Dale-saken to år etter
Hva har skjedd etter at Aftenbladet fortalte om pengesluket på Dale? Hvilke konsekvenser fikk artikkelserien? Her følger en oppsummering.
- Elisabeth RisaJournalist
- Hans Petter AassJournalist
- Pål ChristensenFotograf
- Ove HeimsvikJournalist

To år har gått siden Stavanger Aftenblad publiserte den første artikkelen om “Luftslottet Dale”. Prakteiendommen som skulle bli regionens mest attraktive boområde, men som endte som et millionsluk. Reaksjonene på avsløringene var mange, leserbrev og andre meningsytringer flommet inn til avisen.
LES OGSÅ: Dale-saken er dessverre ikke et unntakstilfelle
LES OGSÅ: Tidl. styreleder Ragnhild Osmundsen: Dale Eiendomsutvikling leverte
LES OGSÅ: Hva, «leverte» Dale Eiendomsutvikling?
LES OGSÅ: Blir fylkeskommunen mer proff etter dette?
Men hva medførte artikkelserien av funn og konsekvenser? Hvordan reagerte politikerne på pengebruken og hvilke grep tok våre folkevalgte for å rydde opp?
Her følger en oversikt.
Luftslottet Dale: Drømmen. Fiaskoen. Pengesluket
Fulgte pengene
For første gang kom de store tallene for Dale-prosjektet frem:
- Fylkeskommunen har i alt overført til sammen 88 millioner skattekroner til utviklingsselskapet. Av dette er drøyt 80,7 millioner tilført etter at kalenderen bikket 2010. I tillegg ble det brukt en million skattekroner på juridisk hjelp i forbindelse med salgsprosessen i 2015.
- Dale-prosjektet har mottatt 2 millioner kroner fra EU.
- Dale Eiendomsutvikling har også hatt rundt 164 millioner kroner i inntekter, i all hovedsak på å leie ut lokaler til andre virksomheter i den samme perioden. Dette er midler som selskapet selv har disponert og brukt. Dale Eiendomsutvikling har aldri overført ei eneste krone som utbytte til eieren, Rogaland fylkeskommune.
- Til sammen er det brukt rundt 254,5 millioner kroner på eiendommen.
Millionoppdrag uten anbud
Fylkesrådmann Trond Nerdal innrømmer mulige lovbrudd på Dale. Han viste spesielt til manglende praktisering av lov om offentlige anskaffelse. Arkitekter fikk millionoppdrag uten anbud, reklamebyrå og en kommunikasjonsrådgiver fikk arbeidsoppdrag som langt oversteg verdigrensen for anbudskonkurranse. Systematisk gjennomgang av fakturaer bidro til å fastslå nøyaktige kronebeløp.
Innrømmer mulig lovbrudd på Dale
Bar- og restaurantbesøk i offentlig regi
Reagerer etter Dale-avsløringer: - Har vi en god nok kultur når det gjelder restaurantbesøk?
Kostbar ansatt
Navnekonkurranse
Utbyggingen hadde fått navnet «Vitale Dale», men i 2013 mente ledelsen i Dale Eiendomsutvikling det var naturlig å fornye profilen. Et reklamebyrå ble hyret inn blant annet for å døpe om prosjektet. Det nye navnet ble «Dale».
Bortkastede planer
Det ble laget planer og skisser for hvordan den nye Dale-byen skulle se ut for over 30 millioner kroner. Alt havnet i en skuff, Ingen vil noensinne bli realisert.
Politikerstyring
Styret i Dale Eiendomsutvikling besto utelukkende av fylkets politikere. Flere av styremedlemmene var blant de mest sentrale i sine partier. Overfor Aftenbladet innrømmer flere at de ikke hadde tilstrekkelig kunnskap og oversikt til å besitte et slikt verv. Ett styremedlem erkjente at han ikke hadde hatt tillit til daglig leder – men aldri hadde sagt fra om dette. Et annet styremedlem erkjente at hun hadde latt være å si noe fordi hun følte seg «tosjen» når hun stilte spørsmål om framdrift og pengebruk. På fylkestingsmøtet i Haugesund i desember 2017 ble det gjort et enstemmig vedtak om obligatoriske styremedlemskurs for alle folkevalgte i fylkestinget. Både fra politikere og fra administrasjonen er det uttalt at Dale-saken vil få konsekvenser for hvordan styrer settes sammen i framtiden. Flere partier vil gå lenger enn fylkestingsvedtaket om styresammensetning. Høyre har ved to anledninger i ettertid gitt sine politiske styreplasser til fagfolk i stedet for partimedlemmer.
