarsaker øker, og at styreansvaret er høyst reelt i Norge. Men at det er de privateide aksjeselskapene som møtes i retten. Politikerne slipper unna.

Så hva med styremedlem i Dale Eiendomsutvikling? Ville politikerne ettergå egne partifeller?

Klokken 11.00 den 22. februar 2018 møtes kontrollutvalget. Også denne dagen står Dale på agendaen. Utvalget innstiller på at det ikke bes om midler til granskning for eventuelt erstatningsansvar etter aksjelovens § 17-1, paragrafen som sier at styremedlemmer kan dømmes til å erstatte tap som de forsettlig eller uaktsomt medvirker til gjennom sin håndtering av vervet. Men kontrollutvalget gjør en ekstra øvelser og sender saken til fylkestinget for et mulig siste ord.

Da fylkestinget i Rogaland møtes 13. mars 2018 er det kun fylkesordfører Solveig Ege Tengesdal (KrF) som tar ordet: “Vi har fått oversendt et vedtak fra kontroll- og kvalitetsutvalget om å ta saken til orientering. Og det fremmes ikke sak for fylkestinget om midler til granskning for eventuelt erstatningsansvar etter aksjelovens § 17-1 i Dale-saken”.

Les også

Politikere risikerer ingenting når de sitter i offentlige styrer - vi har sett på 340 dommer

Publisert:

Luftslottet Dale

  1. Dale-saken to år etter

  2. Opprørt Tom Tvedt sa opp Dale-verv i protest

  3. – Fylkeskommunen må bli en proffere selskapseier

  4. Fylkeskommunen – en passiv og uinteressert eier

  5. Her bommet Rogaland fylkeskommune

  6. Dale-saken: Ny gransking vedtatt – uten debatt

  1. Luftslottet Dale
  2. Sykehus
  3. Rogaland fylkeskommune
  4. Dale