Disse fire har sagt nei til en tredel av nye legemidler

Bak lukkede dører sier disse fire direktørene ja eller nei til om pasientene på norske sykehus skal få nye kostbare medisiner. Anne Mette Nordbø er offer for et nei.

MEKTIG FIRKLØVER: Beslutningsforum gjør vedtak bak lukkede dører og det fins ingen klagerett. De fire er toppsjefer i hver sin helseregion. Lars Vorland (til venstre) i Helse Nord, Cathrine M. Lofthus i Helse Sør-Øst, Stig Slørdahl i Helse Midt-Norge og Herlof Nilssen i Helse Vest. Foto: Marita Aarekol

  • Kari Pedersen
Publisert: Publisert:

Klokken tikker mot halv ti. En etter en rusler deltakerne inn på møterommet bak spisesalen i flyplasshotellet på Gardermoen.

Førstemann er Herlof Nilssen, administrerende direktør i Helse Vest. Brukerrepresentant Øystein Vinje finner plass lenger nede, ved siden av fagdirektørene. Nederst ved bordet utveksles hyggelige ferieminner. Det er fortsatt noen minutter igjen før sjefen, direktør Lars Vorland i Helse Nord, lander fra Bodø og dagens møte i Beslutningsforum kan settes.

Merk deg navnet: Beslutningsforum er blitt den nye maktfaktor i Helse-Norge.

På dagsordenen står fire legemidler; tre kreftmedisiner og et nytt preparat for blødere. Statens legemiddelverk har regnet på om effekten av de fire legemidlene er prisen verdt.

Hva legemidlene koster vet veldig få. De statlige sykehusene får rabatt og helseministeren har akseptert at den rabatterte prisen holdes hemmelig.

Så langt har Beslutningsforum sagt nei i rundt en tredel av sakene. Hvert nei rammer alt fra noen hundre mennesker til flere tusen.

FÅR IKKE MEDISIN: – Denne sykdommen er et smertehelvete, sier trebarnsmor Anne Mette Nordbø som er rammet av hudsykdommen HS. Hun kunne muligens hatt god nytte av et legemiddel, som Beslutningsforum nekter henne. Foto: Pål Christensen

Smertefulle byller

Anne Mette Nordbø sto midt i bryllupsforberedelser, da hun første gang fikk et alvorlig utbrudd. I lysken vokste det frem en byll, som smertet, væsket og luktet ille.

– Jeg hadde spøkt med at jeg var heldig som slapp å gå på krykker opp kirkegulvet. Så ble det altså mye verre enn som så, sier Nordbø, som nå har levd med den plagsomme hudsykdommen HS (se fakta) i mer enn 10 år.

Byllen som meldte seg før bryllupet, ble etter hvert stor som en pære og måtte opereres bort.

Siden har hun hatt minst 10–15 operasjoner i full narkose og vært gjennom et utall inngrep på ulike legekontorer. HS eller svertekjertelbetennelse er en smertefull og tabubelagt sykdom. Rundt 10.000 nordmenn har HS, men de færreste er så hardt rammet som kvinnen fra Sandnes.

– Et smertehelvete

– Denne sykdommen er et smertehelvete uten sidestykke, sier trebarnsmoren.

Anne Mette Nordbø gråt av lettelse da hun i vinter oppdaget en Facebook-gruppe for HS-pasienter.

– Jeg har følt meg så alene, så ser jeg at det er mange som sliter på samme måte. Ting de skrev der, det var akkurat som å lese mine egne tanker og følelser, sier hun.

UTBRUDD: Byllene vokser frem på steder der hud gnisser mot hud, som under armen og i lysken. De er smertefulle, væsker og lukter. Iblant må byllen og den betente kjertelen opereres bort i full narkose. Foto: Privat

Tårene renner også når hun forteller om hvordan den plagsomme hudsykdommen ikke bare har spolert muligheten for å fungere i arbeidslivet. Sykdommen blir en bremse for sosialt samvær og for lek og samvær med barna.

Det finnes et legemiddel som har bedre effekt enn dagens medisiner mot HS. Humira tas forebyggende og skal hindre nye utbrudd.

– Hva tenker du om at Beslutningsforum har sagt nei til å bruke Humira mot sykdommen du lider av?

– Jeg skjønner det ikke. Andre forteller at man blir helt symptomfri med to sprøyter Humira i halvåret. Prisen for en pakning med to sprøyter er 10.000 kroner. Det er ikke mye å betale for et normalt liv, sier hun.

