De færreste i Stavanger og Sandnes tror bussveien påvirker egen bilbruk til jobb

Et mindretall i Stavanger og Sandnes tror bussveien vil påvirke egen bilbruk til jobb.

Publisert: Publisert:

Lokale og nasjonale politikere har gått inn for at eventuell vekst i persontransport skal tas med kollektivtransport, sykling og gåing. Dette målet kalles ofte nullvekstmålet. Bussveien får sammen med bompengeinnkreving en sentral rolle i å oppnå dette målet. Foto: Jon Ingemundsen

  • Geir Søndeland
    Journalist
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Det kommer fram i en meningsmåling Infact har gjort for Stavanger Aftenblad og Haugesunds Avis.

Infact spurte om den nye bussveien på Nord-Jæren vil påvirke din bilbruk til jobb.

Målingen ble tatt opp blant 1010 rogalendinger over 18 år i form av automatiske telefonintervjuer 16. mars i år.

Tross en viss grad av jobbpendling på kryss og tvers i Rogaland, er ikke svarene fra folk på Haugalandet, i Dalane, Ryfylke og flere jærkommuner de mest relevante.

Derfor kikker vi nå nærmere på svarene fra folk i Stavanger og Sandnes.

Les også

Statens tallknusere regnet på utdatert bussveipris

Les også

Diesel-løsning kan utsette bussvei-konseptet

Les også

Fylkestinget skroter trolleybuss på Nord-Jæren

Bussvei-effekten

I Stavanger svarer 40,6 prosent at de ikke kjører bil til jobb, mens 34,6 prosent svarer at bussveien får ingen påvirkning på egen bilbruk. Det antyder at bussveien ikke får en bil-effekt for tre av fire personer (75,2 prosent) i Stavanger.

Totalt svarer 17,8 prosent i Stavanger at bussveien vil påvirke egen bilbruk til jobb. Her svarer 4,7 prosent «sterk påvirkning», mens 13,1 prosent svarer «noe påvirkning». 7 prosent vet ikke.

I Sandnes er bildet nokså likt, men med sterkere påvirkning på bilbruken til jobb. Totalt svarer 18,4 prosent i Sandnes at bussveien vil påvirke egen bilbruk til arbeid i større eller mindre grad, men her er andelen som oppgir sterk påvirkning, oppe i 8,6 prosent, mot 9,8 prosents andel for noe påvirkning.

I Sandnes svarer 41,1 prosent at de ikke kjører bil til jobb, mens 36,2 prosent svarer at bilbruken til jobb vil være upåvirket av bussveien. Det antyder at bussveien ikke treffer 77,3 prosent i Sandnes.

Blant dem som oppgir å kjøre til jobb i Stavanger, oppgir 30 prosent at den nye bussveien vil ha sterk eller noe påvirke på bilbruken til jobb.
I Sandnes utgjør denne gruppen drøyt 31 prosent. Det antyder at bussveien kan endre reisevanene for bortimot hver tredje person i Stavanger og Sandnes som tar bil til jobb. (OBS! Denne måten å regne på ble lagt til i artikkelen 19. april som følge av et relevant og godt leserinnspill)

Se kart over bussveien her (ekstern lenke).

F.v. Anja Berggård Endresen (V), Solveig Ege Tengesdal (KrF) og Marianne Chesak (Ap) ønsker alle at flere velger kollektivtransport framover. Her fra 2015. Foto: Aasland, Jarle

– Dette motiverer oss

– Det høres ut som om det ligger et potensial i tallene. Dette motiverer oss bare til å stå på og få på plass det som skal gi en endring over tid på en annen måte enn vi klarer i dag, sier fylkesordfører Solveig Ege Tengesdal (KrF).

– Det er mange som oppgir at de velger noe annet enn bil til jobb i Stavanger og Sandnes, og det er et godt utgangspunkt, sier hun.

