Hva skjuler denne holmen?

Var det virkelig her på denne lille holmen i Frøylandsvatnet at vikingkongen Olav Tryggvason ble født?

  • Geir Sveen
    Geir Sveen
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over 13 år gammel

— Nei, svarer lokalhistoriker og kulturpersonlighet, Tobias Skretting.

— Som Klepp-patriot skulle jeg gjerne svart; ja. Som historiker må jeg si; vet ikke, sier fylkeskultursjef Egil Harald Grude.

Som Aftenbladet skrev torsdag, skal kulturseksjonen i Rogaland fylkeskommune nå på befaring for å se om det blant annet finnes spor etter den gamle vikingkongen på Lalandholmen.

I tillegg skal Stavanger Sjøfartsmuseum vurdere om dykkere for aller første gang skal undersøke sundet rundt holmen.

Skeptisk

Men Tobias Skretting venter seg ingen historisk overraskelse: - Selv om Klepp i 1994 satte opp en minnestein, der det ble opplyst at Olav Tryggvason ble født nettopp på Lalandholmen, finnes det ingen dokumenter som bekrefter dette, hevder Skretting.

Heller ikke Snorre slår fast at fødestedet var Lalandholmen, ifølge Skretting. Det står bare at mor til Olav Tryggvason, Astrid fra Obrestad som var gift med kong Trygve Olavson, kom seg unna i all hemmelighet da Trygve falt. Både fiender og uvenner var etter henne. Dessuten bar hun barnet til kong Trygve.

Hun ble rodd ut på et vann og gjemte seg på en holme til barnet ble født.

— Minst fire-fem aktuelle holmer er utpekt som fødested. Folk på Høyland mener plassen må være midt i det nå nedtapte Høylandsvatnet. Hvorfor skulle folk fra Obrestad gå med mat til barnet helt til Klepp? Men den mest aktuelle fluktruta gikk nok langs de gamle ferdselsveiene fra Jæren over Sirdalsvatnet, sier Tobias Skretting.

Spennende

Fylkeskultursjef Egil Harald Grude registrerer at det er mange teorier om saken. Grude er selv oppvokst i nabolaget til Lalandholmen. Han var fylkeskonservator da Klepp satte opp minnesteinen for vikingkongen, og han ga også en orientering under markeringen.

— Jeg tror også den gang at jeg uttalte meg litt vagt. Men det er klart at området rundt Tinghaug er historisk svært interessant. Og da får vi leve med at det også har noen spennende teorier, sier Egil Harald Grude.

Initiativet

Da minnesteinen ble satt opp i 1994, var det etter et initiativ fra den historieinteresserte bonden Johan Sørbø.

Daværende kultursjef Leiv Fr. Knutzen og dåværende kulturstyreformann Odd Særheim støttet seg både til Snorre og til Bendix Cristian de Fines bok «Stavanger Ampts utførlige beskrivelse». I boka viser de Fine, født i 1696, til gamle sagn når han utpeker Lalandholmen som fødeplass.

— Vi kan naturlig nok ikke gå god for at historien er 100 prosent korrekt, men sagnet som er holdt levende i Klepp, er klart og tydelig. Og det er sagnet vi vil markere, sa Klepp sine representanter da minnesteinen ble markert for over 20 år siden.

Først nå skal holmen undersøkes.

— Men det er vel kanskje ikke så mange spor igjen etter en fødsel for over 1000 år siden, medgir kultursjefen i fylket.

Egil Harald Grude tror heller ikke at sagnet kan stoppe brua som Brynes vel vil bygge over Lalandholmen. Det er alltid mulig å justere slike planer etter eventuelle funn av kulturminner.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Bare ett år etter åpningen, er gangveien til Refsnesstranda stengt. Trolig graves den fram til våren

  2. «Glimt av gammel storhet – og masse rør og rot. Men det viktigste denne kvelden var kanskje ikke kvaliteten på Kristian Valens show.»

  3. Deilig varme og dyre syklister

  4. Hvem er den mystiske Jan, og hva dukker opp på Kvitsøy nå?

  5. Bråstoppet å pakke hockeybagen da han ble millionær

  6. Kvinne brukte superlim på naboens elbil-lader