Ingen klageadgang

Humira blir brukt mot en rekke andre hudsykdommer. Men mot HS kreves høyere doser. Da blir prisen i forhold til effekten for høy, mener Beslutningsforum.

Produsenten Abbvie har tilbudt rabatt på Humira mot HS, noe som er avvist. Beslutningsforum står steilt på prinsippet om én pris ett legemiddel. Medisinen skal koste det samme, uavhengig av hva den brukes til.

Vedtakene i Beslutningsforum lar seg ikke påklage. Abbvie har brakt den manglende klageretten inn for Sivilombudsmannen.

– Hva ville dere i så fall klaget på? Spørsmålet går til Pierre-Claude Fumolaeu, daglig leder i Abbvie Norge.

– Vi mener det er åpenbart urimelig at vårt tilbud om rabatter til HS-pasienter ikke engang blir vurdert, svarer han.

Sjefen tar støyten

Beslutningsforum hadde sitt aller første møte i mai 2014. Siden er det Lars Vorland, ikke helseminister Bent Høie, som har stått foran TV-kameraene og forsvart nei-vedtakene.

Vorland er opprinnelig bergenser og bosatt i Tromsø. Han tåler godt motvind.

– I hvilken grad føles det som at du skjermer helseministeren for de ubehagelige intervjuene?

– Jeg mener det er helt logisk at vi fire direktørene i de fire helseregionene tar disse avgjørelsene og at vi forsvarer dem. Vi sitter med det overordnede ansvaret for sykehusenes økonomi. Samtidig skal vi sørge for at befolkningen får et best mulig helsetilbud.

– Blir det ikke da bukken til havresekken, slik kritikere hevder. At dere fire direktører først og fremst skuler til bunnlinjen?

– Det må vi jo. Skal vi si ja til en behandling som koster en million kroner for én pasient, kan det bety at fire andre ikke får en behandling til 250.000 kroner. Vi prøver å skåne pasientbehandlingen, men vi kan ikke i år etter år kutte i overskuddet for å ta i bruk nye legemidler. Overskuddet er penger som er tenkt til nødvendige nybygg og investeringer, sier Vorland.

En hellig brøk: Pris mot effekt

I Beslutningsforum handler det meste om kvalitetsjusterte leveår, eller qaly-er på deres språk. Qaly er en brøk som veier pris mot effekt. Stor effekt kan oppveie høy pris. Og motsatt; liten gevinst gjør at prisen må mangedobles.

Siden de fremforhandlede prisene holdes hemmelig, er det få som kan si nøyaktig hvor mye et leveår er verdt i dette systemet. Hvor grensen går mellom ja og nei i Beslutningsforum. Hvor høy kan qaly-en være. Antagelig ligger den tett oppunder en million, viser gjennomgang gjort av Dagens Medisin.

Lars Vorland mener Norge med Beslutningsforum har fått et ganske enestående system for systematisk vurdering av nye legemidler og nytt medisinsk utstyr. Vorland har vært Europa rundt og holdt foredrag om forumet han leder.

LANGT FREMME: – Stikk i strid med hva som blir hevdet i debatten: Norge er blant de land i den vestlige verden som bruker mest penger på nye kreftmedisiner. sier Lars Vorland, leder av Beslutningsforum. Foto: Marita Aarekol

– Britene har et rådgivende organ som ligner, men der er det andre som tar avgjørelsene. Tyskerne har et svært forum, men særlig beslutningsdyktig er det ikke. Danskene er raske til å ta i bruk kreftlegemidler, mens systemet i Sverige er uoversiktlig, fordi så mye styres på fylkesnivå.

– Når vi sier ja, trenger vi ikke spørre noen. Da gjelder det for hele Norge samtidig, sier Vorland og legger til at det er feil å fremstille Norge som Europas sinke på nye legemidler.

– Norge er blant de land i den vestlige verden som bruker mest nye kreftmedisiner, sier han bestemt.

– To tredeler av legemidlene dere har vurdert er kreftlegemidler og flertallet har en offisiell listepris på over 700.000 kroner. Er industrien grådig eller må legemidlene være så dyre?

– Vi har prøvd å regne på hva det koster å produsere dem. Det er ikke mye, men så vet vi jo at det krever en god del kostbar forskning å få frem et legemiddel. Likevel synes jeg prisene er satt veldig høyt.

