- Sats på barnehager, det lønner seg!

Vil dere få mest mulig igjen for pengene? Invester dem i gode barnehager, er rådet samfunnsøkonom Ingeborg F. Solli har til politikerne.

Når barna er tre år, er forskjellene små. Etter hvert som de blir eldre, vokser forskjellene. Jo lengre vi venter med å tette gapet, jo vanskeligere og dyrere blir det, er budskapet til førsteamanuensis Ingeborg F. Solli ved Handelshøgskolen ved UiS.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over ni år gammel

I dag (onsdag) skal oppvekststyrt i Stavanger bruke dagen sammen med barnehagesjefen og hennes stab til å diskutere "Stavangerbarnehagen — hvor er vi og hvor vil vi?"

Utgangspunktet er at de siste årene har man konsentrert seg om å skaffe full barnehagedekning. Nå er det på tide å ha fokus på innholdet i barnehagen, altså kvalitet framfor kvantitet, er barnehagesjefen og politikerne enige om.

For å få politikerne til å skjønne hvor viktig det er med gode barnehager, har barnehagesjefen invitert førsteamanuensis Ingeborg F. Solli ved Handelshøgskolen ved UiS.

Gapet øker

Her forteller hun til aftenbladet.no hva som blir essensen i hennes budskap:

— Familier er forskjellige, foreldre er forskjellige. Derfor stiller barn med ulikt utgangspunkt. For eksempel er noen flinke til å snakke, mens andre er dårlige. Barnehagen kan bidra til å jevne ut disse forskjellene, slik at barna stiller på likere når de begynner i skolen.

Skjer ikke dette, er det stor sjanse for at de små forskjellene som kom til syne når barna var 3 år, bare blir større og større etter hvert som de blir eldre og eldre. Et barn som har en velutviklet språkforståelse ved skolestart, vil lære mer i skolen enn et barn med dårlig språkforståelse.

Det skal mye mindre ressurser til, og det er mye lettere å gjøre noe med gapet mellom de som kommer fra såkalt ressurssvake hjem kontra de som kommer fra såkalt ressurssterke hjem når barna er 3-4 år, enn å gjøre noe med gapet når de er 8 år, 18 år osv, forklarer Solli engasjert og viser med hendene hvordan gapet blir større og større.

Det er dette Nobelprisvinner i økonomi James Heckman har kalt "multiplikatoreffekten": Avkastningen av å investere i barnehagen, er mye høyere enn ved å investere i grunnskole og videregående, for ikke å snakke om arbeidsmarkedstiltak senere i livet. Jo senere vi setter inn tiltak, jo mindre effektive vil slike tiltak være, fortsetter hun.

Ønsker man gode resultater i grunnskole og videregående, må man også satse på barnehagene. Å ha sterkt fokus på kvalitet i skolen og lite fokus på kvalitet i barnehagen, er selvmotsigende, poengterer Solli.

Store positive effekter

Hun trekker fram flere studier som klart viser effekten av tiltak i barnehagen.

I den ene undersøkelsen (The Perry-Preschool) ble 123 svarte 3- og 4-åringer med lav IQ som kom fra lavinntektsfamilier i en belastet bydel i Michigan studert. Halvparten av barna ble gitt et tilbud som besto av 2,5 timer gratis barnehage pr. dag. Der var bare seks barn pr. lærer, og alle lærerne hadde universitetsutdannelse. Den andre halvparten fikk ikke noe tilbud.

Da man fulgte disse barna videre i livet, oppdaget forskerne store forskjeller mellom de to gruppene: De som fikk et tilbud gjorde det bedre på skolen, langt flere fullførte videregående, flere tok høyere utdanning, flere ble yrkesaktive, flere hadde høyere inntekter, flere eide sitt eget hus og langt færre ble arresterte. I barnehagegruppen var det 65 prosent som fullførte videregående utdanning, mot 45 prosent i den andre gruppen.

I en annen kjent undersøkelse, The Abecedarian Project i North Carolina, var 111 barn til svarte mødre med lav inntekt med. Halvparten fikk heldags barnehage av høy kvalitet. 36 prosent av disse tok universitetsutdannelse, mot 14 prosent av barna i den andre gruppen.

En tredje studie fra USA viser at effekten blir bedre jo høyere kvaliteten er på barnehagen: Kvalitet er da målt i antall barn pr voksen og personalets kompetanse. Jo færre barn pr. voksen og jo høyere kompetanse, jo bedre, forteller Solli videre.

Hun trekker også fram en nyere norsk studie (Magne Mogstad og Tarjei Havnes) viser at flere barnehagebarn fullførte videregående skole og tok universitetsutdanning og havnet i jobb framfor på stønader enn barn som ikke har gått i barnehage. Effekten var ekstra sterk for barn fra ressurssvake familier.

— Ikke bare er gode barnehager lønnsomt, det handler også om rettferdighet. Barna kan selv ikke velge hvilken familie de blir født inn i. Skal vi gi dem likere muligheter, må vi gi dem gode barnehager, avslutter Solli.

Publisert: