Sterk markering av 22. juli – ni år etter

En tung stillhet lå over regjeringskvartalet da navnene på de 77 ofrene for terrorangrepene for ni år siden ble lest opp. I talene sto kampen mot hat sentralt.

Denne artikkelen er over ett år gammel

AUF-ere avrundet den første delen av minnemarkeringen med å lese opp navnene etter talene i regjeringskvartalet. Flere av dem tok til tårene.

Statsminister Erna Solberg (H) understreker at markeringen av årsdagen for 22. juli-angrepene alltid vil være tung.

– Men ordene kan hjelpe et stykke på veien, sier hun.

– Vi gjentar ordene «aldri mer» for å minne oss selv på løftet vi ga: At vi hver dag skal kjempe for de verdiene terroristen ville ramme. 22. juli minner oss om at liv kan stå i fare når hatet får stå uimotsagt, understreker statsministeren.

Hun viser også til angrepet i fjor der høyreekstreme Philip Manshaus drepte sin stesøster og gikk til angrep på en moské.

– Vi vet at hatytringer, konspirasjoner og fremmedfrykt lever i det norske samfunnet. Da er ordene vi bruker ekstra viktige, framholder statsministeren.

– Hat tar liv

AUF-leder Ina Libak holdt også appell foran minnesmerket med navnene til alle de 77 som ble drept av terroristen Anders Behring Breivik for ni år siden.

– Hat tar liv. Men vi vet at den beste motgiften mot hat er kjærlighet, håp og fellesskap, sier Libak, som selv ble skutt fire ganger på Utøya.

Hun vektlegger kampen mot høyreekstremt tankegods som fortsatt pågår i dag, og hyllet heltene som overmannet angriperen i Al Noor-moskeen i Bærum i fjor.

Ikke glemme

Støttegruppe-leder Lisbeth Røyneland holdt også appell og mener det er viktig å fortelle historien om 22. juli-angrepene for ikke å glemme dem som ble drep – blant annet i det nye 22. juli-senteret i Teatergata i Oslo.

– Historien etter 22. juli er viktig å fortelle for ikke å glemme de vi mistet og som trøst for sorg og savn. Kunnskap, sammen med engasjement og empati, er vårt fremste forsvar mot hat og vold. Derfor er det så viktig å videreføre samtalen om 22. juli, sier Røyneland.

– Det er ingenting som er så sterkt som å høre vitner fortelle om opplevelsene fra 22. juli, både i senteret og i Hegnhuset på Utøya, fortsetter hun.

Dempet

Markeringen ved regjeringskvartalet var på grunn av koronapandemien noe begrenset, med rundt 50 mennesker til stede.

To kranser – en rød og en hvit – var oppstilt foran regjeringsbygget. På en liten kasse dekket med en svart duk sto en bukett med røde roser. Frida Ånnevik framførte tre sanger, blant annet «Natta Oslo».

Markeringen på dagen ni år etter angrepene omfatter også minnegudstjeneste i Oslo domkirke klokka 11.30 og en markering på Utøya fra klokka 16.