Håper å samle tusenvis

Mandag 28. august håper Finn Helge Quist å samle tusenvis av mennesker foran Stortinget. Quist står i spissen for 13 kreftorganisasjoner som protesterer mot den urimelige behandlingstiden for nye kreftmedisiner.

Quists kone Ingrid er hardt rammet av benmargskreft. Han ser at nye legemidler mot konens sykdom har ligget i systemet i to år.

Kyprolis, et av de nye legemidlene han venter på, står på dagsordenen til Beslutningsforum akkurat denne mandagen. Ett år og fire måneder er gått siden Legemiddelverket startet vurderingsprosessen som denne dagen munner ut i et vedtak.

Quist driver kreftkamp døgnet rundt.

– 36 timer i døgnet bruker jeg på denne saken og det kommer jeg til å fortsette med så lenge folk dør mens de venter på den nye medisinen, erklærer han.

KREFTKAMP: Finn Helge Quist er klar til å åpne lommeboken, hvis dagens godkjente behandling ikke lenger gir effekt for hans kreftrammede kone Ingrid. Foto: Tor Høvik (arkiv)

–Problemet er tidsbruken

Quist er ikke motstander av Beslutningsforum. Quist fører en kamp mot tidsbruken. Han kan notere seg for flere seire. For bare noen dager siden meldte Høie at han vil sette opp farten på godkjenningsprosessen. Dessuten skal legemidler mot livstruende diagnoser sluses frem i køen.

Men hovedkravet til Quist gjenstår: Norge må etablere en ordning for mellomfinansiering, slik at pasienter kan få medisin, mens kvernen maler.

Finn Helge Quist vil ha en ekstern gransking av systemet som kalles Nye Metoder. Da handler det først og fremst om tidsbruken.

– En etat som bruker årevis på å vurdere et nytt medikament og som attpåtil likebehandler paracet med livreddende medikamenter, den etaten har forsømt seg, tordner han.

SISTE FINPUSS: Herlof Nilssen, toppsjef i Helse Vest, og Lars Vorland, toppsjef i Helse Nord og leder av Beslutningsforum, gjør de siste forberedelsene før dagens møte. Da lukkes dørene og de hemmelige prisene kommer på bordet. Foto: Marita Aarekol

Lars Vorland er ikke enig med dem som kritiserer Beslutningsforum for tidsbruken.

– De første månedene var det grunn til å klage på behandlingstiden. Da hadde vi mange saker i kø. Men siden januar 2015 har vi tatt raskt unna, sier Vorland og legger til:

– Tiden frem til beslutning er typisk ett år fra legemiddelet har fått medisinsk godkjenning. Tidsbruken handler mye om at Legemiddelverket må få all dokumentasjon fra produsenten, før de kan regne på pris mot effekt. Da har Legemiddelverket 180 dager på å gjøre en vurdering. Deretter går det raskt. Her står det ikke på oss, sier Vorland.

For noen er ett år likevel for lenge å vente.

– Har brukt hundretusener

Den aller siste dagen i februar ble fylkesordfører Anne Gine Hestetun hjulpet inn i en bil og kjørt over fjellet til første behandling på privatklinikken Aleris i Oslo.

Hestetun var for dårlig til å fly. I flere år har hun levd med spredning etter brystkreft. To måneder tidligere fikk Hestetun fjernet en svulst i lillehjernen, og inngrepet hadde satt den iherdige Ap-politikeren sjakk matt. I hvert fall for en tid.

– Jeg kunne ikke stå på ene foten, så dårlig var jeg, forteller hun.

Hos Aleris hadde Hestetun bestilt behandling med kreftmedisinen Kadcyla, som har vist gode resultater for hennes krefttype. På det tidspunkt hadde Beslutningsforum tre ganger vendt tommelen ned for Kadcyla.

BETALTE SELV: Anne Gine Hestetun har hatt god effekt av kreftmedisinen hun kjøpte for egne penger. – Jeg er heldig som har familien i ryggen. De har tatt dette løftet sammen med meg, sier hun. Foto: Paul S. Amundsen

Prisen Hestetun skal betale er den såkalte maksimalprisen, uten de hemmeligholdte rabattene. 900.000 kroner koster et års behandling med Kadcyla for kvinner som betaler av egen lomme.

