Mye må endres skal skolen favne alle, mener skoleforskere

Skoleforskere ved Universitetet i Stavanger er langt på vei enige med PPT-leder Bjørg Klokk i at skolen bare er tilpasset 60 prosent av elevene.

Publisert: Publisert:

Slett ikke alle trives så godt på skolen som Aksel Dolgeras (til venstre) og Viktor Vikstrøm som ble fotografert i forbindelse med at Nylund skole feiret 100-årsdag. Foto: Anders Minge

  • Margunn Ueland
    Journalist
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Skolen er for firkanta og gammaldags, framholdt Klokk i Aftenbladet på lørdag.

– Jeg vil gi Klokk mye rett i det, selv om jeg ikke vil tallfeste det nøyaktig til 60 prosent. I videregående skole er det 30 prosent av elevene som ikke klarer å fullføre fem år etter de har startet, sier Bru. Han har forsket mye på motivasjon, skolevegring og frafall.

Skolen er bare tilpasset 60 prosent av elevene, mener Bjørg Klokk som har ledet PPT i Stavanger de siste 20 årene. Foto: Anders Minge

Ideal vs. virkelighet

Den andre forskeren Aftenbladet har snakket med er Elin Reikerås. Hun leder Stavangerprosjektet som har fulgt barn fra de er to til ti år. Hun mener det er for stort sprik mellom alle-skal-med-idealet politikerne har vedtatt, og virkeligheten.

– Vi ser en enorm spredning i ferdigheter, den kan være på fire år i 1. klasse. Skolen har ett opplegg som skal passe alle. Men det er sjelden at det passer alle. Politikerne har bestemt at alle skal få gå sammen i skolen, uansett funksjonsnivå. Men det er en kjempeutfordring.

– Hva må gjøres? Svaret hittil har vært at lærerne må bli bedre og bedre på det som kalles tilpasset opplæring i klasserommet.

– Ideelt sett, ja. Men skal vi være realister, går det nok ikke for alle. For noen barn for eksempel, er det så mye støy og distraksjoner i et klasserom at de ikke er er i stand til å konsentrere seg og lære. Skal alle for enhver pris presses inn, er der en del elever som lider for det. Vi må tenke hva som er best for eleven. Vi må finne ordninger slik at de får lære og samtidig være en del av fellesskapet: Det kan være at de delvis er i vanlig klasse, delvis i spesialundervisning og at de er i vanlig klasse med ekstra lærer, sier Reikerås.

Førsteamanuensis Elin Reikerås ved Senter for Leseforskning på UiS. Foto: Ukjent

Motstridende krav

Hun mener lærerne har det tøffere enn noensinne:

– Det er uhyre krevende for lærerne som har 30 forskjellige elever, noen er «midt på treet», andre har autisme, dysleksi, ADHD, språkproblemer, noen er høyt begavet osv. De som jobber i skolen sier det er blitt tøffere de siste årene.

Reikerås mener det skyldes at det har skjedd to motstridende ting:

– Tidligere ble elevene tatt fortere ut av klassen til spesialundervisning. Nå skal lærerne håndtere nesten alle utfordringer i klasserommet. Samtidig har kompetansekravene blitt høyere, flere og mer detaljerte. Og det elevene skal lære er mer komplekst, og krever mer avanserte ferdigheter enn tidligere.

– Må endre lærerutdanningen

Reikerås er ikke uenig med PPT-leder Klokk i at både læreplaner, skolebygg, karaktersystem og lærerutdanningen må endres. Hun synes det er viktigst å begynne med det siste: Regjeringen har vært særlig opptatt av å heve lærernes kompetanse innen lesing, skriving og regning. Det framtidige lærere først og fremst trenger å kunne mer om, mener forskeren, er hvordan de skal undervise de rundt 40 prosentene som ikke er gjennomsnittselever:

En lærer kan ikke lenger lage et opplegg som passer alle. De må også kunne lage opplegg for de som ikke er «A-4» i alle fag. Jeg håper det blir veldig sentralt i alle fag ved lærerutdanningen.

– De må vite mer om hva vi gjør med elever som har ulike utfordringer. En lærer kan ikke lenger lage et opplegg som passer alle. De må også kunne lage opplegg for de som ikke er «A-4» i alle fag. Jeg håper det blir veldig sentralt i alle fag ved lærerutdanningen.

– Er digitale læremiddel løsningen?

– Noen tror det løser alle problemer, men det gjør det ikke. Det spørs hvordan det blir brukt. For noen er det en god ting, for andre står det i veien for læring, svarer Reikerås.