Ukjent bakgrunn
Den daglige lederen som ble ansatt for å gjennomføre politikernes ambisiøse planer for den nye bydelen, hadde erkjent å dobbeltføre timer hos sin forrige arbeidsgiver. Kristiansand kommune valgte på samme tid som han fikk jobben som leder av Dale Eiendomsutvikling å politianmelde ham for grovt underslag – uten at hverken hodejegerfirmaet eller leder og nestleder i Dale-styret, som hadde ansvaret for å finne den beste kandidaten – var gjort kjent med det. Saken ble henlagt etter bevisets stilling av politiet/påtalemyndigheten i Kristiansand.
Salget av Dale-eiendommen
Luftslottet Dale: Dette er den ukjente historien om hvordan Rogaland fylkeskommune endelig ble kvitt sin største verkebyll
Korrupsjonsetterforskning
Politiet startet korrupsjonsetterforsking etter at representanter for sju småbedrifter sto fram anonymt i Stavanger Aftenblad med opplysninger om at de ble forespeilet lukrativt arbeid på Dale om de senket prisen på byggingen av privatboligen til den daglige lederen av Dale Eiendomsutvikling AS. Saken mot den daglige lederen ble henlagt etter bevisets stilling.
Hevder Dale-sjef lovet Dale-oppdrag mot lavere pris på privatbolig
Avviser at han har gitt Dale-løfter
Database over utbetalinger
Aftenbladet publiserer 6000 utbetalinger fra Dale-systemet
Alkoholbruk
Da artikkelserien sto på trykk, hadde ikke Rogaland fylkeskommune skrevne retningslinjer som regulerte bevertning på det offentliges regning. Sommeren 2017 vedtok fylkestinget at all servering på fylkeskommunens regning skal forhåndsgodkjennes av fylkesordføreren på det folkevalgte området, og av fylkesrådmannen/rektor på det administrative området. I tillegg er maksgrensen for alkohol satt til to enheter, og fylkeskommunen aksepterer kun regningen dersom enhetene er knyttet til måltider.
To rapporter
Reportasjene førte til at kontroll- og kvalitetsutvalget i fylkeskommunen bestilte en forvaltningsrevisjon av prosessen rundt salget av Dale, i tillegg en eierskapsmelding.
Rapport 1: Salget
- Fylkeskommunen bør utarbeide en instruks for hvordan salg av eiendommer skal foregå. På denne måten legges klare føringer for hvordan salgene skal skje for å oppnå beste/høyeste pris, og for i hvilke tilfeller andre hensyn kan tas. Instruksen bør modelleres etter ESAs retningslinjer om salg av offentlig eiendom. Dette vil tydeliggjøre at reglene knyttet til offentlig statsstøtte følges og sikre tillit til fremtidige salgsprosesser.
- Fylkeskommunens administrasjon bør deretter utarbeide rutiner som sikrer at instruksen følges opp.
Her bommet Rogaland fylkeskommune
Rapport 2: En passiv og uinteressert eier
For tredje gang får Rogaland fylkeskommune beskjed om at de oppleves som en passiv, uinteressert eier og at selskapene fylkeskommunen er medeier i følges opp for dårlig. Rogaland revisjon anbefaler åtte anbefalinger i rapporten “Eierskapsforvaltning”.
Fylkeskommunen – en passiv og uinteressert eier
Ingen styremedlem i offentlige aksjeselskap dømt i Norge siste 20 år
Så hva med styremedlem i Dale Eiendomsutvikling? Ville politikerne ettergå egne partifeller?
Klokken 11.00 den 22. februar 2018 møtes kontrollutvalget. Også denne dagen står Dale på agendaen. Utvalget innstiller på at det ikke bes om midler til granskning for eventuelt erstatningsansvar etter aksjelovens § 17-1, paragrafen som sier at styremedlemmer kan dømmes til å erstatte tap som de forsettlig eller uaktsomt medvirker til gjennom sin håndtering av vervet. Men kontrollutvalget gjør en ekstra øvelser og sender saken til fylkestinget for et mulig siste ord.
Da fylkestinget i Rogaland møtes 13. mars 2018 er det kun fylkesordfører Solveig Ege Tengesdal (KrF) som tar ordet: “Vi har fått oversendt et vedtak fra kontroll- og kvalitetsutvalget om å ta saken til orientering. Og det fremmes ikke sak for fylkestinget om midler til granskning for eventuelt erstatningsansvar etter aksjelovens § 17-1 i Dale-saken”.