– Hvor mye har du brukt på Kadcyla-behandling?

– Det går fort hundretusenvis av kroner, for å si det sånn, sier Hestetun og legger til:

– Jeg er heldig som har familien i ryggen. De har tatt dette løftet sammen med meg.

120 har kjøpt behandling

Hos Aleris treffes pasientene og utveksler historier. Om sparekontoer som tømmes og hus som pantsettes i et fortvilet forsøk på å strekke livslengden.

– Dette handler jo reelt sett om arven til barna våre, sier trebarnsmoren.

Det siste året har Aleris behandlet 120 pasienter med legemidler som ikke har vært tilgjengelige på offentlige sykehus.

75 prosent av pasientene betaler for behandlingen, resten får dekket det av sin helseforsikring, opplyser administrerende direktør Grethe Aasved hos Aleris.

Hestetun er Ap-politiker, et parti som var med og opprettet Beslutningsforum. Hun mener det er på høy tid å evaluere systemet.

– En ting er sammensetningen av Beslutningsforum. De fire direktørene som skal si ja og nei til disse kostbare medisinene har samtidig totalansvar for sykehusene økonomi. Et fryktelig dilemma for dem.

Så er det det hemmeligholdet og den manglende klageretten, påpeker Hestetun.

– En tøff prosess

– Som politiker vet du jo at ja til noe betyr nei til noe annet. Er det ikke riktig å si nei til medisiner som blir for kostbare i forhold til effekten?

– Jeg forstår dilemmaet. Men når de gjør sine regnestykker, må de også se på hva det koster å ha oss gående i det offentlige helsevesenet.

15. august sa Beslutningsforum ja til Kadcyla i et ekstraordinært telefonmøte. Hestetun gleder seg over avgjørelsen:

– Dette har vært en tøff prosess på flere måter og jeg er selvsagt fryktelig glad, både på egne vegne og for alle andre kvinner som nå kan få denne behandlingen gratis.

Nye føringer

Frem til nå har Beslutningsforum sagt ja og nei uten å ta hensyn til hvor mange pasienter som er aktuelle for et nytt legemiddel.

I vår behandlet Stortinget Prioriteringsmeldingen og la nye føringer for de fire direktørene. Heretter skal budsjettvirkningen telle med i avgjørelsen. Det betyr at forumet vil akseptere litt høyere priser for medisiner for veldig få, enn for legemidler som vil tappe sykehusene.

Stortinget vil også at alvorligheten på sykdommen og alderen på pasientene skal veies med. Et legemiddel for livstruende sykdommer som rammer unge mennesker skal kunne koste mer enn medisiner som hjelper eldre.

ALL MAKT: – Når vi sier ja, trenger vi ikke spørre noen. Da gjelder vedtaket for hele Norge samtidig, sier Lars Vorland, som ikke vet om noen andre land med et system som Beslutningsforum. Foto: Marita Aarekol

En time og 10 minutter tar det, så er skjebnen for noen hundre nye pasienter avgjort.

Ut av møterommet siger først fagdirektørene. De er bisittere og uten stemmerett. Det har bare de fire toppsjefene. Til sist rusler Lars Vorland smilende ut i korridoren.

I dag er det bare gode nyheter. Alle fire fikk ja, også Kyprolis mot benmargskreft, medisinen som muligens kan hjelpe Ingrid Quist.

I dag slipper Vorland mediestormen.

Publisert:

Les også

  1. Debatt: I søkkrike Norge må syke kreftpasienter gå i demonstrasjon for å få samme EU-godkjente kreftmedisin som EU-borgere.

  2. Stortingspolitikerne om godkjenningsrotet til Helsedirektoratet: – Uholdbar situasjon

  3. Flere kritisk til hemmelighold av legemiddelkostnader

  4. Niels Christian Geelmuyden går i strupen på legemiddelindustrien

  5. Marianne Eide ble lagt i narkose, men kirurgene opererte henne aldri. Likevel ble hun frisk.

Mest lest

  1. Høiland fikk tøff beskjed av Berntsen

  2. Sandnes Ulf slo KFUM, er med i toppstriden

  3. Dei tek over lokalet til Sjå Inge: – Vil vere ein restaurant/­kafé med trykk på kafé

  4. – Stigende smitte­trend for Sandnes

  1. Legemiddelverket
  2. Kreft
  3. Norge
  4. Medisin
  5. Bent Høie