Rødt krever uavhengig gransking etter avsløringer om vindkraft i Rogaland

Rødt krever en uavhengig gransking av konfliktfylte vindkraftsaker. – Ren populisme, svarer olje- og energiminister Tina Bru (H).

Rødt-leder Bjørnar Moxnes (i midten i skinnjakke) besøkte i oktober den lokale aksjonslederen Marit Brevik for å sette seg inn i planene om Faurefjellet vindkraftverk i Bjerkreim. Mímir Kristjánsson, partiets toppkandidat i Rogaland, var også med på befaringen.
  • Geir Søndeland
    Geir Søndeland
    Journalist
Publisert: Publisert:

Aftenbladets gjennomgang av vindkraftfylket viste at i Rogaland kan:

  • ... staten overkjøre statens egen vaktbikkje.
  • ... vindturbiner vokse 66 prosent til 200 meters høyde til rop om ny konsekvensutredning.
  • ... det rettes påstander om serielovbrudd og «graverende» brudd på forskrifter uten at departementet lar seg rikke.
  • ... antallet turbiner trumfe turbinenes høyde.
  • ... utvidelser gis i løpet av få dager.
  • ... høringer skje «i ferietiden.»
  • ... godt synlige vindturbiner risikere å skjemme historisk grunn.
  • ... kan investorer bli søkkrike, mens arbeidere risikerer timelønn under 100 kroner.
Les også

Avslørt: Maktkamp, milliarder og grove anklager i vindkraftfylket Rogaland

Rødt-leder Bjørnar Moxnes og Mímir Kristjánsson, partiets toppkandidat i Rogaland, reagerer sterkt på funnene og bekymringer fylkeskommunen har sendt Stortinget.

Fylkeskommunen har anklaget Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Olje- og energidepartementet (OED) for lovbrudd og tvilsom omgang med regelverk, konsesjoner og konsekvensutredninger.

Rødt-duoen krever nå en uavhengig gransking av alle konfliktfylte planlagte og tillatte vindkraftverk.

– Vi har lenge hatt mistanke om det som nå blir avslørt, sier Kristjánsson.

– Mest mulig natur må reddes før flere uerstattelige områder går tapt, sier Moxnes.

– Jeg tok turen til Faurefjell fordi områdene på begge sider av fylkesgrensen mellom Rogaland og Agder er blant de tettest utbygde vindkraftområdene i Norge. I heiene her ser man vindturbiner uansett hvor man snur seg. Likevel har vindkraftselskapene enda flere utbyggingsplaner, attpåtil i kommunen med høyest tetthet av sauer, hubro og vindturbiner i hele Norge, Bjørnar Moxnes (midten). Marit Brevik var vertskap og guide også for Mímir Kristjánsson i Rødt i høst.

– Påstander uten hold

Olje- og energiministeren erkjenner at flere av de omtalte prosjektene i artikkelen til dels har blitt betydelig endret etter konsesjon ble gitt, og at gjeldende regelverk har gjort dette mulig.

Tina Bru tar likevel sterk avstand fra anklager om lovbrudd og saksbehandlingsfeil rettet mot OED og NVE. Hun vil skjerpe regimet, men avfeier krav om uavhengig gransking.

– Jeg er den første olje- og energiministeren som har foreslått innskjerpinger og innstramminger i regelverket for utbygging av vindkraft. Det var helt nødvendig. Men i motsetning til Kristjánsson og Moxnes er jeg opptatt av konkrete forbedringer og resultater, ikke løse slag i luften og påstander som er uten hold, svarer Bru.

Tina Bru (H) avbildet på et besøk hos Lyse i forbindelse med regjeringens foreslåtte statsbudsjett. Bak: Iselin Nybø (V).

– Norge er en rettsstat, og Stortinget kan ikke uten videre gjøre om på lovlig fattede vedtak, slik Rødt har foreslått. Det er mulig det er en slik praksis den kommunistiske ideologien til Rødt legger opp til, men jeg ønsker meg ikke et slikt samfunn, og det gjør heller ikke resten av Stortinget, sier hun.

Les også

Aftenbladet erfarer: Slik blir det nye vindkraft­regimet i Norge

OED, NVE og utbyggere har avvist påstander om lovbrudd, brutte forskrifter og at endringer utløser nye konsekvensutredningsrunder. NVE stiller krav om utredninger av alle vesentlige endringer i vindkraftsaker, ifølge Rune Flatby, direktør i konsesjonsavdelingen, i NVE.

– Anklagene fra kommuner, fylkeskommune og Fylkesmannen bekrefter behovet for en uavhengig gransking. Mens granskingen pågår, må byggearbeider stoppes eller settes på vent, sier Kristjánsson.

Moxnes mener funnene og beskyldningene er så alvorlige at alle har interesse av å få alt opp på bordet.

– I mange tilfeller er det gitt konsesjoner uten at bygging er i gang. Her er det mulig å gripe inn. Andre steder kan det være snakk om å be om erstatning for ødelagt natur, eller å gjøre endringer i selve utbyggingen for å begrense inngrepene, sier han.

– I 2011 sto Moxnes selv bak en plan for en fornybar fremtid der det ble understreket at det var nødvendig å bygge ut både land- og havbaserte vindmøller i Norge. Hadde Rødts plan blitt gjennomført, hadde vi hatt like mye vindkraft i Norge som vi har nå, sier Bru.

Vindkraftmotstander Marit Brevik avbildet med Faurefjell i Bjerkreim bakgrunnen.

Konfliktfylt

I oktober besøkte Klassekampen og Rødt-duoen den lokale aksjonslederen Marit Brevik som kjemper mot Faurefjellet vindkraftverk i Bjerkreim.

Konsesjonen tok utgangspunkt i 20 turbiner i 120,5 meters høyde, men i sommer godkjente NVE 12 vindturbiner på 200 meter hver. Frihetsgudinnen strekker seg 93 meter over bakken i New York.

Brevik, Fylkesmannen og fylkeskommunen mener endringer i prosjektet utløser ny konsekvensutredning.

Utbygger, Norsk Vind, avfeier dette med å vise til konsekvensanalysen på 185 sider fra i fjor. NVE og departementet fant dette fyllestgjørende og endringene i prosjektet tilstrekkelig utredet, ifølge Norsk Vind.

Sentrale myndigheter mener endringene er tilstrekkelig utredet og avfeier påstander om brudd på forskrifter og lovverk.

Kommunen sier nei, men utbygger gir ikke opp. Departementet har 15 klager til endelig behandling.

Bru understreker at alle vindkraftverk i Norge behandles etter forskrift om konsekvensutredninger, hjemlet i plan- og bygningsloven, som oppfyller EU-direktivene om konsekvensutredninger.

Hun påpeker at departementets gjennomgang av Vardafjellet, Gismarvik og Tysvær ikke fant saksbehandlingsfeil som ga grunnlag for å trekke tilbake konsesjonene.

NVE viser til flere rettssaker det siste året der domstoler har vurdert NVEs håndtering, inkludert utredning av endringer. Her ble det ikke funnet saksbehandlingsfeil av betydning, påpeker NVE.

Fra spesialtransport av vindturbin via Egersund sentrum til Tellenes i Sokndal i 2017.

Utfordret Erna Solberg

Moxnes nevnte Måkaknuten i Bjerkreim og Gismarvik i Tysvær da han utfordret Erna Solberg (H) i Stortinget på vindkraft i oktober.

I tre vedtak på en uke i 2017 søkte og fikk Norsk Vind anleggskonsesjon, 66 MW i effekt og deretter 99 MW, altså en økning på 50 prosent i effekt, for Måkaknuten vindkraftverk. Turbinhøyden steg fra 125 meter til rundt 200 meter uten ny konsekvensutredning.

Fylkeskommunen mener slike endringer utløser ny konsekvensutredning og høring. Fylkesrådmannen mener økt installert effekt ble ulovlig godkjent og at vedtaket dermed er ugyldig. OED har avvist anklager, og utbygger viser til at departementet har gitt nødvendige tillatelser. Økt effekt innebærer ikke konkrete virkninger bortsett fra for kraftnettet i området, ifølge NVE.

I Gismarvik vindkraftverk blir tre turbiner på 200 meter hver bygget på industriområdet Haugaland Næringspark. Opprinnelig var planen fem turbiner på 130,5 meter.

Tysvær kommune og fylkeskommunen støttet planene, men snudde. Også her krever en rekke aktører ny konsekvensutredning av endringer. Kommunen og fylkeskommunen er bekymret for at historiske områder på Avaldsnes vil bli negativt påvirket.

Utbygger avviser arealtap av natur og påpeker at avstand til bebyggelse er økt og at støybelastning er redusert.

OED avslo krav om ny konsekvensutredning og vedtok 5. oktober statlig plan tross kommunens protester. OED fant ikke feil eller mangler som gir grunn til å omgjøre vedtak for Gismarvik.

Dette var en del av svaret til Stortinget på vedtaket i juni om å gå gjennom konsesjoner og stanse vedtak i Norge dersom lovstridige feil eller mangler i konsesjonen ble påvist.

På generelt grunnlag svarte statsministeren til Moxnes at departementets gjennomgang ikke fant grunnlag for omgjøring i undersøkte saker.

