«Hadde sannsynligvis mislyktes»

Uttalelser fra Stavangers ledende levekårspolitiker, Kåre Reiten (H), skaper reaksjoner. Brukerorganisasjon mener Siw-saken bør granskes.

Publisert: Publisert:
  • Thomas Ergo
    Journalist
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Det var under debatten «Etter Siw» i Aftenbladet forrige uke at Stavanger-politikeren Kåre Reiten (H) kom med uttalelser som har skapt reaksjoner. Bakteppet er spørsmålet om kommunen burde ha brukt lovens mulighet til å holde Siw tilbake i rusinstitusjon i inntil tre måneder. Det er mulig dersom en person gjennom sitt rusmisbruk setter sin fysiske og psykiske helse i fare. Stavanger kommune brukte aldri tvangsmuligheten overfor Siw. Heller ikke da hun ble skrevet ut fra psykiatrien i desember 2014, med frykt at hun skulle bli drept eller dø av overdose. Fire måneder senere døde hun av overdose. Flere aktører har siden påpekt at man her kunne ha tvangsinnlagt Siw, fått henne tørrlagt og i stand til å ta et reelt valg om videre behandling. Men på møtet fremhevet Kåre Reiten (H), mangeårig leder av levekårsutvalget i Stavanger, at terskelen for bruk av tvang er høy av flere grunner:

«Det er at individets frihet står ganske høyt i Norge. Det andre er at vi vet fra lang erfaring også at om vi hadde gjort det, det var kanskje den sjansen hun hadde, så hadde det sannsynligvis mislyktes likevel. Det høres veldig defensivt ut. Men å tvinge folk til en behandling de ikke vil motta, er sjelden vellykket.»

Kåre Reiten leder Stavangers levekårsstyre og er til daglig fastlege i byen. Han står på uttalelsene sine: – Å behandle folk med tvang for rusmisbruk, det mislykkes absolutt som oftest. Foto: Jan Inge Haga

Senere i debatten sa Reien, som til daglig er fastlege i Stavanger: «(...) så er det akkurat det at hvis du ikke vil ta imot hjelp og kommer så langt ned at du ser døden i øynene, så hjelper det ikke hva du gjør (...)»

Reiten framhevet at historien om Siw viste en stor innsats fra mange helsearbeidere, men at det kunne være «litt å vinne» på bedre samarbeid og kommunikasjon mellom etatene. «Men det er faktisk noen i dette systemet vi ikke klarer å hjelpe, og det er ikke snakk om penger», sa han.

Les også

Hjelpeløst samarbeid for å redde Siw

Les også

Forsker mener Siws historie er skremmende, men avdekker systemfeil som er vanlige

– Nifst å høre

– Jeg syns det var nifst å høre Reitens holdninger, sier Karl Olaf Sundfør, som representerer Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) i Vest-Norge, og satt i panelet under debatten. Sundfør er tidligere rusmisbruker, og sier han var like langt nede som Siw var før hun døde.

– Om meg sa de: «Karl Olaf er et umulig tilfelle. Han har vi gitt opp.» Jeg var kommet til et punkt der jeg ga faen i alt. Men så var det et menneske som så meg. Som jobbet med meg selv om alle andre hadde gitt opp. «Nå har jeg det godt», tenkte jeg. Da ville jeg ha mer. Og mer og mer. Jeg fikk rett hjelp, og kom meg på beina.

Karl Olaf Sundfør i RIO Foto: Thomas Ergo

– Men den tankegangen Reiten har, er at har de kommet så langt ned, er det ikke håp. Da kan de ikke komme i posisjon til noe som helst, mener Sundfør.

Han mener historien om Siw viser at det fantes «vinduer» hvor man kunne ha kommet i posisjon til Siw, som etter fengselsopphold og innleggelser på psykiatrisk.

– Men når politisk ledelse har denne holdningen, kan det spre seg nedover i organisasjonen. Da tenker kanskje folk i organisasjonen at et er sånn det skal være: Er de kommet så langt ned, kan vi ikke hjelpe. Da vil de mest utsatte gå for lut og kaldt vann. Det må implementeres på ledelsesnivå at det er håp for alle. Alle kan få et verdigere liv, sier Sundfør.

Han mener uttalelsene viser at tilsynsmyndighetene bør gå inn i Siw-saken og gjøre en uavhengig undersøkelse av hvordan hjelpeapparatet jobbet med henne, for å avdekke svikt og medvirke til læring og forebygging.