– Her er definitivt et potensial for at flere skal velge kollektivtransport til jobb, selv om det for en del ser ut til at bussveien ikke endrer reisemønster. Klart, har er man nok litt avventende til bussveien er på plass, sier Tengedal.

– Selv om vi har forenklet rutestrukturen og økt ruteproduksjonen, så får vi ikke tatt potensialet helt ut før vi får den framkommeligheten som bussveien legger opp til, sier hun.

– Samtidig er det slik at infrastrukturtiltak vil gjøre det mer attraktivt å velge bussen. Du kommer fram og kan planlegge i tråd med det.

– Svarene ville kanskje vært annerledes hvis spørsmålet hadde blitt stilt etter åpning?

– Ja, Jeg tror det blir en større bevissthet rundt dette etter hvert. Nye bomstasjoner er på plass fra neste høst av, og noen vil nok vente med å endre reisemønsteret til man er der. Vi håper jo likevel at folk gjør sine valg tidligere enn det, sier hun.

Les også

D-dag for bompengene: Bussvei og sykkelvei er «ulønnsomt»

Les også

Sa ja til ny bussvei uten å kjenne prisen på 167.000 meteren

Les også

Stortinget sa enstemmig ja til 25 milliarder i bompenger på Nord-Jæren

Staten tar halve regningen

Målingen avdekker ikke hvor mange som tror de vil bruke bussveien til jobb. Det er ikke spurt om hvordan den nye bomringen vil påvirke bilbruken.

Både bompenger og bussveien er blant verktøyene som brukes for å bidra til såkalt nullvekst i personbiltrafikken framover på Nord-Jæren.

Lokale og nasjonale politikere ønsker at trafikkveksten innen persontransport i stedet skal tas med kollektivtransport, sykling og gåing.

Derfor er det i ny Nasjonal transportplan (NTP) for 2018–2029 satt av 66,4 milliarder til tiltak i byområdene. Staten har nå forpliktet seg til å ta halve regningen for bussvei-investeringen.

Ifølge den ferske transportplanen er befolkningen på Nord-Jæren ventet å øke fra 244.000 i 2016 til 304.000 i 2040, en vekst på 60.000 eller nesten 25 prosent, ifølge SSBs hovedalternativ.

Da sier det seg selv at nullvekstmålet kan bli krevende å nå.

Les også

Stortinget sier ja til tidenes bompengefest på Nord-Jæren

Les også

Stanley Wirak (Ap) spår slutten for bompenger

Les også

Sjekk listen: Dette får Rogaland i Nasjonal transportplan (NTP)

Reisevaner på Nord-Jæren

Nye tall i år fra fylkeskommunen viser at Stavanger, Sandnes, Sola og fylkeskommunen innfridde forpliktelsen i belønningsavtalen med staten om nullvekst i personbiltrafikken i perioden 2013-2016.

Personbiltrafikken gikk ned fra 2012 til 2016 med 0,11 prosent, eller 1,1 tusendel. Nedgangen var større fra 2015 til 2016.

Det var også 0,1 prosent nedgang i totaltrafikken gjennom bomringen fra 2015 til i fjor.

Samtidig økte busstrafikken med 3,82 prosent fra 2012-2016, selv om veksten var svakere (2,35 prosent) fra 2015 til 2016.

Også tog vant terreng, med 6,9 prosent flere kunder på lokaltog de åtte første månedene i 2016, sammenlignet med samme periode i 2015.

Dette var en del av argumentene da Samferdselsdepartementet fikk beskjed i januar at målet om nullvekst på Nord-Jæren i 2012-2016 ble nådd og at "veksten i kollektivtrafikken er betydelig".

Imidlertid er det i sluttrapporten for 2016 ikke drøftet hvordan oljenedturen siden sommeren 2014 kan ha påvirket personbiltrafikken.

Det konstateres at Nord-Jæren og Jæren har vært i sterk vekst og nå opplever en betydelig nedgang i arbeidskraft.