– Bukken og havresekken

Rødt foreslo å stille utbygging av vindkraftverk med konsesjon i bero i inntil Stortinget hadde behandlet nytt konsesjonssystem. Forslaget fikk bare stemmen fra Moxnes.

– Vi fryktet at bestillingen i juni var en manøver for å imøtekomme den massive vindkraftmotstanden uten å ta opp kampen mot vindkraftindustrien. Gjennomgangen får ingen praktisk betydning. Det minner stygt om bukken som passer havresekken, sier Rødt-lederen.

Kristjánsson sier historiene nesten alltid er sammenfallende:

– Høyt tempo. Ukritisk ja-holdning. Tillatelser som varer i årevis. Store naturinngrep, veldig mange alvorlige feil og utredninger som ikke kommer på bordet. Dette vet Stortinget, men departementets undersøkelser er et spill for galleriet. Store endringer får ingen konsekvenser, sier Stavanger-politikeren.

– Følger Bru opp Stortingets vedtak?

– Nei, ikke intensjonene i vedtaket. Alle konsesjoner omfattes ikke, og departementet undersøker seg selv og sin egen etat. Det er oppsiktsvekkende. Da er det ikke så rart at det ikke blir noen konsekvenser, sier Kristjánsson.

– Er det ikke rettslig problematisk å stoppe tillatte utbygginger?

– Det kan det være, men det må være mulig å ta ned vindkraftverk bygget på feil premisser. Det må være mulig å si nei når planlagte turbiner på 120–130 meters høyde plutselig står der 200 meter høye.

– Kan vindparkene kjøpe seg ut av problemer?

– Det er bra hvis vindkraftbransjen vil betale mer skatt, men det løser ikke alle problemer. Det er vanskelig å sette en prislapp på urørt natur. Folk plages av støy. TV-signalene forsvinner. Bomiljø, turområder og økosystem blir ødelagt. Da må staten bruke sitt handlingsrom, sier Kristjánsson.

Tina Bru (H).

– Populisme

Bru sier at alle politiske partier i Norge, inkludert Rødt, har vært for mer vindkraft.

– Det er greit at Rødt nå har et annet synspunkt, men kravet om gransking er ren populisme. Jeg mener det er både uansvarlig og helt grunnløst å stille spørsmål ved integriteten til departementet og forvaltningen på denne måten. Vi har fulgt opp Stortingets vedtak fra juni på en svært grundig måte og gått inn i de mest kontroversielle sakene. Jeg gjentar også at flere av sakene har vært prøvd for retten uten at saksøkerne har fått medhold, svarer statsråden.

Kristjánsson svarer at Bru slenger om seg med «kommunisme» og «populisme» framfor å svare konkret på de mange feilene som for eksempel fylkeskommunen mener å ha funnet i gitte vindkraftkonsesjoner.

– Det er skuffende. Årsaken til at det stilles spørsmål ved integriteten til departementet og forvaltningen i disse sakene, er ikke kommunisme eller populisme, men at det gjentatte ganger blir gjort alvorlige regelbrudd, sier han.

Moxnes:

– Alle har vært for vindkraft, men Rødt ble første parti som i 2019 gikk mot all ny vindkraftutbygging på land. Bakgrunnen for det er naturraseringen som skjer. Det er synd at Tina Bru er mer opptatt av hva Rødt mente i 2011, enn hva vi og et stort flertall av folket mener i 2020, sier partilederen.

– En rekke feil er påvist. Lokalsamfunn opplever seg rettsløse. Hvis en konsesjon er gitt på feilaktig grunnlag, er det ikke urimelig at det granskes. Det kan være grunner til å oppheve konsesjoner, og det avdekkes, sier Moxnes.

NVE er forelagt Rødt-kritikken av Rødt, men har ikke noe å tilføye.

Les også

  1. Tidligere aksjonsleder melder seg ut

  2. Sunnmøre tingrett stanser ikke vindkraft på Haramsøya

  3. Nei til vindkraftverk i Faurefjell

  4. Havvind-leiar: – Me er eit nisselueland

Publisert:
  1. Vindkraft
  2. Mímir Kristjánsson
  3. Tina Bru
  4. Olje- og energidepartementet
  5. NVE

Mest lest akkurat nå

  1. Har du sett nordlys i kveld?

  2. To ganger fikk ekte­paret fra Jæren nei til å adoptere. Likevel dro de til Sør-Korea og hentet et barn

  3. 20 vil bli ny Kolumbus-sjef

  4. Frankrike kaller ambassadører hjem

  5. Lagmannsretten nekter å behandle drapsforsøkssak

  6. Fugler ved Breiavatnet ble matet med ukokt ris