Les også

Historien om Siw: – Vi skulle låst oss inn til Siw i påsken

– Holdninger til hinder

Én av de andre debattantene, professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) ved Universitetet i Oslo, mener det beste vil være om kommunen viser en vilje til å gjøre en intern gransking for å lære av Siw-saken og forbedre praksis. Han viser til at helsesektoren og samfunnet ellers forsøker å lære av alvorlige hendelser for å forebygge nye.
– Men holdningen Reiten framviser er til hinder for en slik tilnærming, mener Clausen.

Rusforsker Thomas Clausen Foto: Thomas Ergo

– Det Reiten sier er at det ville ha gått galt uansett. Hun ville ikke. Hun var et håpløst case. Det kan man lene seg tilbake og si hvis tjenesteapparatet er ideelt og perfekt. Men hva om man i stedet spør: Hvorfor sier brukerne nei til hjelp? Hvorfor vil de ikke ha disse tjenestene? Man må jo strekke seg for at tjenestene skal bli mer attraktive og av høyere kvalitet.

Les også

Siw-saken på Høyre-landsmøtet: Artistduo sjarmerte Erna Solberg i senk

Står for uttalelsene

På møtet viste Reiten til at antall overdosedødsfall i Stavanger ble mer enn halvert fra 2016 til 2017, til fem overdosedødsfall (blant de med bosted i Stavanger). Han antydet at dette var et resultat av bedre innsats på rusfeltet. Clausen, sentral overdosedødsfalls-forsker i Norge, mener bruken av statistikk er uredelig. Endringen kan komme av tilfeldige svingninger. Og dersom man i stedet teller hvor mange som døde av overdose i kommunen, uavhengig av om de er innbyggere i kommunen, er antall døde 10, et antall som har ligget nokså stabilt for Stavanger over tid, ifølge Clausen.

Reiten sier han står for hva han har sagt, men understreker at det er sagt i en sammenheng: At det skal veldig mye til å få gjennomslag hos fylkesnemnda for et vedtak om tvangsinnleggelse.

– Og det andre er at å behandle folk med tvang for rusmisbruk, det mislykkes absolutt som oftest. Det betyr ikke at jeg ikke mener at vi skal gjøre det. Men mange av behandlingsoppleggene vi har for rusmisbrukere har nesten bare to hensikter: Å sørge for at folk klarer å overleve en vanskelig fase. Og å komme til en fase hvor de selv bestemmer seg for at her må jeg gjøre noe.

Les også

Historien om Siw, kapittel 6: «OBS-teamet er bekymret for hennes helse og er redd for at hun skal dø på grunn av rusing eller vold i miljøet.»

Reiten er skeptisk til ønsket om at tilsynsmyndighetene skal gjennomgå Siws sak.

– Det betyr ikke at vi ikke kan lære av Siw-saken. Men i et tilsynsperspektiv å finne ut hvem som er skyldig, tror jeg ikke vil føre til noe særlig.

Han erkjenner at nedgangen i overdosedødsfall blant innbyggerne ikke er et bevis for at Stavangers rusomsorg gir resultater, men sier han håper på det.

– Jeg er uenig i at bruken av tallene er uredelig. Vi bruker de tallene vi har. Så er vi spent på hvordan det blir videre.

Foto: Privat / Mariken Steen-Forgaard

Les også

Vil ha rushjem med blålyskontor

Forfølger varslingssystem

Reiten er imidlertid sjarmert av Clausens og hans forskerkollegers forslag om å utvikle et informasjons- og varslingssystem mellom kommunen, psykiatrien og andre etater.

– Taushetsplikten er reell, men må ikke bli et hinder for kommunikasjonen slik at det går liv. Jeg kommer til å utfordre kommuneadministrasjonen på om det er mulig å gjøre noe sånt, sier Reiten til Aftenbladet.

Publisert:

Når alt rakner

  1. Stortingspolitiker med seks tiltak for å hindre nye Siw-tragedier

  2. Kommuneledere avviser overdose­bølge

  3. Hun jakter løsningen på ett av velferds-Norges største problemer

  4. Krever sannheten om rusboligene

  5. Jenny Rolandsen (36) hadde en briljant idé. Så skar alt seg

  6. Umulig å si om Bent Høies milliardsatsing har hjulpet landets rusmisbrukere

  1. Når alt rakner