Derfor daler motivasjonen

Edvin Bru er professor i pedagogisk psykologi ved Læringsmiljøsenteret på UiS. Foto: Fredrik Refvem

– Motivasjonen blant elevene synker jevnt og trutt etter fjerde klasse, forteller Bru som jobber ved Læringsmiljøsenteret på UiS.

Han trekker fram tre forklaringer:

Både regjeringen og politikere i Stavanger mener det er et «gutteproblem» i skolen. -Det har liksom blitt sånn at jentene er de som skal være flinke. At guttene ikke er så flinke, gjør liksom ikke så mye fordi de er gutter, sa Elise Haaland (i grå genser) da Aftenbladet besøkte Tastaveden skole i forrige uke. Foto: Aasland, Jarle

Den ene er at skolen blir mer prestasjonsorientert fra mellomtrinnet av. De første skoleårene er man opptatt av at det er den enkelte elevs innsats og utvikling som teller. Men etterhvert som elevene blir eldre, blir de mer klar over at også evner har betydning. Og når man får tester og karakterer, er det vanskelig å unngå at man sammenligner seg med andre. Da opplever noen seg som tapere, og da reduseres innsatsen. En del tenker at dette skyldes at jeg har dårlige evner, derfor er jeg ikke i stand til å lykkes. Når gutter taper i konkurransen, mister de motivasjonen lettere enn jenter.

– Og så begynner mange å gi opp?

– De gir nok mer eller mindre opp. De yter i alle fall ikke maksimal innsats. Det fører til at de lykkes dårligere, og en del faller ut i videregående.

Brus løsning: Skolen må ha større fokus på den enkeltes utvikling og innsats, og mindre på å sammenligne elever. Lærerne må hjelpe elevene til å forstå at hjernen er som en muskel, den kan utvikles. Hjernen må også ha trening, skal den bli bedre.

Skolen blir litt for mye oppbevaring, og fokuserer for mye på teori som elevene ikke ser anvendelsen av.

Den andre forklaringen på motivasjonsfallet er at skolen er for teoretisk og fjern for hverdagen. Teorifagene har fått større og større omfang. Mange av valgfagene som for mange var et «pustehull», har også forsvunnet.

Skolen må bli flinkere til å koble teori og praksis mener UiS-professor. På Vigrestad storskule arbeider halvparten av guttene på 8.-10. trinn med yrkesretta fag halve dagen tre dager i veka. I eget industrilokale hvor de produserer skikkelige ting. Her ser du elevene Jonas Sveinsvoll og Ingrid Linnea Herredsvela og lærer Robert Tønnessen. Foto: Anders Minge

Løsning: Tettere kobling til praksis.

Slik som de har gjort på Vigrestad storskule?

– Jeg kjenner ikke godt nok til hva de gjør der til å uttale meg bastant om det. Vi trenger en skole som ligger nærmere ungdommen sin virkelighet og som viser praksis i yrker de skal inn i, slik at de ser hensikten med skolen. Skolen blir litt for mye oppbevaring, og fokuserer for mye på teori som elevene ikke ser anvendelsen av. Mitt tips til lærerne er at hver gang du starter med et nytt emne, start med å fortelle hvorfor de skal lære dette og vis gode eksempler på det.

Den tredje forklaringen at «skolen har en type aktivitet som nok ikke tiltaler alle elever». Mer variasjon trengs. I likhet med Bjørg Klokk har Bru tro på at digitale læremidler vil gjøre det lettere for skolen å skape denne variasjonen.

Publisert:

Les også

  1. – Skulen er for firkanta og gammaldags

  2. Skolen passer bedre for jenter enn for gutter, innrømmer politikere

  3. Skolen er ikke tilpasset jenter – tvert om!

  4. Her lærer elevane å arbeida

  5. Skole: Hvorfor gjør de ikke som Vigrestad?

  6. Vi har ein klar filosofi om at alle elevar som ynskjer faget, skal få det

  7. Full digital dekning på ungdomsskolen i Stavanger

  8. – Det hjelper ikke å sette strøm på gammel pedagogikk

  9. Test, test, test, så blir du best, eller?

Mest lest akkurat nå

  1. Oppretter testsenter på flyplassen på Sola

  2. Flere tidligere toppolitikere kjemper om samme lederjobb i Stavanger

  3. Vgs-elever kan få utsatt skoledag for å unngå rush på kollektivtrafikken

  4. To til sykehus etter trafikkulykke på Buevegen

  5. DIREKTE: Følg Tromsø-Sandnes Ulf og chat med vår reporter

  6. Anders Opedal er rett mann til jobben som konsernsjef, men neste gang må Equinor-styret finne en kvinne

  1. Skole
  2. Vigrestad
  3. Skole og utdanning
  4. Universitetet i Stavanger (UiS)