«Dette krever en omstilling, og det er svært vanskelig å framskrive den videre
utviklingen. Det er også vanskelig å vurdere hvilke transportmessige konsekvenser denne utviklingen og sårbarheten vil medføre framover.»

Biltrafikken på Nord-Jæren har ifølge NTP økt med 1,3 prosent fra 2012 til 2015, men fra 2014 til 2015 ble den redusert med 1 prosent. Fra 2014 til 2015 ble antall kollektivreiser redusert med 0,8 prosent, selv om det var en liten økning i perioden 2012–2015 (1,4 prosent).

Reisevanedata fra 2014 viser at mens gjennomsnittlig bilfører-andel på Nord-Jæren (Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg) ligger på 57 prosent, ligger prosentandelen på 51 i Stavanger og 66 i Sandnes. Når også bilpassasjerer tas med, stiger bil-andelen henholdsvis til 64 prosent for Nord-Jæren, 57 prosent for Stavanger og 72 prosent for Sandnes.

Illustrasjon av bussveien på en 400 meter lang bru fra Jåttåvågen og opp til Hinnasvingene i Stavanger. Foto: Multiconsult

Bygger for bussvei og bybane

Busser som kjører i bussveien, skal ha full framkommelighet. Sammenhengende kollektivtraseer skal sikre punktlighet, høy kapasitet og legge grunnlag for forutsigbarhet i byutviklingen langs traseene.

Slik beskrives de fire bussvei-korridorene i den nylig vedtatte stortingsproposisjonen om Bypakke Nord-Jæren.

  1. Nord-sør-aksen av bussveien, fra Stavanger sentrum til Sandnes sentrum, inkludert en sidearm til Forus, er planlagt å stå ferdig i 2021. Hele korridoren forberedes for framtidig omlegging til bybane.
  2. Øst-vest-aksen går fra Stavanger sentrum til Risavika med sidearm til Kvernevik ring. Deler av traseen inngår i Transportkorridor vest. Hele korridoren er antatt ferdig i 2023 og forberedes for framtidig konvertering til bybane.
  3. Fra Sandnes sentrum-Vatnekrossen. Også denne forberedes for mulig omlegging til bybane. Korridoren planlegges ferdigstilt i 2023.
  4. Fra Forus via Sola sentrum til Stavanger lufthavn, Sola. Aktuelt med ny, tofelts bussvei på ubygde arealer. Det er ikke avklart tidspunkt for utbygging av denne korridoren.

Bussveien har en foreløpig prislapp på 7,2 milliarder kroner. Summen inkluderer ikke 3 milliarder for de delene av bussveien som utgjør en fellesstrekning med Transportkorridor vest (TKV).

Transportkorridoren fra Sola til Randaberg skal blant annet gi bedre kapasitet og framkommelighet for kollektivtrafikk og næringstrafikk. Det bygges ut firefelts vei, med ytterfelt reservert for tunge kjøretøy, på strekningene der TKV og bussveien ikke har felles trasé.

Der bussveien og TKV har felles trasé, skal det bygges firefelts vei, der to av feltene er reserverte for tunge kjøretøy og busser.

Bussveiprosjektet ruller og går. Eksempelvis startet arbeidene på fylkesvei 44 Vaulen i oktober 2015 og er antatt å stå ferdig høsten 2017. Gamleveien i Stavanger er antatt ferdig i september 2018 etter cirka to måneders forsinkelse. Langgata-Schweegaardsgate i Sandnes var i januar antatt ferdigstilt i april.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. – Liten risiko for medelevene

  2. Vasker du kjøkkenbenken før eller etter at du lager mat? Det har noe å si

  3. Trump tar kraftig innpå Biden

  4. Stavanger-lege dømt for bedrageri og underslag

  5. «Alle prestasjonene er hans egne, men vi har gjort det veldig lett for ham»

  6. Forbrukerrådet mistenker at Lyse driv prisjuks

  1. Nasjonal Transportplan
  2. Solveig Ege Tengesdal
  3. Kollektivtransport
  4. Nord-Jæren
  5. Bil