Flere med alvorlige spiseforstyrrelser og økning i ensomhet og angst. Er sosiale medier synderen?

Pandemien har ført til mer alenetid og mer tid til sosiale medier og gaming. Hvilke konsekvenser har apper og dataspill for ungdommenes liv og helse?

– Sosiale medier synes å ha fått en større plass under pandemien på godt og vondt. For noen kan det være positivt, men flere unge forteller at de føler seg mer ensomme og blir usikre på de digitale arenaene. Da kan det potensielt være negativt for deres trivsel, sier Liv Sand. Hun er poliklinikkleder ved barn- og ungdomspsykiatrisk (BUP) avdeling Hinna.

90 prosent på sosiale medier

Ifølge Medietilsynets rapport om barn og medier fra 2020 er 90 prosent av dem mellom 9 og 18 år er på ett eller flere sosiale medier. Halvparten av norske niåringer bruker sosiale medier, og 65 prosent av tiåringene.

Økning i spiseforstyrrelser

Siden i fjor høst har både barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og helsetilbudet for ungdom i kommunene sett en økning i barn og unge som sliter psykisk. Ved Stavanger universitetssjukehus økte henvisninger til BUP med 41 prosent i februar 2021, sammenlignet med februar 2020.

På nasjonalt plan opplever BUP at særlig yngre jenter har behov for hjelp med alvorlige spiseforstyrrelser. Sand forteller at flere land rapporterer om en økning i spiseproblematikk.

Liv Sand

Er psykologspesialist og har skrevet doktorgrad om kroppsbildeforstyrrelser og spisevansker blant barn og unge.

– Økningen internasjonalt er oppsiktsvekkende. I og med at sosiale medier får større plass kan det også skape større sårbarhet hos mange. Særlig de som søker kontoer som fremmer usunne skjønnhetsidealer og strenge regler for kosthold og trening kan kjenne på større kroppspress, sier Sand.

Utseendefokuserte Instagram-kontoer

En spansk studie viste en økning i andelen av kvinner/unge jenter som fulgte utseendefokuserte Instagram-kontoer.

– Flere trener hjemme og man mister den kontrollfunksjonen en trener eller et idrettslag har. Er man sårbar og har tanker om å gå ned i vekt, spise sunnere, trene mer eller endre på eget utseende...

...er det nå mer tid enn vanlig til å fokusere på disse tingene i hverdagen. Sosiale medier blir dermed en del av et større bilde, hvor det er stor variasjon i hvordan unge bruker disse og hvilke tema de søker.

Spiseforstyrrelser handler i stor grad om følelser. Føler man seg ute av stand til å styre eget liv på en positiv måte, kan det gi en følelse av kontroll å styre inntaket av mat.

– Akkurat nå kan livet oppleves uoversiktlig og ukontrollerbart for mange ungdommer. For noen kan det å ta kontroll over mat og trening være en måte gjenvinne kontroll på.

Innhold om vekt

34 prosent av 13 – 18-åringer har sett innhold eller diskusjoner som viser
måter å være svært tynn på. Dette gjelder betydelig flere jenter enn gutter, ifølge Medietilsynet.

Fire timer eller mer

En studie fra Psykologisk institutt viser sammenheng mellom mangel på fysisk samvær og symptomer på angst, depresjon og ensomhet under pandemien. Deltakerne i studien var 689 elever ved videregående skole, hvorav 540 var jenter og 140 var gutter.

– Bruk av sosiale medier reduserte ikke ensomhetsfølelsen, sier Mona Bekkhus. Hun er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og ledet studien.

Som et botemiddel for et redusert fritidstilbud og mangel på fysisk kontakt, brukte mange av ungdommene i studien mer tid på sosiale medier.

Omtrent halvparten av ungdommene svarte at de brukte fire timer eller mer på sosiale medier den foregående uka.

– Hvorfor er det slik?

– Er angst, depresjon og ensomhet forbundet med bruk av sosiale medier?

– Det er nærliggende å anta at manglende fysisk kontakt med jevnaldrende og manglende skole- og fritidstilbud kan bidra til opplevelse av sosial isolasjon og ensomhet blant ungdom. Det er motstridene funn i litteraturen og mange finner også at bruk av sosiale medier eller det å være online kan være positivt, sier Bekkhus.

Samtidig mener hun at sosiale medier kan tydeliggjøre ensomheten. Blant annet ved at man har tilgang til hva andre gjør.

– I en setting som karantene eller isolasjon kan det være vanskelig å se hva andre gjør. Du ser hva du går glipp av og det kan øke følelsen av ensomhet.

Flest på Youtube

Nesten alle barn og unge i alderen 9 til 18 år bruker YouTube (95 prosent). Deretter følger Snapchat (80 prosent), TikTok (65 prosent) og Instagram (65 prosent). Omtrent halvparten av dem mellom 9 og 18 år bruker Facebook, ifølge Medietilsynets rapport om barn og unge fra 2020.

Sosiale medier vs. gaming

Flere studier Folkehelseinstituttet har undersøkt viser det samme. Selv om en stor andel holdt kontakt via sosial medier, videochatter og spilling på nettet (gaming), dekket ikke dette det sosiale behovet for mange.

En stor studie av ungdom i Oslo fant at gamingen hadde økt under pandemien blant både gutter og jenter, men mest blant gutter.

Liv Sand forklarer at flere studier viser en forskjell mellom sosiale medier og gaming.

– Mangel på fysisk kontakt med venner og bruk av sosiale medier er assosiert med ensomhet og psykiske vansker i form av angst og depresjon. Man kunne tenkt at mer tid på sosiale medier bidro til å opprettholde kontakt med venner, men denne studien tyder på at sosiale medier ikke kompenserer for færre fysisk treff med jevnaldrende.

– Gaming er derimot ikke assosiert med ensomhet eller psykiske vansker. Ungdom som gamer online har dialog og inngår i et samspill, enten ved at de er på lag eller spiller mot hverandre. Det gir trolig en følelse av å ha et felles prosjekt, hvor man er sammen om noe og får respons underveis.

Sosiale koder

Sand mener sosiale medier kan gjøre ungdommene mer usikre fordi de sosiale kodene kan være vanskeligere å forstå i disse kanalene. Hun sammenligner det med å stå i en ring i skolegården.

– Der har ungdommene mulighet til å teste hvordan andre reagerer, justere underveis og hente seg inn hvis en kommentar ikke traff helt. Utsagn blir heller ikke stående på samme måte som den skriftlige utvekslingen som foregår digitalt.

Hun forklarer at det er lett å misforstå hva andre mener på telefonen. Emojis, ironi og underforstått mening kan være vanskelig å tolke, og man skal gjerne svare raskt.

Kan være positivt

– Flere forteller at dette er utfordrende fordi de er redde for at det de skriver blir delt med andre. Det er mindre frihet til å utvikle seg i relasjoner i en chatt eller via en snapp enn i en sosial situasjon hvor man er sammen, ser de andres kroppsspråk og kan tolke det som blir sagt i en kontekst.

– Er det kun negative effekter av at barn og unge bruker mer tid på sosiale medier?

– Hvilken følelse ungdommen sitter igjen med etter å ha vært på sosiale medier handler mye om hvilket utgangspunkt de har. Hvis man er ensom og opplever det å ikke kunne møte venner som svært vanskelig, er det ikke sikkert sosiale medier vil hjelpe.

– For ungdommer som ikke er ensomme og som har opprettholdt mer fysiske treff med venner, kan sosiale medier være positivt, sier Liv Sand.

Hun mener samfunnet skal være forsiktige med å rette for ensidig kritikk mot unges bruk av sosiale medier.

– For mange ungdommer er det en viktig plattform. De finner inspirasjon, lærer og utvikler egne interessefelt, holder kontakt med familie og venner og får nye perspektiver. Samtidig er det viktig å være bevisst på hvordan disse mediene brukes, hvor man søker informasjon og hvilke kontoer man følger.

Liker og deler bilder

Det barn og unge gjør klart oftest på sosiale medier, er å like noe. Seks av ti av dem mellom 9 og 18 år år som bruker sosiale medier liker noe her hver dag, og nesten åtte av ti gjør dette minst på ukentlig basis. 36 prosent av dem som bruker sosiale medier
deler daglig et bilde eller en video hvor ansiktet deres vises, ifølge Medietilsynets rapport.

Generasjon-isolasjon

Sand tror mange av ungdommene som rapporterer om mer skjermtid raskt vil venne seg til å møte venner fysisk igjen og ikke kommunisere like mye digitalt når tiltakene oppheves.

– Det som taler for at denne generasjonen ikke vil fortsette å være like mye på sosiale medier når tiltakene oppheves er alle studiene som viser at de aller fleste ønsker å møte venner fysisk. Det er noe de savner og gleder seg til. Men de som har vært isolert før pandemien vil kunne trenge mer støtte for å nærme seg jevnaldrende, knytte kontakter og inngå i sosialt samspill med andre